Ormeslanger er en avvikende gruppe av slanger. De er små og tynne med et gravende levevis, og lever stort sett av insekter. Ormeslangene eter regelmessig, i motsetning til andre slanger som sluker et stort bytte, og deretter går lenge uten mat

Ormeslanger
Leptotyphlops macrolepis
Nomenklatur
Scolecophidia
Cope, 1864
Populærnavn
ormeslanger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
GruppeSlanger
Økologi
Antall arter: ca. 370
Habitat: gravende
Utbredelse: de fleste varme strøk
Inndelt i

Skjellene er glatte, og i motsetning til de fleste andre slanger har de ikke store bukskjell. Hodet har samme diameter som kroppen, og den korte halen ender ofte i en pigg. Munnen sitter på undersiden av hodet, og øynene er reduserte. De har rester etter bekken, og har coronoidbein i underkjeven, men de fleste tennene og den venstre lungen er forsvunnet. Selv om de fleste har et butt hode, finnes det også arter med spisst hode, og arter med en krokformet snute. Hodet er utstyrt med føleorganer, som er synlig som små flekker på hodeskjellene.

De fleste ormeslanger er mindre enn 30 cm lange, og den minste av alle slanger, Leptotyphlops carlae (10 cm), tilhører gruppen. Den største arten er Rhinotyphlops schlegelii, som blir 100 cm lang. De fleste artene er spesialister på å ete maur og termitter, men noen tar større bytte, som meitemark. Skjellene er svært tykke, antakelig som beskyttelse mot angrep fra insekter. De har ikke gift, og er heller ikke i stand til å gape høyt nok til å bite mennesker.

Ormeslangene regnes som søstergruppen til alle andre slanger, Alethinophidia. Dette gjør dem interessante i forbindelse med teorier om slangenes opprinnelse. Noen hevder at ormeslangenes egenskaper er opprinnelige, og fantes hos stamfaren til alle slanger, mens andre hevder at de er en høyt spesialisert gruppe.

Denne gruppen omfatter tre familier. Ekte ormeslanger og falske ormeslanger har en vid utbredelse i varme strøk, mens primitive ormeslanger bare finnes i Amerika.

Eksterne lenker

rediger