MPEG
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
MPEG er forkortelsen for Moving Picture Experts Group og i dagligtale oppfattet som et videoformat og en standard for videokomprimering. MPEG er i utgangspunktet en arbeidsgruppe i ISO/IEC etablert for å utvikle standarder for video- og lyd-koding. Siden det første møtet i 1988 i Hannover, Tyskland, har MPEG vokst til å omfatte bortimot 350 medlemmer fra ulike industrier og universiteter. MPEGs offisielle navn er ISO/IEC JTC1/SC29 WG11. MPEG er også fellesbetegnelsen for standardene utviklet av arbeidsgruppen.
Fra Norge har forskeren Gisle Bjøntegaard bidratt, såvel som Karl Olav Lillevold, begge fra Televerkets forskningsinstitutt. Bjøntegaard gikk til Tandberg Telecom mens Lillevold gikk til Real Networks og stod bak deres Real8-format som var basert på H.264-formater.
DVD-filmer er lagret i MPEG-2-komprimert format, mens Blu-ray og HD DVD blir komprimert med VC-1, MPEG-2 eller H.264.
Formater
[rediger | rediger kilde]MPEG har definert en rekke videoformater med tilhørende lydformater, blant andre populære MP3.
MPEG-1
[rediger | rediger kilde]MPEG-1 ble standardisert på begynnelsen av 1990-tallet, og er stort sett utdatert nå ettersom bedre og mer effektive måter å behandle video på har kommet. Kvaliteten på en vanlig MPEG-1-film er omtrent som på en VHS-videokassett. MPEG-1-standarden inneholder også standarden på det svært populære lydformatet MP3; navnet står for "MPEG audio layer 3". MPEG-1 støtter kun progressiv video, dvs. at alle linjene i bildet tegnes opp sekvensielt. Dette i motsetning til interlaced video, der annenhver linje vises av gangen, men skjermen oppdateres dobbelt så fort. MPEG-1 brukes på video-CD-er., og kan spilles på de aller fleste datamaskiner uten spesielle kodeker eller filtre installert.
MPEG-2
[rediger | rediger kilde]Denne standarden brukes av DVD-filmer og SVCD-er (supervideocd) og av enkelte digitale TV-signaler.
MPEG-4
[rediger | rediger kilde]Dette er den nyeste standarden fra MPEG, og har blitt utviklet med tanke på fremtidens HD-medier, blant andre HDTV, Blu-ray og HD-DVD. MPEG-4-standarden består av mange deler (parts), de viktige er:
- MPEG-4 part 2: definerer en måte å komprimere video på (en kodek). Denne kalles ofte bare MPEG-4-kodeken. Vanlige kodeker som XviD og DivX er "tolkninger" av denne kodeken, hvor en spesiell del av spesifikasjonen er lagt vekt på.
- MPEG-4 part 3: Advanced Audio Coding (AAC); en standard for komprimering av lyd. Dette formatet brukes blant annet av Apple og iTunes-butikken som standard lydformat, med filendelsen .m4a (for MPEG-4 audio). iTunes selger også kopibeskyttet AAC med filendelsen .m4p, men denne beskyttelsen er ikke del av MPEG-standarden men snarere Apples egen modifikasjon av den. AAC-lyd er bedre enn MP3 ved at den gir bedre kvalitet fra mindre filstørrelse; likevel er MP3 det vanligste.
- MPEG-4 part 10: Advanced Video Coding (AVC): en annen måte å komprimere video på enn part 2. Kalles ofte H.264. Dette er et svært effektivt format, og kan gi svært gode resultater med relativt små filstørrelser. Den er rundt regnet dobbelt så effektiv som MPEG-2, dvs. at lik kvalitet kan oppnås ved halv bitrate. Både HD DVD og Blu-ray-formatene påkreves å støtte H.264/AVC-koding.
- MPEG-4 part 14: definerer et containerformat som har filendelsen .mp4. Dette er et svært effektivt format som ikke gir større filstørrelse enn nødvendig; for eksempel vil en video med kodekene H.264/AVC for video og AAC for lyd, oppta mindre plass i en .mp4-fil enn i f.eks. en .avi-fil.
Norge har besluttet å bruke H.264/AVC-koding av TV-signalene på det digitale bakkenettet, i motsetning til de fleste andre land som har valgt å bruke MPEG-2. Bruk av H.264/AVC innebærer at man kan få plass til mange flere kanaler på båndbredden (f.eks. kabelen fra en kabeltv-leverandør) enn om man hadde brukt MPEG-2, som er standarden i dag.