molekyl

Modellen viser en stor rund, rød kule med en stang ut på hver side. I enden av hver stang er det en mindre, hvit kule. Den store kulen er oksygenatom, de hvite kulene er hydrogenatom.

Den kjemiske formelen for vann er H2O som betyr at det er to hydrogenatomer (H) og ett oksygenatom (O).

Illustrasjon av molekyl.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Molekyl er to eller flere atomer som er bundet sammen med en kjemisk binding. Kjemiske bindinger er det som holder atomene sammen. Det finnes ulike typer kjemiske bindinger.

Det aller minste molekylet er hydrogenmolekylet (H2). Det består av to atomer av hydrogen.

De aller største molekylene kalles makromolekyler. De kan bestå av flere tusen atomer.

Molekyler kan være nøytrale eller elektrisk ladet. Ladningen kan være positiv eller negativ. Elektrisk ladde molekyler kalles ioner.

Molekyler kan også være polare. Det vil si at det er litt flere elektroner i ett område av molekylet enn det er i et annet. Vann (H2O) er et eksempel på et molekyl som er polart.

Kjemisk formel

Alle molekyler har en kjemisk formel. Den kjemiske formelen viser hvilke grunnstoffer molekylet er laget av. Det viser også hvor mange atomer det er av hvert grunnstoff. Alle grunnstoffer har et symbol, som består av én eller to bokstaver. Antallet atomer står alltid etter symbolet. For eksempel er den kjemiske formelen for karbondioksid CO2. Det betyr at det er ett karbonatom (C) og to oksygenatomer (O).

Den kjemiske formelen for vann er H2O, som betyr at det er to hydrogenatomer (H) og ett oksygenatom (O).

Historie

Ordet molekyl betyr liten masse på latin. Ordet har blitt brukt lenge, men det var særlig på begynnelsen av 1800-tallet at det ble mer vanlig i vitenskapen.

På begynnelsen av 1900-tallet klarte forskere å veie et stoff nøyaktig. De klarte da å finne ut av hva molekylene var laget av og hvordan de var satt sammen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Unni Eikeseth
Førstelektor i naturfag, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet