Oppland

tidligere fylke i Norge
For bygda i Trøndelag, se Oppland (Flatanger).

Oppland er et område, en nåværende valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylkeØstlandet i Norge. Oppland fylke ble opprettet som en videreføring av Kristians amt i 1919 og ble slått sammen med Hedmark til det nye fylket Innlandet 1. januar 2020.

Oppland
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterLillehammer
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal25 192,1 km²
Befolkning189 545 (2019[1])
Kart
Oppland
61°25′N 9°20′Ø

Oppland fylkeskommune ble administrert fra fylkeshuset på Lillehammer.

Oppland fylke grenset mot fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det var et innlandsfylke, og landets eneste fylke som hverken hadde grense til hav / fjord eller annet land.

Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal.

Oppland fylke omfattet de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).

Ubekreftede informasjoner sier at Oppland fylke var landets mest befolkede på slutten av 1800-tallet, men at migrering spesielt til Oslo-området og stor emigrasjon (utvandring) særlig til Amerika (USA) gjorde at befolkningen sank ut på 1900-tallet.

Opplandene, i norrøn tid skrevet i ubunden form som Oppland (Upplǫnd), var fra gammelt navnet på området innenfor («ovenfor») Viken, og omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland). Fra 1. januar 2020 er de gjenforent til nye Innlandet fylke.

Hedmark og Oppland har ofte blitt omtalt som en og samme region, under navnet "HedOpp", særlig når bedrifter og andre private eller offentlige enheter har hatt avdelinger / filialer etc som har omfattet begge innlandsfylkene.

Geografi

rediger
 
Snøhetta fotografert fra Rondslottet.

Fylket er fjellrikt. Av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 moh[trenger referanse]. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene Valdres og Gudbrandsdalen.

Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim.

Lillehammer, som har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.

De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.

I Oppland finnes det seks byer: Lillehammer, Gjøvik, Raufoss, Otta, Fagernes og Vinstra.

Bosetning

rediger

Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.

Største tettsteder

rediger

Største tettsteder i Oppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[2]

Lillehammer, Gjøvik, Vinstra, Fagernes, Raufoss og Otta har bystatus. For en oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Oppland.

Fylkets tusenårssted er Hundorp, Dale-Gudbrands gard i Sør-Fron kommune.

Kommuner

rediger


Oppland var inndelt i 26 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0501
 
Lillehammer kommune
  Lillehammer Lillehammer 477,44 Bokmål Sør-Gudbrandsdal
0502
 
Gjøvik kommune
  Gjøvik Gjøvik 672,16 Bokmål Vestoppland
0511
 
Dovre kommune
  Dovre Dovre 1 363,84 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0512
 
Lesja kommune
  Lesja Lesja 2 259,00 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0513
 
Skjåk kommune
  Skjåk Bismo 2 075,53 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0514
 
Lom kommune
  Lom Fossbergom 1 968,58 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0515
 
Vågå kommune
  Vågå Vågåmo 1 330,25 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0516
 
Nord-Fron kommune
  Nord-Fron Vinstra 1 141,28 Nynorsk Midt-Gudbrandsdal
0517
 
Sel kommune
  Sel Otta 904,71 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0519
 
Sør-Fron kommune
  Sør-Fron Hundorp 742,38 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
0520
 
Ringebu kommune
  Ringebu Vålebru 1 247,54 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
0521
 
Øyer kommune
  Øyer Tingberg 639,93 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
0522
 
Gausdal kommune
  Gausdal Segalstad bru 1 191,63 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
0528
 
Østre Toten kommune
  Østre Toten Lena 561,77 Bokmål Vestoppland
0529
 
Vestre Toten kommune
  Vestre Toten Raufoss 249,40 Bokmål Vestoppland
0532
 
Jevnaker kommune
  Jevnaker Jevnaker 225,74 Bokmål Vestoppland
0533
 
Lunner kommune
  Lunner Roa 291,89 Bokmål Vestoppland
0534
 
Gran kommune
  Gran Jaren 756,63 Bokmål Vestoppland
0536
 
Søndre Land kommune
  Søndre Land Hov 728,40 Bokmål Vestoppland
0538
 
Nordre Land kommune
  Nordre Land Dokka 955,27 Bokmål Vestoppland
0540
 
Sør-Aurdal kommune
  Sør-Aurdal Bagn 1 108,97 Nøytral Valdres
0541
 
Etnedal kommune
  Etnedal Bruflat 459,15 Nøytral Valdres
0542
 
Nord-Aurdal kommune
  Nord-Aurdal Fagernes 906,54 Nøytral Valdres
0543
 
Vestre Slidre kommune
  Vestre Slidre Slidre 463,24 Nynorsk Valdres
0544
 
Øystre Slidre kommune
  Øystre Slidre Heggenes 963,10 Nynorsk Valdres
0545
 
Vang kommune
  Vang Vang 1 505,24 Nynorsk Valdres
05
 
Oppland
  Oppland Lillehammer 25 192,08 Nøytral Østlandet

Politikk

rediger

Fylkestinget 2015-2019

rediger

Fylkestinget har 37 representanter. Even Aleksander Hagen (Ap) er fylkesordfører og Aud Hove (Sp) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 16
Senterpartiet 7
Høyre 5
Fremskrittspartiet 3
Miljøpartiet De Grønne 2
Venstre 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Kristelig Folkeparti 1

Stortingsrepresentanter

rediger

Oppland har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[3]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
83 Rigmor Aasrud 1960 Gran Ap 3. Arbeids- og sosialkomiteen
84 Ivar Odnes 1963 Østre Toten Sp 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen Døde i 2018. Fasteraune møter som vara.
85 Olemic Thommessen 1956 Lillehammer H 5. Kommunal- og forvaltningskomiteen Stortingspresident til 2018.
86 Tore Hagebakken 1961 Gjøvik Ap 4. Helse- og omsorgskomiteen
87 Morten Ørsal Johansen 1964 Nordre Land Frp 3. Næringskomiteen
88 Marit Knutsdatter Strand 1992 Øystre Slidre Sp 1. Utdannings- og forskningskomiteen
89 Ketil Kjenseth 1968 Gjøvik V 2. Energi- og miljøkomiteen Komitéleder. Innpisker.

Se også Stortingsvalget 2017 i Oppland.

Historisk representasjon på Stortinget fra Oppland siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 0 0
Arbeiderpartiet 4 4 4 5 4 4 4 3 4 3 3 2
Senterpartiet 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 2
Venstre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1
Kristelig Folkeparti 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0
Høyre 1 1 2 1 1 1 0 1 1 1 1 1
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1
Oppland 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7

Partioppslutning

rediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Oppland siden 1973:[4][5]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 49,5 8,2 57,7 4 7,6 1,7 20,5 29,8 2 8,6 2,6 11,2 1
1977 56,0 3,0 59,0 4 9,1 1,9 16,2 27,2 2 11,9 0,8 12,7 1
1981 52,0 3,7 55,7 4 6,6 3,1 12,8 22,5 1 18,5 2,6 21,1 2
1985 56,7 3,3 60,0 5 5,2 2,1 12,2 19,5 1 18,1 1,7 19,8 1
1989 48,6 8,6 57,2 4 5,3 1,9 12,9 20,1 1 12,6 9,4 22,0 2
1993 47,1 7,6 54,7 4 4,8 2,0 23,9 30,7 2 9,2 3,9 13,1 1
1997 46,2 5,4 51,6 4 10,9 2,9 14,0 27,8 2 8,7 10,1 18,8 1
2001 36,4 11,2 47,6 4 10,0 3,3 12,1 25,4 1 12,7 10,8 23,5 2
2005 44,2 7,9 52,1 4 4,0 4,4 12,7 21,1 1 8,0 17,0 25,0 2
2009 45,8 5,1 50,9 4 3,1 3,0 12,4 18,5 1 11,2 17,5 28,7 2
2013 41,0 2,9 43,9 3 3,2 4,0 12,3 19,5 2 19,1 12,7 31,8 2
2017 35,1 4,6 39,7 2 2,1 2,6 21,2 25,9 3 16,7 12,2 28,9 2

Næringsliv

rediger
 
Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten

Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag. Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt pga. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell. Andre kjente severdigheter som kan nevnes er:

Lydopptak av dialekter i Oppland

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ «Stortinget: Representanter for Oppland 2017-2021». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  5. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Oppland». Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger