Stevie Ray Vaughan
| Stevie Ray Vaughan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. okt. 1954[1][2][3] Dallas (Texas)[4] | ||
| Død | 27. aug. 1990[1][2][3] (35 år) East Troy (Wisconsin) | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, sanger og låtskriver, komponist | ||
| Utdannet ved | Justin F. Kimball High School | ||
| Søsken | Jimmie Vaughan | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Laurel Land Memorial Park | ||
| Medlem av | Double Trouble Stevie Ray Vaughan & Double Trouble[5] | ||
| Utmerkelser | Grammy Award | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Blues, bluesrock, funk, rock[6] | ||
| Instrument | Gitar,[7] vokal[7] | ||
| Aktive år | 1965–1990 | ||
| Plateselskap | Epic Records | ||
| Nettsted | https://srvofficial.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Stephen «Stevie» Ray Vaughan (født 3. oktober 1954 i Dallas, død 27. august 1990 i East Troy i Wisconsin) var en amerikansk bluesmusiker som regnes blant tidenes største gitarister, til tross for at han fikk en aktiv karriere på bare sju år.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Vaughan regnet Jimi Hendrix som sin viktigste inspirasjonskilde, og påvirkningen kan spores i Vaughans stil, selv om han bygde videre og skapte sitt helt egne uttrykk.[8]
Vaughan spilte mesteparten av sin musikkarriere sammen med bandet «Double Trouble», hvor han også var vokalist og frontfigur. Blant hans mest kjente låter er «Tin Pan Alley», «Scuttle Buttin'», «Pride and Joy», «Mary Had a Little Lamb» og «Leave My Girl Alone», samt Hendrix-coverne «Little Wing» og «Voodoo Child (Slight Return)».
I 2000 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[9] og i 2011 rangerte magasinet Rolling Stone Stevie Ray Vaughan som nummer 12 på sin liste over tidenes 100 største gitarister,[10] mens han i 2003-versjonen av lista besatte sjuendeplasen.[11]
Vaughan spilte på en 1959/ 61 Fender Stratocaster. Denne gitaren ble kalt «Number One». Den har omvendt vibratoarm, tykke strenger (0,13–0,58 mm) og er en halv tone nedstemt.
Ved Vaughans første norgesbesøk i 1984 var det meningen at han også skulle spille i Tromsø 26. mars, men denne konserten ble avlyst da de ikke klarte å finne et egnet lokale.[12]
Det var også seriøse planer om å få Vaughan til Tromsø 1. juni 1986, men også denne gangen ble konserten avlyst da både Tromsøhallen og Skarphallen var opptatt den aktuelle datoen.[13]
Det var planlagt at Vaughan skulle spille flere steder i Norge høsten 1986, men de tre konsertene i Bergen (Oleana), Stavanger (De røde sjøhus) og Oslo (kjelleren på Chateau Neuf) ble avlyst på grunn av sykdom.[14]
Stevie Ray Vaughan omkom i en helikopterulykke 27. august 1990 etter å ha spilt en utendørskonsert i Alpine Valley, East Troy Wisconsin. På konserten delte Vaughan scene med Eric Clapton, Buddy Guy, Robert Cray og sin bror, Jimmie Vaughan. Årsak til ulykken var tett tåke og pilotens manglende erfaring med instrumentflygning.[15] Alle ombord i helikopteret omkom, deriblant tre fra Eric Claptons hjelpemannskap.
Stevie Ray Vaughans opptredener i Norge
[rediger | rediger kilde]- 22. mars 1984 Club 7 i Oslo
- 23. mars 1984 Vossajazz
- 24. mars 1984 Hulen i Bergen
- 25. mars 1984 Skansen i Trondheim
- 8. juli 1985 Circus i Oslo
- 9. juli 1985 Oleana i Bergen
- 29. juni 1988 Circus i Oslo
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Texas Flood (1983)
- Couldn't Stand the Weather (1984)
- Soul to Soul (1985)
- Live Alive (livealbum) (1986)
- In Step (1989)
- The Sky Is Crying (1991, posthumt, tidligere uutgitt materiale
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 1060, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p28hbf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139007780, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 25. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1942, Wikidata Q99181182
- ^ Stevie Ray Vaughan: Hendrix' White Knight, intervju fra 1984, guitarworld.com
- ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 2000[død lenke] (besøkt 27. august 2012)
- ^ 100 Greatest Guitarists: David Fricke's Picks Arkivert 26. august 2011 hos Wayback Machine. Rolling Stone – 100 greatest guitarists of all time fra 2003
- ^ 100 Greatest Guitarists Arkivert 14. mars 2008 hos Wayback Machine., Rolling Stone 23. november 2011
- ^ «Konsertkalenderen februar og mars 1984». Bilag til Arbeiderbladet. 28.02.1984 – via nb.no.
- ^ «Gitar-ess til Tromsø». Avisen Tromsø. 06.03.1986 – via nb.no.
- ^ «Stevie Ray Vaughan Biography». Bio. Besøkt 21. november 2015.
- ^ Everitt, Rich (september 2004). Falling stars: air crashes that filled rock and roll heaven. Atlanta: Harbor House. s. 132. ISBN 978-1-891799-04-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Stevie Ray Vaughan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stevie Ray Vaughan på Internet Movie Database
- (en) Stevie Ray Vaughan hos The Movie Database
- (en) Stevie Ray Vaughan på Apple Music
- (en) Stevie Ray Vaughan på Discogs
- (en) Stevie Ray Vaughan på MusicBrainz
- (en) Stevie Ray Vaughan på Spotify
- (en) Stevie Ray Vaughan på Songkick
- (en) Stevie Ray Vaughan på Songkick
- (en) Stevie Ray Vaughan på Last.fm
- (en) Stevie Ray Vaughan på Genius — sangtekster
- (en) Stevie Ray Vaughan på AllMusic
- Stevie Ray Vaughan på Facebook
- Stevie Ray Vaughan på Myspace
- (no) Bluesportalens SRV nettside[død lenke]
- (en) Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarist of All Time Arkivert 5. juli 2007 hos Wayback Machine.
- (en) Stevie Ray Vaughan biografi og annet