Strandsitter: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Begrepet er kjent fra [[1600-tallet|1500-tallet]].<ref name=":1" /> Strandsitter-vesenet var særlig vanlig i fjordene på Vestlandet, ikke minst rundt [[Sognefjorden]]. På 1600-tallet brukes begrepet også om beboere som driver borgerlig [[næringsvirksomhet]], [[handel]] og [[håndverk]], i [[Urbanitet|urbane]] miljøer, for eksempel i [[ladested]]ene. I 1668 var for eksempel 22 personer oppført som strandsittere i [[Langesund]] i skattemanntallet for [[Bamble]]. I 1661 ble det nevnt en del strandsittere i Risør, Arendal og andre havner, og de var gjennomgående «noe mindre velstående enn borgerne».<ref name=":0" /> Strandsitterne var ofte småkårsfolk. Skattemanntallene gir godt grunnlag for å anslå antall byborgere, mens utviklingen i antall strandsittere fra 1600-tallet er mer usikkert.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = [[Kaare Svalastoga|Svalastoga, Kaare]] | utgivelsesår = 1943 | tittel = Byer i emning: Porsgrunn, Brevik og Langesund 1660-1740 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grøndahl & søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806180 | side = }} </ref> En [[Kilde (journalistikk)|kilde]] som bruker begrepet er ''Strandsittermanntallet'' fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]e fra om lag [[1665]]. Dette dokumentet gir en oversikt over beboere som driver [[borgerlig]] næring, uten å ha skaffet seg [[borgerbrev]]. |
Begrepet er kjent fra [[1600-tallet|1500-tallet]].<ref name=":1" /> Strandsitter-vesenet var særlig vanlig i fjordene på Vestlandet, ikke minst rundt [[Sognefjorden]]. På 1600-tallet brukes begrepet også om beboere som driver borgerlig [[næringsvirksomhet]], [[handel]] og [[håndverk]], i [[Urbanitet|urbane]] miljøer, for eksempel i [[ladested]]ene. I 1668 var for eksempel 22 personer oppført som strandsittere i [[Langesund]] i skattemanntallet for [[Bamble]]. I 1661 ble det nevnt en del strandsittere i Risør, Arendal og andre havner, og de var gjennomgående «noe mindre velstående enn borgerne».<ref name=":0" /> Strandsitterne var ofte småkårsfolk. Skattemanntallene gir godt grunnlag for å anslå antall byborgere, mens utviklingen i antall strandsittere fra 1600-tallet er mer usikkert.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = [[Kaare Svalastoga|Svalastoga, Kaare]] | utgivelsesår = 1943 | tittel = Byer i emning: Porsgrunn, Brevik og Langesund 1660-1740 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grøndahl & søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806180 | side = }} </ref> En [[Kilde (journalistikk)|kilde]] som bruker begrepet er ''Strandsittermanntallet'' fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]e fra om lag [[1665]]. Dette dokumentet gir en oversikt over beboere som driver [[borgerlig]] næring, uten å ha skaffet seg [[borgerbrev]]. |
||
I boken om [[Skjervhøy]] beskrives en strandsitter som en med særlig plikt til å varsle om fiendtlige skip, og som derfor var unntatt skatt. Med tiden utnyttet flere skattefriheten ved å bosette seg i strandkanten og kalle seg strandsittere. Myndighetene strammet inn og strandsitterne ble ført opp i skattemanntallet sammen med skippere og styrmenn. I Skjervøy omtales flere strandsittere tidlig på 1600-tallet, og det ble skilt mellom husmenn og strandsittere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fugelsøy, Maurits | utgivelsesår = 1974 | tittel = Skjervøy: et prestegjeld og et herred i Nord-Troms | utgivelsessted = | forlag = Skjervøy kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080508086 | side = }} </ref> |
|||
På [[Sørlandet]] bygde strandsitteren ofte huset helt i vannkanten med husets gavl vendt mot sjøen. Ofte er slike strandsitterhus de eldste på tettstedene langs sørlandskysten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamran, Ulf (1932-) | utgivelsesår = 1985 | tittel = I sørlandshuset: hus, interiør og inventar 1650-1910 | isbn = 8270030554 | isbn = 8270032360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301051 | side = }} </ref> |
På [[Sørlandet]] bygde strandsitteren ofte huset helt i vannkanten med husets gavl vendt mot sjøen. Ofte er slike strandsitterhus de eldste på tettstedene langs sørlandskysten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamran, Ulf (1932-) | utgivelsesår = 1985 | tittel = I sørlandshuset: hus, interiør og inventar 1650-1910 | isbn = 8270030554 | isbn = 8270032360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301051 | side = }} </ref> |
||
Sideversjonen fra 1. feb. 2017 kl. 21:14
Strandsitter brukes i historiske dokumenter om personer og hushold som ikke eier eller disponerer matrikulert jord. Begrepet brukes om folk som har hus på en tomt de ikke eier, og som tilhører en gård.[1] Strandsitteren var verken gårdbruker eller byborger, og hadde var opprinnelig trolig en nedlatende betegnelse.[2] Strandsitteren kan betale en årlig festeavgift for sin tomt, eller han kan ha en muntlig avtale om tillatelse til å benytte tomta.
Begrepet er kjent fra 1500-tallet.[2] Strandsitter-vesenet var særlig vanlig i fjordene på Vestlandet, ikke minst rundt Sognefjorden. På 1600-tallet brukes begrepet også om beboere som driver borgerlig næringsvirksomhet, handel og håndverk, i urbane miljøer, for eksempel i ladestedene. I 1668 var for eksempel 22 personer oppført som strandsittere i Langesund i skattemanntallet for Bamble. I 1661 ble det nevnt en del strandsittere i Risør, Arendal og andre havner, og de var gjennomgående «noe mindre velstående enn borgerne».[1] Strandsitterne var ofte småkårsfolk. Skattemanntallene gir godt grunnlag for å anslå antall byborgere, mens utviklingen i antall strandsittere fra 1600-tallet er mer usikkert.[2] En kilde som bruker begrepet er Strandsittermanntallet fra Bragernes og Strømsøe fra om lag 1665. Dette dokumentet gir en oversikt over beboere som driver borgerlig næring, uten å ha skaffet seg borgerbrev.
I boken om Skjervhøy beskrives en strandsitter som en med særlig plikt til å varsle om fiendtlige skip, og som derfor var unntatt skatt. Med tiden utnyttet flere skattefriheten ved å bosette seg i strandkanten og kalle seg strandsittere. Myndighetene strammet inn og strandsitterne ble ført opp i skattemanntallet sammen med skippere og styrmenn. I Skjervøy omtales flere strandsittere tidlig på 1600-tallet, og det ble skilt mellom husmenn og strandsittere.[3]
På Sørlandet bygde strandsitteren ofte huset helt i vannkanten med husets gavl vendt mot sjøen. Ofte er slike strandsitterhus de eldste på tettstedene langs sørlandskysten.[4]
På 18- og 1900-tallet brukes begrepet strandsitter omtrent synonymt med Husmann uten jord. En vanlig titulering i kystbygdene er strandsitter og fisker.[trenger referanse] I ladestedene fantes det strandsittere både arbeiderklasse og i lavere mellomklasse. På 1600-1700-tallet var skillet at strandsitteren eide hus, mens husmannen leide både hus og jord, selv om bruken ikke var helt konsekvent. I Porsgrunn på 1700-tall forekom det at strandsitteren betalte tomteleien i arbeid for jordeieren, mens på 1800-tallet var det vanlig med betaling i kontanter. I Porsgrunn, Brevik og Langesund var det ikke noe klart skille i økonomisk funksjon mellom byborgere og strandsittere (de bodde om hverandre og drev omtrent med det samme), selv om det var et juridisk skille.[2]
Begrepet strandsitter er ikke begrenset til kystområdene. Også i kilder fra innlandsbygdene brukes begrepet.[trenger referanse] Strandsitterne drev ofte handel, skipsfart, fiske eller annet knyttet til sjøen.[5]
Litteratur
Referanser
- ^ a b Schilbred, C.S. (1976). Slekt og miljø: nøkkel til slektsforskning : veiledning for begynnere :... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid. Oslo: Schibsted. s. 76. ISBN 8251605555.
- ^ a b c d Svalastoga, Kaare (1943). Byer i emning: Porsgrunn, Brevik og Langesund 1660-1740. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & søn.
- ^ Fugelsøy, Maurits (1974). Skjervøy: et prestegjeld og et herred i Nord-Troms. Skjervøy kommune.
- ^ Hamran, Ulf (1932-) (1985). I sørlandshuset: hus, interiør og inventar 1650-1910. Oslo: Huitfeldt. ISBN 8270032360.
- ^ Holst, Ola (1996). Strandsittere i Asker i det 19de århundre. [Vettre]: [O. Holst].