Færder fyr

norsk fyrstasjon

Færder fyr er en fyrstasjon som sammen med Svenner fyr og Torbjørnskjær fyr markerer innseilingen til Ytre Oslofjord.

Færder fyr
Fyrstasjonen på Tristein (Lille Færder) i Ytre Oslofjord, sett fra nord.
FylkeVestfold
KommuneFærder
FunksjonDGPS
Opprettet1697 på Store Færder,
flyttet til Tristein 1857
Fyrlistenummer000100
Fyrtårn
Høyde43 meter
FormTårn
ByggematerialeStøpejern
Fyrlys
LyskarakterRundtlysende
Lysstyrke3 570 000 candela
Lyshøyde47 moh
Lysvidde19 nautiske mil
Status
EierKystverket
Avbemannet2006
Automatisert1988
VernestatusFredet 1997
Kart
Færder fyr
59°01′36″N 10°31′29″Ø

Fyrstasjonen ligger på Midtre Tristein, en av de tre øyene som utgjør Tristein (Lille Færder) i Færder kommune i Vestfold fylke. Tårnet måler 43 meter og er landets nest høyeste støpejernstårn. Selve fyrlyset rager 47 meter over høyvann.[trenger referanse] Lysstyrken er 3 570 000 candela og lysvidden 19 nautiske mil.

Fyret ble støpt i jern ved Bærums Verk og ferdigstilt i 1857. Færder fyr ble fredet i 1997.[trenger referanse] Fyrstasjonen var bemannet fram til 2005.[1] Tristein var tidligere omfattet av Ormø-Færder landskapsvernområde, men ble i 2013 en del av Færder nasjonalpark.

Historikk

rediger
 
Færder fyr en sommernatt, sett fra sør
 
Færder fyr på Lille Færder i Oslofjorden, trolig omkring 1900.

Det første Færder fyr ble bygd i 1697 på øya Store Færder like nord for dagens fyr. Dette var et privat fyr formet som en åpen, smidd fyrgryte. Gryta stod rett på bakken og fyrpasseren etterfylte med kull og ved hele natta. På et år ble det brent omkring 540 tønner med kull. I 1799 overtok det offentlige ansvaret for fyrdriften, og et tårn med stor lykt stod ferdig i 1802. Kullfyret ble erstattet av et linseapparat og fyrlamper drevet på petroleum i 1852. Få år etterpå ble også et nytt tårn bygd på øyene litt lenger sør, der det stod ferdig i 1857. I dag drives fyret av elektrisitet.

Færder er med sin beliggenhet et av hovedmerkene til skipsfarten i Oslofjorden. Området rundt Færder fyr kan være meget værhardt, og karakteriseres av «Den norske los» som et farlig sted å være når høststormene setter inn.

Hele fyrstasjonen fikk status som fredet etter lov om kulturminner i 1997. Man kan også fortsatt se ruinene etter bebyggelsen på Store Færder.[2][3]

Færder fyr har et moderat kystklima med relativt lite nedbør, milde vintrer, varme somrer og liten forskjell mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Meteorologisk institutt har drevet meteorologiske målinger på Færder fyr siden 1885. Målestasjonen ble automatisert i 2006. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Færder fyr (6 moh.)[4] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −0,7 −1,2 0,9 4,5 10,0 14,8 16,5 16,2 12,9 9,2 4,6 1,4 7,4
Nedbør (mm) 47 36 45 38 50 48 54 73 76 92 80 54 693

I den rekordvarme sommeren 1997 ble det registrert i alt 18 tropenetter ved målestasjonen. Færder markerer seg dermed som det stedet i Norge med flest tropenetter, det vil si sommernetter da nattetemperaturen ikke går under 20 ℃. Høyeste og laveste registrerte temperaturer på Færder er henholdsvis 28,0°c 10. juli 1955 og -23,0°c 25. januar 1942.[trenger referanse]

Tekniske fyrdata

rediger

Fyret er et rødt jerntårn med en hvit ring. Lyshøyden er 47,0 meter over høyvann. Lysstyrken er på 3 570 000 Candela, og lysvidden er på 19,0 nautiske mil. Lyskarakteren er Fl(3)W 30s, som betyr at det blir gitt en gruppe på tre blink med hvitt lys hvert 30. sekund. Fyrlyset er rundtlysende.

Radarfyret ligger 45,0 meter over høyvann og sender morsesignalet T med en utstrekning på 10 nautiske mil på S og X-båndet. Radarsignalet sendes 18/30s, det vil si 18s på og 12s av hver 30s periode.

Se også

rediger

Referanser

rediger

Litteratur

rediger
  • Gøthe Gøthesen: Folk og fyr på Færder. Færder forlag. Tønsberg 1997.

Eksterne lenker

rediger