Wikipedia

Lofoten

øygruppe i Nordland
Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben Lofoten

Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelnorsk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.[1]

Lofoten
Reine i Moskenes
Geografi
Plasseringnord og vest i Vestfjorden
Areal 1 227 km²
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Posisjon
Kart
Lofoten
68°19′59″N 14°39′59″Ø
Lofoten på Commons
De forskjellige regionrådene i Nordland.
  Medlemmer av Lofotrådet (grønn i nord)

Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).

Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.

Natur og geografi

rediger
 
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.

Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.[4]

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.

Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.[5]

Klima

rediger
Klimadata for Lofoten
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 2 1 2 5 8 10 13 15 12 8 4 2 6,8
Normal min. temp. °C -2 -2 -2 1 6 8 11 12 8 5 1 -1 3,8
Nedbør (mm) 51 49 47 30 23 19 20 35 34 49 56 55


Kommuner

rediger

Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.

Nummer[6] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[7] Areal[8] Målform[9] Ordfører Parti
1856
 
Røst kommune
   Røst Røstlandet 460 10,13 Bokmål Elisabeth K. Mikalsen Andre
1857
 
Værøy kommune
   Værøy Sørland 683 18,64 Bokmål Susan Berg Kristiansen Andre
1859
 
Flakstad kommune
   Flakstad Ramberg 1 229 178,39 Nøytral Trond Kroken Senterpartiet
1860
 
Vestvågøy kommune
   Vestvågøy Leknes 11 619 424,63 Nøytral Anne Sand Senterpartiet
1865
 
Vågan kommune
   Vågan Svolvær 9 793 479,13 Nøytral Vidar Thom Benjaminsen Høyre
1874
 
Moskenes kommune
   Moskenes Reine 954 118,61 Nøytral Lillian Rasmussen LL

Kommuneinndelingshistorikk

rediger
 
Gimsøystraumen, 2009
  • 1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy.
  • 1856: Gimsøy utskilles fra Vågan.
  • 1915: Moskenes utskilles fra Flakstad.
  • 1918: Svolvær utskilles fra Vågan.
  • 1919: Hol utskilles fra Buksnes.
  • 1927: Valberg utskilles fra Borge.
  • 1928: Røst utskilles fra Værøy.[10]
  • 1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune.
  • 1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.

Administrative inndelinger

rediger

Befolkningsutvikling

rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[11]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Flakstad 269 489 736 1 625 2 181 1 541
Moskenes 228 416 626 1 382 1 855 1 292
Røst 121 161 148 511 777 652
Vestvågøy 1 902 2 385 4 233 10 101 13 036 10 685
Værøy 154 204 188 649 1 175 768
Vågan 354 1 530 2 689 6 270 10 675 9 104
Lofoten 3 028 5 185 8 620 20 538 29 699 24 042

Tettsteder

rediger

Tettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[12]

Byer

rediger

Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000.[trenger referanse] Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. [trenger referanse]

Politikk

rediger

Stortingsvalgene 1906-1918

rediger

Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[14][15]

Valgresultat

rediger
Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[16] 702 37,5% 925 44,5% 463
257(Saml og L) 		38,4% 530
  		25,5%
 
353
83 		23,3% 604
  		29,0%
 
1909[17] 953 38,4% 1 773 52,4% 772(FV og H)
227(FV)
88(H) 		43,8% 1 581
 
  		46,7%
 
  		125 5,0%
213 8,6%
1912[18] 2 439 72,7% 425(FV)415(H og FV) 25,0% 67 2,0%
1915[19] 1 996 65,0% 726(FV og H) 23,6% 340 11,1%
1918[20] 2 002 60,9% 648(FV) 19,7% 568 17,3%
62 1,9%

Stortingsrepresentanter

rediger
Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Sorenskriver Christian Fredrik Nergaard Havig, Vaagan Venstre Fisker og herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge
1910–1912 Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Foged Jonas Pedersen, Vaagan
1913–1915 Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Politimester Jonas Pedersen, Vaagan
1916–1918 Gårdbruker Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes
1919–1921 Fyrvokter Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes

Kultur og idrett

rediger

Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.

LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.

Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.

De mest kjente musikerne fra Lofoten er Sondre Justad, Kari Bremnes, Dag Kajander og Jack Berntsen.

I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.

Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.

Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.

Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.

Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.[21]

Næringsveier

rediger

Utdypende artikkel: Lofotfisket

Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ (no) «Lofoten» i Store norske leksikon
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  4. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  5. ^ Arvid Sveli (1990). Skogbruk i Nord-Norge : streiftog gjennom historien. Nord-Norges skogsmannsforbund. s. 129. ISBN 8290349114. 
  6. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 16. januar 2008. 
  7. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  8. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  9. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  10. ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
  11. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  13. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  14. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  15. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  16. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  17. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Å gjøre, Lofoten, Sommer». booking.lofoten.info (på norsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2017. Besøkt 10. mars 2017. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lofoten&oldid=24689283»