Calypso

Calypso er en musikk- og danseform som stammer fra øystaten Trinidad og Tobago i Karibia. De handlet ofte om begivenheter som beskrev øyenes sosiale og samfunnsmessige liv, samt sladder, ironi og satire. Man fortalte da historier som sjelden ble bekreftet av dem som sangene handlet om. Calypsoen ble særlig sunget i ukene før karnevalet. Dette skjedde i egne calypsotelt som nesten hadde karakter av revyer, hvor det ble gjort narr av fremstående personer.

Calypso er den største og mest utbredte sjangeren i et mangfoldig spekter av karibisk folke- og populærmusikk. Musikksjangeren har lange røtter, og de første calypsoene kan spores helt tilbake til 1700-tallets Trinidad. Musikken ble i hovedsak sunget av og for de afrikanske slavene som jobbet på de karibiske øyene.

Calypsomusikken, slik vi kjenner den, så dagens lys på 1800-tallet, og var i utgangspunktet en blanding av en rekke musikalske elementer. Inspirasjonene kom bl.a. fra det amerikanske fastlandets karnevalsmusikk, franske dixieland- og creole-tradisjoner, samt syngestilen «chantwell», som de afrikanske slavene brukte i stokkekamper og styrkeprøver. Slavene fra Trinidad adopterte etterhvert karnevalstradisjonene fra fransk creole-kultur med canboulay-trommer og maskeradeopptog, og de første «moderne» calypsomelodiene ble til. Musikkstilen utviklet seg side om side med andre samtidige stilarter som moderne jazz, blues, jamaicansk mento, haitisk kompa, cubansk son og vest-indisk highlife-musikk. Disse sjangrene tangerer hverandre stadig, og ofte er det kun det geografiske opphavsområdet i Karibia som gjør at de har forskjellige navn.

Verdens første offisielle calypsoinnspilling ble spilt inn på plate av Lovey's String Band i 1912 på en turné i New York City. Den neste kjente calypsoplaten er fra 1914. Denne gangen skjedde det på Trinidad, med den lokale sangeren Iron Duke. Etterhvert ble det spilt inn flere calypsoer i Trinidad-området, de aller fleste instrumentallåter. På grunn av knapp økonomi og vanskelige levekår etter 1. verdenskrig ble det ikke spilt inn flere calypsoplater før sent i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. Det var i disse mellomkrigsårene at calypsoformen med dertilhørende rytmisk oppbygging, tekstlig innhold og frasering fikk utvikle og stabilisere seg.

Etterhvert ble calypsoen en effektiv måte å spre nyheter og informasjon i Trinidad-området på. Politikere og andre offentlige profiler ble ofte debattert i sangene. Samfunnskommentarer og sladder ble også populære sangtemaer. Slavene hadde hverken ytringsfrihet eller stemmerett, og innholdet i flere av disse sangene var ofte så provoserende for de britiske styresmaktene at de iverksatte store sensuraksjoner. Til tross for streng sensur fortsatte calypsoen å flytte grenser med sin historiefortelling og samfunnsopplysning, og disse sangene ble ansett som habile informasjonkilder av de aller fleste øyboerne. Særlig populære var historiene om sex, fester, skandaler, ulykker, lokale helter og anti-helter, og akkurat som med dagens gangster-rap og hiphop lot den borgerlige befolkningen seg stadig sjokkere av det tekstlige innholdet. Mye oppmerksomhet og stor interesse for nye historier blandet med eggende rytmer og uovertruffen fortellerglede la nå grunnlaget for calypsoens kommende gullalder.

De første store calypsostjernene begynte å nå ut til et større og bredere publikum i slutten av 1930-årene. Artister som Roaring Lion, Lord Invader og Lord Kitchener var blant de første som begynte å gi ut plater og turnere utenfor øyriket. Og da The Andrew Sisters spilte inn Lord Invaders melodi Rum & Coca Cola i 1944 eskalerte populariteten, og calypsofeberen ble et etterhvert et verdensomspennende fenomen!

Calypsoen fikk sitt definitive populærkulturelle gjennombrudd i 1956 med låta «Banana Boat Song» fra Harry Belafontes plate Calypso. Platen ble den første i verden som solgte over en million eksemplarer. Calypso ble plutselig allemannseie. Innspillinger ble gjort av blues- og jazzartister som Ray Charles, Louis Armstrong, Frank Holder og Ella Fitzgerald - og folkemusikere Burl Ives, Marty Robbins, The Kingston Trio og Brothers Four. Her i nord fikk vi etterhvert servert calypsoinspirerte plater av lokale artister som bl.a. Erik Bye, Arne Bendiksen, Per Asplin, Arve Opsahl, Olle Adolphson, Nina & Frederik, Evert Taube, Lill Babs m.fl.

Andre populære navn i etterkrigstiden har vært Mighty Sparrow, Calypso Rose, Lord Brynner, Jamaica Duke, Lord Invader, Mighty Chalkdust, Black Stalin, David Rudder, Lord Pretender, Mighty Terror, Jamaica Johnny, The Talbot Brothers og Lord Superior, som alle stammer fra Karibia.

I nyere tid ser vi også eksempler på at enkelte artister ivaretar og viderefører calypso-tradisjonen. Blant artister på 2000-tallet kan nevnes The Jolly Boys, Kurt Allen, Singing Sandra og norske Brødrene Löwenstierne.

Norge

Den norske gruppen Calypso Steel Band ble kjent i slutten av 1950-årene, og spilte blant annet på Jordal Amfi under Norges første rockekonkurranse.

Se også

• Kalypso, gresk sagnfigur fra antikken som har gitt opphav til betegnelsen

Eksterne lenker

•  (en) Calypso music – kategori av bilder, video eller lyd på Commons