Mohawkene

Tegning av den kjente mohawkhøvdingen Joseph Brant.

Øvre del av delstaten New York med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca. 1650

Mohawkene (Kanienkeh eller Kanienkehaka som betyr «flintfolket») er et innfødt folkeslag i Nord-Amerika som lever rundt Ontariosjøen og St. Lawrence-elva i det som nå er Canada og USA. Deres opprinnelige hjemland strekker seg fra sør for Mohawk-elva, øst til Green Mountains ved Vermont, vest til grensa til Oneida-nasjonen og nord til St. Lawrence-elva.

Språk

Mohawkenes språk tilhører den irokesiske språkfamilien.

Historie

Mohawkene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen dannet irokeserføderasjonen, eller haudenosaunee, i 1642. Etter etableringen av irokeserføderasjonen ble mohawkene kjent som «vokterne av den østlige dør», en betegnelse som henspilte på at det var deres ansvar å verne føderasjonen mot invasjoner fra øst.

Mohawkene var den østligste av stammene i føderasjonen. Geografisk var deres hjemland hovedsakelig i den delen av USA som i dag utgjør delstaten New York, men med utbredelse dels inn i Canada og dels inn i den amerikanske delstaten Vermont.

Fra 1710 og frem til avslutningen av den amerikanske uavhengighetskrig var de allierte med England – først mot franskmennene, senere mot amerikanerne. I 1783 flyktet de fra staten New York og inn i Canada.

I dag

Mohawkene teller i dag (2008) om lag 35 000 personer. Mange bor på det amerikanske indianerreservatet St. Regis Mohawk (på grensen mellom New York og Canada) eller de kanadiske reservatene Akwesasne, Kahnawake, Kanesatake, Tyendinega og Six Nations. I 1969/1970 og 1990 kom det under Oka-krisen til væpnede sammenstøt mellom mohawker og kanadiske styresmakter.

Kilder

• Iroquois Population in 1995

Eksterne lenker

• (en) Mohawk tribe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons