36 boys: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
{{Commons category}} |
{{Commons category}} |
||
{{ukategorisert}} |
|||
[[Kategori:Bander i Tyskland]] |
[[Kategori:Bander i Tyskland]] |
||
Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 16:36
| 36 Boys | |
|---|---|
 | |
| Sted: | Berlin-Kreuzberg, Tyskland |
| Aktive år: | 1987-1994 |
| Territorium: | Tyskland/England |
| Etniske grupper: | mest Tysk-tyrkere |
| Medlemmer: | 300-400 |
| Kriminelle aktiviteter: | Narkotikahandel, røveri, afpresning, brandstiftelse, indbrud, happy slapping og vandalisme |
| Allierte: | Autonome |
| Rivaler: | Black Panthers, nazister, skinheads, Warriors |
36 Boys var en bande, som primært bestod av tyrkiske indvandrere fra Berlin-Kreuzberg.
Banden var aktiv fra sluten av 1980 årene frem til midten av 1990 årene. Utover tyrkere var det også andre nasjonaliter blant bandens 300–400 medlemmer.[1] Banden hadde sitt virke fra området omkring Kottbusser Tor til boligområdene mellom Naunynstraße og Waldemarstraße, samt over til Görlitzer Bahnhof. Bandens graffiti bredte seg over hele Berlin. I Kreuzberg begynte de å utvide bandens territorie.[2] Banden tok navn etter det tidligere berlin-baserte postdistrikt Südost 36 eller SO 36.[3] Ideen til bandens navn kom fra Attila Murat Aydın, grunnleggeren av Berlin-rapscenen.[4]
36 Boys var allerede med 36 Juniors, som var kjent for å være mere voldelige.[4] I begynnelsen av 1990 årene slåss banden mot Nazister og Skinheads om territorie i Jungfernheide-parken.[5] Andre rivaliserende bander var Warriors fra Schlesisches Tor og Black Panthers fra Wedding. Under mai-urolighetene i Kreuzberg (1987) sluttet banden seg til de autonome, men alliansen var kortvarig på grunn av bandens manglende politisk orientering.
I 2007 ansatte Berlins senat tidligere medlemmer av 36 Boys som gatemedarbeidere i Kreuzberg for å hjælpe med å forebygge ungdomskriminalitet. Området omkring Naunynstraße, bandens tilholdssted ble dengang erklært for et no-go område av senatet.[6]
Efter opløsningen av banden gik de tidligere bandemedlemmer hver til sitt. Noen forble i de kriminelle miljøer, mens andre, for eksempel kokken Tim Raue (kåret av restaurant-guiden Gault-Millau), endte med en lovlydig karriere. Noen ble sosialarbeidere i lokale boligprojekter og ungdomscentre. Det tidligere medlem Sinan Tosun har åpnet en butik nær Kottbusser Tor, hvor han selger klær med 36 Boys merke.[1] Hans bror, den profesjonelle bokser Muzaffer Tosun, var også medlem av 36 Boys, like som rapperen Killa Hakan[7] og skuespilleren/filminstruktøren, Neco Çelik.
I tyske medier ble banden skildret som en prototypisk indvandrerbande.[8]
Referanser
- ^ a b Silja Ukena, "Du kannst dein Leben ändern", Der Spiegel, 20/2009, side. 162
- ^ Georg-Eckert-Institut für internationale Schulbuchforschung, "Scribo ergo sum: Graffiti"
- ^ Joachim Fahrun, "Kein Respekt mehr vor dem Leben", Berliner Morgenpost, 13. september, 2007
- ^ a b Plutonia Plarre, "Ich habe den Asphalt studiert", Die Tageszeitung, 1. december, 2006
- ^ "Jeder Deutsche ein Nazi", Spiegel-Serie über Jugend und Gewalt in der Bundesrepublik (II): Ausländer-Streetgangs, Der Spiegel, 47/1990, side. 157
- ^ Markus Deggerich, "Drei Engel für Kreuzberg", Der Spiegel 38/2007, side. 58
- ^ "Ich muß blöd gewesen sein", interview with Harkan Durmuş, Der Spiegel 16/1997, side. 88
- ^ Torsten Thissen, "Akute Bedrohungslage", Die Welt, 5. juli, 2007
Kilder
- Hakan Durmuş, Kruezberg City Mekanım, Kruezberg, Berlin 2010,
- Muci Tosun, Kreuzberg Masalı, Kruezberg, Berlin 2009, ISBN 3-88022-044-1
- Murat Güngör og Hannes Loh: Fear of a Kanak planet: HipHop zwischen Weltmusik und Nazi-Rap, Hannibal, Planegg 2002, ISBN 3-85445-210-1 (side 200)
- Klaus Farin og Eberhard Seidel-Pielen: Krieg in den Städten: Jugendgangs in Deutschland, Rotbuch, Berlin 1991, ISBN 3-88022-044-1
(en) 36 Boys – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
