Howard Zinn
Howard Zinn (født 24. august 1922 i Brooklyn i New York, død 27. januar 2010 i Santa Monica i California[10]) var en amerikansk historiker og statsviter. Han hadde siden 1960-tallet vært en markant forkjemper for borgerrettigheter og mot krig. Politisk var han inspirert av både marxisme, anarkisme, sosialisme og sosialdemokrati. Hans mest kjente bok, A People's History of the United States er gitt ut på norsk under tittelen USA: Folkets historie: 1492 - i dag.
| Howard Zinn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. aug. 1922[1][2][3][4] Brooklyn[5] | ||
| Død | 27. jan. 2010[1][2][3][4] (87 år) Santa Monica (California, USA)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, statsviter, historiker, skribent, universitetslærer, journalist, fredsaktivist, labor historian, menneskerettsaktivist, filmregissør, aktivist | ||
| Utdannet ved | New York University[5] Columbia University[6] Thomas Jefferson High School[5] | ||
| Barn | Jeff Zinn | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Newton Cemetery[2] | ||
| Utmerkelser | Thomas Merton Award (1991)[7] Eugene V. Debs Award (1998)[8] Honorary degree from Spelman College (2005)[9] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHoward Zinns foreldre var jødiske innvandrere. Faren, Eddie Zinn, født i Østerrike-Ungarn, immigrerte til USA med sin bror Samuel før utbruddet av Første verdenskrig. Moren, Jenny (Rabinowitz) Zinn,[11] emigrerte fra den østsibirske byen Irkutsk. De bøtte hverandre på fabrikkgulvet i sitt nye hjemland.[12] Under Depresjonen arbeidet faren som grrøftegraver og vindusvasker, en kort tid drev de en godterikiosk, og slet med¨å få endene til å møtes. I mange år vat faren i kelnernes fagforening og arbeidet som kelner på brylluper og bar mitzvaher.[12]
Begge foreldr var fabrikkarbeidere med begrenset utdannelse da de giftet seg, og det var ingen bøker eller blader i den serie av hjem der de oppdro sine barn. Howards foreldre introduserte ham til litteratur ved å sende 10 cents pluss en kupong til The New York Post for hvert av de 20 bind av Charles Dickens' samlede verker.[13] Som ung mann ble Howard Zinn kjent med mange unge kommunister i sitt nabolag i Brooklyn. De inviterte ham med til et politisk møte på Times Square. Trass i at det var et fredelig møte, gikk ridende politi til angrep på dem da de begynte å marsjere. Zinn ble slått bevisstløs. Episoden fikk stor betydning for hans politiske og sosiale innstilling.[12]
Studier
redigerHoward Zinn studerte kreativ skriving på Thomas Jefferson High School i et spesialprogram etablert av dikteren Elias Lieberman.[14]
I 1958 skrev han doktoravhandlingen sin om Fiorello H. LaGuardias karriere i Kongressen, men det var som politisk aktivist han skulle bli kjent. I 1963 ble han fratatt stillingen fra Spelman College ved Atlanta University Center etter å ha støttet et studentopprør mot collegets filosofi om å utdanne «unge fruer».
Engasjement mot amerikanskledede kriger
redigerI 1964 begynte han ved Boston University der han raskt ble aktiv i motstanden mot Vietnamkrigen. Zinn hadde erfaring fra den annen verdenskrig og hadde selv vært med første gang napalm ble brukt, og visste derfor av egen erfaring at det ikke bare dreper soldater, men også sivile. Han har også sagt at denne erfaringen fikk ham til å sette kraftige spørsmålstegn ved andre tilfeller av bombing av sivile, som i Dresden, Hiroshima og Nagasaki.
I 1968 besøkte han Hanoi og bidro til å få frigitt de første tre amerikanske krigsfangene. Sammen med Daniel Ellsberg og Noam Chomsky bidro han i 1971 til å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter om de diplomatiske relasjonene mellom USA og Vietnam siden 1945. Zinn har siden vært en av de fremste amerikanske ekspertene på Vietnamkrigen. I tråd med dette har han også kritisert amerikanskledet krigføring i Jugoslavia, Afghanistan og Irak.
A People's History of the United States
redigerZinn var mest kjent for A People's History of the United States som har solgt over én million eksemplarer i USA. I motsetning til tradisjonell amerikansk historieskriving så Zinn her utviklingen fra de undertryktes side – fra Columbus og de første kolonialistenes forsøksvise utrydding av urbefolkningen, via slavehandelen og de uverdige forholdene amerikanske arbeidere har levd under til borgerrettigheter og krigsmotstand. I 2003 deltok blant andre Danny Glover, Alice Walker, Kurt Vonnegut og Marisa Tomei på en tilstelning i forbindelse med salget av eksemplar nummer én million. Boken er også lest inn som lydbok av skuespilleren Matt Damon som også har uttrykt at Zinn gjorde et meget sterkt inntrykk på ham.
Zinn har gitt ut flere verbalplater, samt en plate sammen med bandet Resident Genius, og han har også skrevet skuespill.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Find a Grave, besøkt 17. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BD Gest', BD Gest' author ID 19071, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 104107, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.howardzinn.org, besøkt 4. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ howardzinn.org, type referanse offisielt nettsted, besøkt 4. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 26. februar 2023, arkiv-URL web.archive.org, www.thomasmertoncenter.org, besøkt 4. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ debsfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Feeney, Mark (27. januar 2010). «Howard Zinn, historian who challenged status quo, dies at 87» (på engelsk). USA: Boston.com. Besøkt 27. januar 2010.
- ^ «Howard Zinn». Arkivert fra originalen 19. oktober 2017. Besøkt 1. august 2017.
- ^ a b c «Biography». HowardZinn.org (på engelsk). Besøkt 3. mars 2016.
- ^ «Biography». HowardZinn.org.
- ^ «Education Update - Howard Zinn:-Chronicling Lives from Spelman College to Boston U.». Educationupdate.com. Besøkt 7. april 2020.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Howard Zinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Howard Zinn (1922-2010[død lenke]: skandinaviske & engelske lenker – to Sites & collections, Obituaries & articles, Books, plays & videos (på Modkraft.dk)