Maria Liberia-Peters
Maria Philomena Liberia-Peters (født 20. mai 1940 i Willemstad) var statsminister i De nederlandske Antiller i to perioder, først fra 1984 til 1986 og igjen fra 1988 til 1993. Hun representerte Nasjonalt folkeparti.
| Maria Liberia-Peters | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. mai 1941 (83 år)Willemstad | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Partido Nashonal di Pueblo | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Liberia-Peters ble valgt til Curaçaos øyråd i 1975 og i 1982 ble hun valgt til De nederlandske Antillers parlament.[1] Fra 1982 til 1983 var hun økonomiminister.
I september 1984 fikk hun regjeringsoppdrag og dannet en koalisjonsregjering bestående av fem partier. Hun etterfulgte Don Martina i statsministerposten. Nasjonalt folkeparti vant flest mandater i valget i 1985, men klarte likevel ikke å samle støtte for en ny koalisjonsregjering.[2] Hennes regjeringsperiode endte dermed 1. januar 1986.
Liberia-Peters ble statsminister på nytt i 1988. Etter valget i 1990 dannet hun en ny koalisjonsregjering. Liberia-Peters var tilhenger av at Curaçao skulle bli et eget land innenfor det nederlandske riksfellesskapet.[2] I november 1993 ble det holdt folkeavstemning om dette. Den endte med stort flertall for å omorganisere De nederlandske Antiller. Etter dette nederlaget gikk Liberia-Peters av som statsminister.[2] Hun fremmet sin justisminister Suzanne Camelia-Römer som etterfølger.[2]
Liberia-Peters var parlamentsmedlem og partileder til 1994.[1]