T.S. Eliot

T.S. Eliot
Statsborgarskap	USA, Storbritannia, Storbritannia
Fødd	26. september 1888 Saint Louis
Død	4. januar 1965 (76 år) Kensington, London
Yrke	skodespelforfattar, lyrikar, essayist, litteraturkritikar, samfunnskritiker, novelleforfattar, universitetslærar, manusforfattar, songtekstforfattar, barnebokforfattar, journalist, kritikar, skribent, Nobel Prize winner
Sjanger	dikt, litteraturkritikk
Medlem av	American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Bayerische Akademie der Schönen Künste, American Academy of Arts and Letters, Phi Beta Kappa, James Joyce Society
Religion	unitarisme, anglo-catholicism
Far	Henry Ware Eliot
Mor	Charlotte Champe Stearns
Ektefelle	Vivienne Haigh-Wood Eliot, Valerie Eliot
T.S. Eliot på Commons

Nobelprisen i litteratur
1948

T.S. Eliot teikna av Simon Fieldhouse.

Thomas Stearns Eliot (26. september 1888–4. januar 1965), kjend som T. S. Eliot, var ein amerikansk-engelsk diktar, dramatikar og litteraturkritikar. Han var viktig innan modernismen i engelsk litteratur, og er best kjend for det omfattande diktet The Waste Land. T.S. Eliot fekk Nobelprisen i litteratur i 1948 og blei tildelt den amerikanske Presidentens fridomsmedalje i 1964. Eliot var fødd i USA, men døydde i London som britisk statsborgar.

Liv

T.S. Eliot var fødd i Saint Louis i den amerikanske delstaten Missouri i ein framståande familie, som son av diktaren og sosialarbeidaren Charlotte Champe, fødd Stearns, og forretningsmannen Henry Ware Eliot. Thomas Stearns Eliot, som var kalla opp etter morfaren Thomas Stearns, var den yngste av seks sysken.

Etter eit førebuande år ved Milton Academy i Massachusetts studerte Eliot ved Harvard frå 1906 til 1909. Deretter studerte han i eitt år ved Sorbonne i Paris og reiste rundt i Europa. Han blei kjend med Scofield Thayer, som seinare skulle gje ut The Waste Land, då han var ved Milton, og knytte eit livslangt vennskap med forfattaren Conrad Aiken ved Harvard. Her gjorde han seg også kjend med diktarar som Laforgue, Arthur Rimbaud og Verlaine, og las The Symbolist Movement in Literature av Arthur Symons.

I 1911 byrja Eliot på ei doktorgrad i filosofi ved Harvard, og fekk eit stipend til å vitja Merton College i Oxford i 1914. Året etter gifta han seg med engelske Vivienne Haigh-Wood, eit noko overilt ekteskap som enda med separasjon.

Etter Oxford flytta Eliot til London, der han livnærte seg gjennom å skriva bokmeldingar og halda foredrag. Han fekk ei stilling ved Lloyds Bank i 1917, men flytta til utgjevarane Faber and Gwyer i 1925. I London og Paris hadde han omgang med nyskapande kunstnarar som Wyndham Lewis og modernistiske forfattarar som Ezra Pound, James Joyce og Virginia Woolf. Eliot hadde funne heimen sin i England, og i 1927 blei han britisk statsborgar og gjekk inn i Den anglikanske kyrkja.

This is the way the world ends This is the way the world ends This is the way the world ends Not with a bang but a whimper. T. S. Eliot «The Hollow Men» (1925)

Då Eliot fekk tilbod om ei eittårig professorstilling ved Harvard i det akademiske året 1932-33, flytta han frå Vivienne, og tok ut formell separasjon då han kom tilbake. Ho døydde i 1947 på eit sinnsjukehus. Frå 1946 til 1957 delte Eliot leilegheit med vennen John Davy Hayward, som tok vare på og arkiverte mange av skriftene hans. I 1957 gifta han seg med den 37 år yngre Esmé Valerie Fletcher, som hadde vore sekretæren hans gjennom mange år. Ekteskapet var lukkeleg, men kortvarig. Eliot hadde lenge hatt røykerelaterte helseproblem, og døydde i 1965 av lungeemfysem.

Bibliografi

Dikt

• Prufrock and Other Observations (1917)
  • The Love Song of J. Alfred Prufrock
  • Portrait of a Lady (poem)
• Poems (1920)
  • Gerontion
  • Sweeney Among the Nightingales
• The Waste Land (1922)
• The Hollow Men (1925)
• Ariel Poems (1927-1954)
  • The Journey of the Magi (1927)
• Ash Wednesday (1930)
• Coriolan (1931)
• Old Possum's Book of Practical Cats (1939) – utgangspunktet for musikalen Cats
• The Marching Song of the Pollicle Dogs ogBilly M'Caw: The Remarkable Parrot (1939) i The Queen's Book of the Red Cross
• Four Quartets (1945)

Skodespel

• Sweeney Agonistes (utgjeve 1926, urframføring 1934)
• The Rock (1934)
• Murder in the Cathedral (1935)
• The Family Reunion (1939)
• The Cocktail Party (1949)
• The Confidential Clerk (1953)
• The Elder Statesman (first performed in 1958, published in 1959)

Sakprosa

• The Second-Order Mind (1920)
• Tradition and the Individual Talent (1920)
• The Sacred Wood: Essays on Poetry and Criticism (1920)
  • «Hamlet and His Problems»
• Homage to John Dryden (1924)
• Shakespeare and the Stoicism of Seneca (1928)
• For Lancelot Andrewes (1928)
• Dante (1929)
• Selected Essays, 1917–1932 (1932)
• The Use of Poetry and the Use of Criticism (1933)
• After Strange Gods (1934)
• Elizabethan Essays (1934)
• Essays Ancient and Modern (1936)
• The Idea of a Christian Society (1940)
• Notes Towards the Definition of Culture (1948)
• Poetry and Drama (1951)
• The Three Voices of Poetry (1954)
• The Frontiers of Criticism (1956)
• On Poetry and Poets (1957)

Posthumt

• To Criticize the Critic (1965)
• The Waste Land: Facsimile Edition (1974)
• Inventions of the March Hare: Poems 1909-1917 (1996)

Kjelder

• Delar av denne artikkelen bygger på «T.S. Eliot» frå Wikipedia på bokmål, den 30. juli 2008.

• Delar av denne artikkelen bygger på «T.S. Eliot» frå Wikipedia på engelsk, den 30. juli 2008.

Bakgrunnsstoff

Originaltekst av T.S. Eliot ved Wikisource.

Wikifrasar har ei sitatsamling som gjeld: T.S. Eliot

• NRK Portretter
• Eliot les eigne dikt på The Poetry Archive
  Denne litteraturartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.