Gianfranco Fini: Forskjell mellom sideversjoner
Fjerner kildeløsmal |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
[[Fil:Gianfranco Fini.jpg|thumb|Gianfranco Fini]]'''Gianfranco Fini''' (født [[3. januar]] [[1952]] i [[Bologna]] i [[Italia]]) er en italiensk politiker og tidligere [[utenriksminister]] i [[Silvio Berlusconi]]s koalisjonsregjering III (2004–2006) og visepremierminister i koalisjonsregjering II (2001–2006). Siden den 30. april 2008 har Fini vært leder for [[Camera dei Deputati]]. |
[[Fil:Gianfranco Fini.jpg|thumb|Gianfranco Fini]]'''Gianfranco Fini''' (født [[3. januar]] [[1952]] i [[Bologna]] i [[Italia]]) er en italiensk politiker og tidligere [[utenriksminister]] i [[Silvio Berlusconi]]s koalisjonsregjering III (2004–2006) og visepremierminister i koalisjonsregjering II (2001–2006). Siden den 30. april 2008 har Fini vært leder for [[Camera dei Deputati]]. |
||
Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 22:08
Gianfranco Fini (født 3. januar 1952 i Bologna i Italia) er en italiensk politiker og tidligere utenriksminister i Silvio Berlusconis koalisjonsregjering III (2004–2006) og visepremierminister i koalisjonsregjering II (2001–2006). Siden den 30. april 2008 har Fini vært leder for Camera dei Deputati.
Fini var tidigere partileder for Alleanza Nazionale (1993–2008), et parti som da Fini tok over som partiledere het Movimento Sociale Italiano og var postfascistisk. Under Finis ledelse byttet man navn och antok i samband med dette ett dokument som erklærte at man «nå skulle bygge det største liberale massepartiet i Italias historiae». Fini har ved flere anledninger villet distansere seg fra partiets tidigere idéarv. Da han i november 2003 stemplet fascism esom absolutt ondskap forlot blant andre Alessandra Mussolini, barnebarn til diktatoren, partiet. Fini sies å ha forandret nyfascismen «fra svartskjorter til oxfordskjorter». AN gikk 2008 i sammen med Forza Italia og en rekke mindre partier og dannet Il Popolo della Libertà som nå er regjeringsparti i Italia og ledes av Silvio Berlusconi.
Fini har havnet i hardt vær flere ganger, blant annet da han i samband med 70-årsdagen av Mussolinis marsj mot Rom i 1922 ble fotografert med armen utstrakt i klassisk fascisthilsen. Han forklarte senere dette med at han bare «hilset på en venn».[1]
Fini var i 1993 kandidat som borgemester i Roma, men tapte mot Francesco Rutelli[1].
Etter å ha kommet i konflikt med Berlusconi brøt Fini med Il Popolo della Libertà og dannet 30. juni 2010 parlamentsgruppen "Futuro e libertà per l'Italia" (Framtid og frihet for Italia).