Sabbat (jødisk)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
I jødedommen er sabbat det viktigste rituale å overholde. Dapet er hellig for en jødisk familie. Husmoren har avgjørende betydning for å ivareta jødiske skikker. Etter tradisjonen slutter sabbaten når tre stjerner viser seg på himmelen lørdag.
Etymologi
Sabbat kommer fra det hebraiske verbet «schabbath», som direkte oversatt betyr «å opphøre» eller «å sitte». Selv om ordet sabbat nesten universelt oversettes som «hvile» eller «hvileperiode», er en mer korrekt oversettelse «å opphøre», i den forstand at arbeidet opphører. Sabbaten er dagen da arbeidet opphører, og hvilen er dermed implisert, selv om det ikke er en nødvendig følge av selve ordet. For eksempel, det hebraiske ordet for «å streike», shevita, kommer fra roten av det samme ordet som schabbath, og har den samme betydningen, nemlig at arbeiderne opphører å arbeide. I denne forstanden er handlingen aktiv heller enn passiv hvile.
Dette oppklarer også det ofte spurte spørsmålet om hvorfor Gud måtte «hvile» på den syvende dagen, som fortalt i Første Mosebok. Når ordet oversettes som «å opphøre», slik at Gud opphørte å arbeide i stedet for å hvile, er det mer i tråd med tanken på en allmektig Gud som ikke trenger «hvile».
Sabbat blir også praktisert av Syvendedagsadventister og Den norske unitarkirke.
Ritualene
Shabbaten starter fredag kveld ved at kvinnene i huset tenner to lys og velsigner shabbaten velkommen, etterfulgt av en gudstjeneste i synagogen. Etter gudstjenesten blir det holdt et måltid, som innledes med Kiddush; velsignelsen over vinen og brødet. Man synger også gjerne spesielle shabbatsanger rundt måltidet.
Lørdag morgen går man til synagogen igjen, hvor Torarullene tas ut av Tora-skapet og et avsnitt fra Toraen blir lest. I mange menigheter holder rabbineren en tale som er tilknyttet til ukens avsnitt.
Shabbaten avsluttes med kort seremoni kalt Havdalah, som markerer at shabbaten er over og at hverdagen nå kan begynne igjen. Under Havdalah velsigner man lys, vin og krydder.
Historie
I Første Mosebok leser man at Gud skapte verden på seks dager, og hvilte på den syvende. Det sies at Gud skapte «hvile» på den syvende dagen. I jødisk kalender så er lørdag den syvende dagen i uken, og søndag blir da den første ukedagen.
Ifølge jødedommen skal Gud ha tatt israelitterne ut av Egypt i år 2248, og lærte dem om sabbat; at man skal jobbe i seks dager også hvile på den syvende. Shabbat er også en av de 10 bud som Gud ga på Sinai fjellet etter utgangen av Egypt. Så, Sabbat minner oss både om Guds skapelse av verden og Guds inngrep i verdensforhold når han tok sin nasjon ut av slaveri.
Toraen snakker veldig kort om overholdelsen av sabbat, og forteller oss ingen arbeid blir gjort og ingen brann blir tent. Men rabbinsk tradisjon kombinerte med forsiktig studier av Torahens tekster, har kommet frem til regler og informasjon om sabbaten. Dette er skrevet ned i Talmuds tekster.