Gerard Manley Hopkins
Gerard Manley Hopkins (født 8. juli 1844 i Stratford Langthorne ved London, død 8. juni 1889 i Dublin) var en engelsk lyriker og jesuittprest som er kjent for sine innovative eksperimenter med metrikk og talespråk-basert rytmikk (som han selv kalte Sprung rhythm) på en tid da den tradisjonelle verseform dominerte. Diktene hans er også kjente for et inderlig religiøst uttrykk. Han utgav intet av sin litterære prodiuksjon under sin levetid, slik at det var først posthumt at han ble oppdaget og anerkjent som en av de fremste viktorianske diktere.
Gerard Manley Hopkins | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juli 1844[1][2][3][4] London[5][6] Stratford (gate: The Grove)[7][4][8][9] | ||
Død | 8. juni 1889[1][2][3][4] (44 år) Dublin (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[10][4][9][5] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
Utdannet ved | Balliol College (1863–1867)[11] Highgate School (1854–1863)[11] St Beuno’s Ignatian Spirituality Centre (1874–1877)[12] | ||
Far | Manley Hopkins[12] | ||
Søsken | Arthur Hopkins[13] Everard Hopkins[13] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[14] | ||
Gravlagt | Glasnevin gravlund (1889–)[11][15][16] | ||
Liv og virke
redigerSlekten Hopkins tilhørte kom fra Wales, men han var født og oppvokst i London der faren grunnla et maritimt forsikringsselskap. Sinologen Lionel Charles Hopkins, kjent blant annet for å ha samlet seg en større samling kinesiske orakelben, var Gerard Manleys bror. Deres far var ved siden av sin forretningsvirksomhet selv en dikter. Blant farens verker er A Philosopher's Stone and Other Poems (1843), Pietas Metrica (1849), og Spicelegium Poeticum, A Gathering of Verses by Manley Hopkins (1892). Han anmeldte poesi for The Times og skrev en roman
Gerard M. Hopkins studerte ved Balliol College på University of Oxford og ble i studietiden tilhenger av Edward Bouverie Pusey og sluttet seg til Oxfordbevegelsen. I Oxford ble han venn med Robert Bridges, som fikk meget å se for Hopkins' utvikling som dikter.
Selv om Hopkins pleier å tilregnes de viktorianske diktere kan han egentlig ikke innordnes helt i noen skoleretning. Hopkins anses å være en forgjenger til eksperiment med rytmer innen poesien og er en av dem som benytter ubundne strofer, såkalt free verse.
Hopkins benytter ofte allitterasjoner og musikalske elementer i sin diktning og pleier å regnes til de absolutte pionerer innen moderne poesi. Innledningsradene i The Windhover er typiske for Hopkins' språkbruk:
- I caught this morning morning's minion, king-
- dom of daylight's dauphin, dapple-dáwn-drawn Falcon, in his riding
I 1866 fulgte han John Henry Newmans eksempel og konverterte til katolisismen. To år etter gikk han inn i jesuittordenen, som novise, og studerte teologi i Wales. Han ble presteviet i 1877.
I 1882 ble han lærer ved Mount St. Mary's College i Sheffield og ved Stoneyhurst College i Lancashire, senere professor i klassisk filologi ved University College Dublin.
Hopkins publiserte aldri sine dikt selv, men i 1918 - altså nesten tretti år etter hans død - ble det gitt ut et samleverk etter påtrykk av vennen Bridges. Blant de mest kjente diktene hans finner man The Wreck of the Deutschland (skrevet i 1876 etter at damperen «Deutschland» gikk på grunn i Themsenmunningen og led skipbrudd). Denne maritime ulykke kostet 157 mennesker livet, blant dem fem fransiskanernonner som måtte forlate Tyskland på grunn av de strenge antilkatolske lovene der - den såkalte Kulturkampf.
Ellers må særlig fremheves The Windhover og Pied Beauty.
Gerard Manley Hopkins døde av tyfoidfeber i Dublin den 6. august 1889. Hans siste ord skal ha vært: - I am so happy, so happy.
Verker i utvalg
rediger- The Wreck of the Deutschland (Online)
- God's Grandeur (Online)
- As Kingfishers Catch Fire (Online)
- Pied Beauty (Online)
- Carrion Comfort (Online)
- The Windhover. To Christ our Lord (Online)
- The Poems of Gerard Manley Hopkins, 4th Edition. Ed. by W. H. Gardner and N. H. MacKenzie. (Oxford University Press 1970).
- På dansk foreligger Tårnfalken. Ti sonetter af Gerard Manley Hopkins. Forord og oversettelse ved Niels Kjær. (Århus 2005).
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerard-Manley-Hopkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Catholic Encyclopedia, Catholic Encyclopedia-ID 16045b, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 144878, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Collective Catalog of Bibliographic Authorities of Chile, CCAB ID 000130474, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerard-Manley-Hopkins, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ hopkinspoetry.com, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lur Hiztegi Entziklopedikoa, Lur Encyclopedic Dictionary ID 02881/eu_h_2691/h2691, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004098, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 37565[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Victorian Web, victorianweb.org, besøkt 22. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 5858594, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 37565, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Tom Dunne, Gerard Manley Hopkins. A Comprehensive Bibliography (Oxford, 1969).
- Paddy Kitchen, Gerard Manley Hopkins (New York, 1979).
- Humphrey House and Graham Storey (red.), The Journals and Papers of Gerard Manley Hopkins (London & New York, 1959).
- Catherine Phillips (red.), Gerard Manley Hopkins. The Poems with Selections from the Letters and Journals (Oxford, 1986).
- The Poetical Works. Red. Norman H. MacKenzie (Oxford, 1990).
- R. K. R. Thornton (red.), All My Eyes See: The Visual World of Gerard Manley Hopkins (Sunderland, 1975).