Oppsigelse
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Et arbeidsforhold avsluttes som regel ved at enten arbeidsgiver eller arbeidstaker leverer en skriftlig oppsigelse, eksempelvis når arbeidstakeren bytter jobb. En oppsigelse i juridisk (arbeidsrettslig) forstand innebærer at arbeidsforholdet opphører etter en lovbestemt eller nærmere avtalt frist (oppsigelsesfrist). Oppsigelse er den primære rettslige måten å avslutte et arbeidsforhold på. Dette i motsetning til avskjed der arbeidsgiver bringer arbeidsforholdet til opphør med umiddelbar virkning grunnet alvorlige brudd på arbeidsavtalen[1], det som i dagligtale omtales som å «få sparken».
Arbeidstaker: For arbeidstakers oppsigelse stilles det ingen andre krav enn at den skal være skriftlig. Den bør imidlertid leveres enten personlig eller sendes rekommandert for å unngå uenighet/usikkerhet om og når oppsigelsen ble levert.
Arbeidsgiver: Arbeidsgivers oppsigelse stilles det flere krav til. Oppsigelsen skal være skriftlig og den skal leveres personlig eller sendes rekommandert til arbeidstaker. Oppsigelsen har ikke funnet sted før den er kommet fram. Tidspunktet kan ha betydning for oppsigelsestidens start og avslutning. I tillegg stilles det konkrete krav til innholdet i oppsigelsen.
For at arbeidsgiver skal kunne si opp en arbeidstaker, må det foreligge en saklig grunn. Oppsigelsen må være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det foreligger saklig grunn for oppsigelse[2].
Oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold kan for eksempel være begrunnet i manglende arbeidsprestasjoner, straffbare forhold, brudd på arbeidsplikten eller lojalitetsplikten.
Oppsigelsestid: Oppsigelsen får virkning etter utløpet av oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden regnes normalt i hele kalendermåneder med start den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Dersom ikke annet er skriftlig avtalt, er den gjensidige oppsigelsesfristen normalt 1 måned. Arbeidsmiljøloven inneholder dessuten regler om oppsigelsesfrister fra 2 til 6 måneder, avhengig av arbeidstakerens ansettelsestid og alder. I oppsigelsestiden har arbeidstaker arbeidsplikt og arbeidsgiver lønnsplikt, med mindre annet er avtalt.
Sykdom: Ved sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon og militærtjeneste har arbeidstakeren et særskilt oppsigelsesvern. Arbeidstakeren kan ikke, med visse unntak, sies opp av den grunn.
Uenighet: Dersom en arbeidstaker mener at oppsigelsen ikke er lovlig, kan vedkommende kreve forhandlinger og/eller gå til søksmål mot arbeidsgiver. Arbeidstaker har som hovedregel rett til å fortsette i stillingen så lenge tvisten varer.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Se arbeidsmiljøloven §15-14 om avskjed og kapittelet om opphør av arbeidsforhold. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62#KAPITTEL_15/ Besøkt 03.06.2015.
- ^ Dalvang, Kristoffer (12. november 2023). «Rettigheter ved oppsigelse». Advokatfirmaet Verito. Besøkt 12. februar 2024.