Mynt og kron
Å slå mynt og kron er en gammel betegnelse på en avgjørelsesmetode i tilfeller der man har valget mellom to alternativer som fremstår som likeverdige.
Pengestykker har tradisjonelt en side der verdien er oppgitt (revers), denne kalles «mynt». På motsatt side var der enten portrett eller segl til det «kronede hode» som står som garantist for mynten (advers), altså «kron»(e). Unntak er den norske 1 kronemynten[1]. Der reversen som oftest blir referert til som "kronen" av allmenheten.
Selv om begge sider av pengestykket har lik mulighet for å lande øverst, er det først ved å slå mynt og kron svært mange ganger, at en vil få et tilnærmet likt antall for begge alternativer. I mellomtiden tilsier sannsynligheten at en kan ha slått samme mange ganger etter hverandre. Amerikanske statistikere hevder derimot at det ikke tilfeldig hvilken side mynten havner på.[2]
Mynt og kron brukes fremdeles til å bestemme hvilket lag som skal ta avspark i en fotballkamp. Mynten kastes eller knipses opp i luften, slik at den snurrer. Siden begge sider av en mynt er tilnærmet like tunge, overlater en dermed til tilfeldighetene hvilken side som lander opp. Det må alltid avtales på forhånd hvilket alternativ som knyttes til hver side.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «1-kronemynten». www.norges-bank.no (på norsk). Besøkt 3. oktober 2022.
- ^ Dagbladet – Mynt og kron ikke tilfeldig