Incroyables og merveilleuses

Les incroyables (uttales omtent le ængkroajabl, fransk for «de utrolige») og deres kvinnelige motstykker les merveilleuses (uttales le mervejøses, «de vidunderlige») var klengenavn for unge moteløver som tilhørte en subkultur i det franske direktoriet i 1790-årene.^[1] De ble kjent for en overdådig, nesten uflidd klesstil og for å forvrenge uttalen av visse konsonanter og stadig gjenta ordene c'est incroyable! («det er utrolig!»).

Tegning av en *incroyable* og en *merveilleuse*, franske motelapser som i 1790-årene etterliknet den nyklassisistiske draktstilen fra England.

Samtidig maleri av to *incroyables* i overdreven, fargerik direktoardrakt. De har blant annet rufsete hårfrisyre *a`l'orielle de chien* (i hundeøre-stil), store halsbind og kravatter, korte vester, jakker med store krager og slag samt trange knebukser. Den ene har kastorhatt, og støvler, den andre tosnutet hatt og lette sko.

Navnene på disse gruppene ble av og til uttalt incoyables og meveilleuses uten bokstaven «r». Dette ble gjort som en reaksjon mot de vanskelige årene etter den franske revolusjonen. Fordi så mange hadde lidd og mistet familie og venner i terroren som fulgte med de store samfunnsomveltningene da, var et av påfunnene å avskaffe «r», forbokstaven i ordet «revolusjon».

Klesstil

Les incroyables og les merveilleuses ble først og fremst lagt merke til i motebildet i Paris i direktoriet-tiden fra 1795 til 1799. Klesstilen deres regnes derfor som en ytterliggående variant av det som er blitt kalt direktoarstil (style directoire). Tilhengerne introduserte nye og utfordrende klesdrakter ved å overdrive motestrømningene fra England, også kalt à l'anglaise. Der hadde nyklassismen blant annet medført nye frisyrer og Werther-drakt og chemisekjole etter antikke forbilder. De franske draktene som karikerte denne stilen, ble laget av fargerike, ofte stripete tekstiler. I tillegg hadde både kvinner og menn rufsete frisyrer, kjempestore halsbind, hodeplagg og øreringer. Den etablerte direktoardrakten var preget av de samme moderne stilidealene, men på en mer dempet måte. De markerte overgangen til 1800-tallets empirestil med «nakenmote» for kvinnene og enklere klesdrakt for mennene.

I 1798 ble det for øvrig arrangert en utstilling av nye møbler og andre produkter fra Frankrike som viste påvirkningen fra antikkens former og naturlige letthet og forkjærligheten for luksus.

Tegning som viser endringen i fransk mote på femten år: Til venstre er paret kledt i incroyable-stil fra 1793, til høyre i hoffmote 1778. Eksemplene viser overgangen til 1800-tallets empirestil der blant annet kvinnedrakten smalnet etter antikke forbilder og pudderparykkene ble forkastet.
Tegningen Cafe des incroyables fra 1797 viser franske motelapser iført karikerte engelske drakter med høye tosnutede hatter, stripete vester og trange ridestøvler.
Louis-Léopold Boillys Point de Convention fra 1797 viser den ekstreme, men kortvarige klesstilen i Paris sist i 1790-årene. Gentlemannen med kastorhatt og fadermorder får støvlene pusset mens han snakker med en prostituert i nyklassisistisk «nakenmote».