Paul Preuß
| Paul Preuß | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. aug. 1886[1][2] Altaussee[3] | ||
| Død | 3. okt. 1913[1][2] (27 år) Mandlkogel | ||
| Beskjeftigelse | Fjellklatrer, klatrer, biolog | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Medlem av | Zoologisch-Botanische Gesellschaft (1909–)[4] | ||
Paul Preuß (1886–1913) var en østerriksk fjellklatrer.
Preuß formulerte flere grunnleggende prinsipper for friklatring og regnes i dag som disiplinens åndelige fader. Han unngikk selv enhver form for sikringsutstyr og andre hjelpemidler, selv nedfiring avviste han.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Preuß var sønn av en ungarsk pianolærer av jødisk avstamming. Han vokste opp i Wien og studerte biologi i München.[5] I 1911 tok han doktorgrad i plantefysiologi.[6]
Preuß var en av sin tids mest kjente fjellklatrere. I løpet av sitt korte liv foretok han mer enn 1 200 klatreturer, hvorav rundt 150 var førstebestigninger[5] og 300 var frisolo-bestigninger.[7]
Paul Preuß omkom på nordsida av Mandlkogel (Gosaukamm i Dachsteingebirge), bare 27 år gammel.[8]
Preußturm i Dolomittene er kalt opp etter Preuß, likeså Paul-Preuß-Straße i München og Preuß-Hütte i Rosengartengruppe.
Førstebestigninger
[rediger | rediger kilde]
Noen av Paul Preuß' ca 150 førstebestigninger:[9]
- Sandling, vestveggen
- Grohmannspitze, sydveggen
- Traweng, nordveggen
- Kleiner Litzner, sydvestegga og nordegga
- Großes Seehorn, nordøstveggen
- Großer Litzner, nordveggen
- Donnerkogel, nordvestegga
- Guglia di Brenta, østveggen
- Crozzon di Brenta, nordøstveggen
- Langkofel-Fünffingerspitze-Grohmannspitze-Sellajoch
- Delagoturm, sydkaminen
- Kleine Zinne
- Torre Preuss/Preußturm
- Trisselwand
- Hochwanner, nordegga
- Mitterkaiser, nordtoppen
- Aiguille Gamba
- Aiguille Joseph Croux, sydegga
- L´Innominata, sydøstegga
- Aiguille Savvie, sydøstegga
- Pointe Papillon, Hausgipfel
- Strichkogel, østveggen
- Wasserkartum, østveggen
- Däumling
- Große Bischofsmütze, sydveggen
- Gosauer Mandl
- Freyaturm, nordkanten
- Schafkogel, nordveggen
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Martin Grabner: Paul Preuß, Begründer des Freikletterns, derStandard.at, lest 23. oktober 2018 .
- (de) Peter Grimm: «Preuß, Paul.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 711 f. (digitalisering).
- R. Hösch: «Preuss Paul». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 8, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1983, ISBN 3-7001-0187-2, s. 271.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andi Dick: «Klettern auf den Spuren von Paul Preuß: Auf dem Weg des Tänzers.» I DAV Panorama. 6, 2010, s. 94-97 (pdf-fil)
- Reinhold Messner: Paul Preuß. Verlag J. Berg bei Bruckmann, München 1996, ISBN 3765428558
- Reinhold Messner: Freiklettern mit Paul Preuß. Verlag BLV Verlagsgesellschaft, 1986, ISBN 3405131286
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.biodiversitylibrary.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Auf dem Weg des Tänzers - Klettern auf den Spuren von Paul Preuß, Andi Dick i DAV Panorama desember 2010, Deutscher Alpenverein (pdf-fil)
- ^ Artikkel av Mirko Weber: «Was sucht der Jude auf den Bergen?» i Stuttgarter Zeitung 13. mai 2009
- ^ Paul Preuß, Begründer des Freikletterns Arkivert 31. juli 2010 hos Wayback Machine., biografi av Martin Grabner på bergsteigen.at
- ^ Paul Preuß på historisches-alpenarchiv.org
- ^ R. Hösch: Preuss Paul, ÖBL