Gaular
Gaular var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane. Den grenset i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Naustdal og Jølster til Sunnfjord kommune.
| Gaular Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Hestad kapell på Hestad mellom Sande og Viksdalen | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Sogn og Fjordane | ||||
| Innbyggernavn | Gaulværing | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Sande | ||||
| Areal | 581,82 km²[1] | ||||
| Befolkning | 2 942[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 5,06 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 1 137 | ||||
| Høyeste topp | Geitebotsfjellet (1359 moh.)[3] | ||||
 Gaular kommune 61°20′02″N 5°47′20″Ø | |||||
4. kvartal av 2014 hadde Gaular 2 960 innbyggere, som bodde fordelt utover mesteparten av kommunen, men særlig konsentrert rundt de tre befolkningssentrumene i kommunen, Sande, Bygstad og Vikja i Viksdalen. Det at Gaular er en utpreget landbrukskommune gjør at befolkningen bor relativt spredt. Det er derfor mange små bygder i kommunen, og tilsammen vil mesteparten av befolkningen bo utenfor de tre største bygdene.
Geografi/Natur
redigerGaular er kjennetegnet av et variert naturlandskap. Gaularvassdraget med alle sine fosser og stryk, innsjøer og brede elveløp, renner igjennom kommunen fra øst til vest. Rundt elven ligger grender og gårder, og et kupert fjellandskap. Siden landbruk er en så viktig næringsvei som det er i Gaular, preger dette landskapet i stor grad. Langs Gaula, hvor de fleste bor, er landskapet stort sett kulturlandskap. Det veksler mellom beitemark, jorder som blir brukt til å dyrke fôr til dyr og ett og annet plantefelt. Bebyggelsen er spredt, noe som gjør at kommunen fremstår «landlig», uten urbane områder.
Fjell
rediger
Kommunen har mange fjell, det høyeste er Geitebotsfjellet i Viksdalen, 1 359 moh.[3] De mest kjente fjellene i Gaular er Kvamshesten (eller Storehesten som den også blir kalt.) på 1 209 meter og fjellområdet Gaularfjell. Kvamshesten ligger i Bygstad, mens Gaularfjellet ligger i området som grenser mot Balestrand og Førde. Gaularfjellet er et mye brukt tur- og hytteområde. Et annet tur- og hytteområde er Langeland som ligger i fjellområdet mellom Sande og Førde. I dette fjellområdet ligger bygden Skilbrei, flyplassen Førde lufthavn Bringeland, og fjellet Kvamshesten.
Gaularvassdraget
redigerGaular er kjent for Gaularvassdraget, eller Gaula som hovedelven heter, med alle sine fosser, det er også mange større og mindre innsjøer i kommunen. De største er Haukedalsvatnet, Viksdalsvatnet og Hestadfjorden.
Fossene i Gaular er av varemerkene til kommunen. Kommunen markedsfører seg selv som «Fosselandet»[4] på grunn av de 28 fossene som er i kommunen. De mange, og ofte spektakulære, fossene har blitt gjort mer tilgjenglige for turister gjennom etableringen av den såkalte Fossestien, en 22 kilometer lang løype som går forbi 22 fosser. Det er mange kjente fossefall i elven, fra Kviteforklefossen på Gaularfjellet og Vallestadfossen i Råheimsdalen til Osfossen som er den siste fossen før elven renner ut i Dalsfjorden. I denne fossen finner man Norges eldste laksetrapp. Denne ble bygd i 1870.
- For en oversikt over de fleste fosser og innsjøer i Gaular, se Kategori:Fosser i Gaular og Kategori:Innsjøer i Gaular.
Bygder i Gaular
rediger
Kommunen kan deles i tre større krinser/bygder. Alle krinsene har sin hovedbygd, men befolkningen er spredd over et stort område i alle krinsene. I Bygstad fra Bjørvikstranda og Hestad på hver sin side av Dalsforden og opp til Skilbrei mot Førde. I Sande fra Lunde, nesten på Skilbrei, til Hestad ved Viksdalsvannet på den ene siden og forbi Årbergsdalen, mot Vadheim på den andre siden. I Viksdalen fra Hestad og opp på Gaularfjellet mot Balestrand i det sørlige dalføret, og mot Førde ved Haukedalsvatnet i det nordlige dalføret.
Viksdalen
redigerViksdalen ligger lengst øst og øverst i «Gaulardalføret». Sentrumsfunksjonene er i all hovedsak samlet i Vikja, bygden deles inn slik:
- Eldalsdalen – det sørlige dalføret mot Gaularfjellet
- Råheimsdalen – det nordlige dalføret mot Haukedalen
- Dalen – Vikja og nordsiden av Viksdalsvatnet til Roska
- Vasstranda – sørsiden av Viksdalsvatnet fra Eldalsosen til Hestadgrend
er
Sande
redigerSande ligger midt i kommunen, og er kommunesenteret i Gaular. Her er det viktige institusjoner som lege, skole, idrettsbane, kirke og sykehjem. Rundt Sande ligger også flere grender som sokner til Sande.
- Årbergsdalen
- Lunde
- Hestadgrend
Bygstad
redigerBygstad ligger lengst vest ved Dalsfjorden. Dette har tradisjonelt vært en viktig industribygd, med blant annet meieri. I dag er det barneskole her, sentrum i denne delen av kommunen ligger her. Andre grender i krinsen er blant andre:
- Bjørvikstranda
- Skilbrei
- Se også Kategori:Gårder i Gaular for en mer utfyllende liste over gårder og grender i Gaular.
Næringsliv
redigerGaular er en typisk landbrukskommune, og det er ikke noen industri i stor skala i kommunen. Ca 20% av befolkningen er sysselsatt i primærnæringer. De største bedriftene er Sunnfjord sag i Bygstad og transportselskapene Nistad transport på Sande og Kårstad transport i Bygstad. Selskapet Airlift har sin hovedbase i Gaular, nærmere bestemt på Bringeland. Selskapet er blant Nordens største helikopterselskap, og har 80 ansatte i Norge.
De største arbeidsplassene i kommunen er offentlig sektor, med Gaular bygde- og sjukeheim som største arbeidsplass, og landbruk. Omtrent 25% av de yrkesaktive jobber innen offentlig sektor. Omtrent 500 mennesker pendler til arbeid i andre kommuner. Mange jobber i tungindustrien i Høyanger og mange jobber i ulike bransjer i regionsenteret Førde.[5]
Politikk
redigerKommunestyrevalget 2015
rediger| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 36,4 | +7,9 | 520 | 8 | +2 | 2 | |
| Høyre | 30,9 | -6,5 | 442 | 7 | 1 | ||
| Arbeiderpartiet | 14,4 | +2,2 | 206 | 3 | 1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 10,9 | –2,3 | 156 | 2 | –1 | 1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,5 | -0,3 | 65 | 1 | |||
| Venstre | 2,9 | -1,1 | 41 | 0 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 65,2 % | 1442 | 21 | 5 | |||
| Ordfører: Mathias Råheim (H) | Varaordfører: Anita Eide Kvamme (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: Regjeringen.no - valgresultatet 2015 og Gaular kommune - kommunestyret | |||||||
Kultur og opplevelser
redigerGaular har et levende kulturliv med idrettslag, historisk skuespill, et aktivt folkemusikkmiljø, jakt- og fiske, aktive menigheter og andre aktiviteter. Det er og enkelte severdigheter i kommunen, både i naturen, og kulturminner som Hestad kapell.
Tusenårssted
redigerKommunens tusenårssted er Osen gard. Garden ble valgt på bakgrunn av de store kulturelle verdiene som ligger på stedet. Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd folk her i over 4000 år. Stedet har vært et knutepunkt i kommunener, både for handel, tingsete og bosted for embetsfolk.
Severdigheter
rediger- Fossestien i Viksdalen
- Fjellet Kvamshesten i Bygstad
- Hestad kapell
Arrangement, lag og foreninger
rediger- Sunnfjord aurefiskefest
- Gaularspelet (Annenhvert år)
- Sande dansefestival
- Gaular Idrettslag som arrangerer
Religion
redigerDet overveldende flertallet av Gaulars innbyggere er med i Den norske kirke. Ingen andre trossamfunn har jevnlige møter i kommunen, men Den katolske kirke holder enkelte gudstjenester i Hestad kapell.
Utdanning
rediger
Kommunen har tre skoler, der Bygstad skule er den eneste som bare er barneskole. Sande skule og Viksdalen skule har 1. til 10. klasse. Elevene fra Bygstad går på ungdomsskole på Sande. Kommunen har ingen videregående skoler, og de fleste går på videregående enten i Førde eller i Dale.
Det er tre barnehager i Gaular; kommunale i Bygstad og Viksdalen og en privat på Sande.
Kjente personer fra Gaular
rediger- Kristen Kjelstad (1766–1844), bonde og rosemaler, opphavsmann til Viksdalsmaling
- Mikal Hetle (1853–1930), bonde. Dømt, senere frikjent for drap i Hetle-saken, et av de mest kjente justismord i Norge.
- Maria Hage (1868–1956), jordmor, hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1933
- Henrik Hetle (1870–1906), bonde. Funnet død ved Hetle-stølen. Rykter omkring hans død førte til Hetle-saken.
- Ole Hetle (1887–1968), sønn av Mikal Hetle. Dømt, senere frikjent for medvirkning til drap i Hetle-saken
- Andreas Hjelmeland (1928–2012), entreprenør og flypioner
- Kjell Bygstad (1938–2008), politisk aktivist, partisekretær (SF), redaktør
- Per Kjelstad (f. 1942), ordfører 1979–1987 og 1995–2003
- Henrik Lunde (f. 1945), ordfører (Sp) 1987–1995
- Astrid Søgnen (f. 1951), statssekretær (Ap) 1995-1997, skolesjef i Oslo 2000–2018
- Mathias Råheim (f. 1951), politiker (H), ordfører i Gaular 2011-2019
- Steinar Gudmund Ness (f. 1959), generalsekretær i Senterpartiet 1991–1997
- Jenny Følling (f. 1962), politiker (Sp), ordfører 2003-2011, fylkesordfører i Sogn og Fjordane 2015–2019
- Maria Hjelmeland (f. 1977), billedkunstner
- Audhild Hestad (f. 1981), langdistanseløper, NM-gull i maraton i 2008
Referanser
rediger- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ Gaular kommunes internettsider.
- ^ Prosenttallene i avsnittet hentet fra kommunens hjemmesider. Arkivert 7. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Gaular – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Allkunne fylkesleksikon for Sogn og Fjordane - Gaular
- Gaular - Store norske leksikon
- Kirkene i Gaular[død lenke]
- Ordførarar i Gaular kommune - NRK fylkesleksikon
