Hydrogen er et grunnstoff. Grunnstoff betyr at det er én av byggeklossene hele verden er satt sammen av. Hydrogen er det vanligste grunnstoffet. Hydrogengass består av hydrogenatomer, som er de letteste og minste av alle atomer.
Hydrogen er det første grunnstoffet i det periodiske system. Det periodiske system er en måte å organisere grunnstoffene på.
På Jorda er det meste av hydrogenet bundet i vann, som har kjemisk formel H2O. Det består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom.
90 prosent av alle atomene i universet er hydrogenatomer.
Hydrogenatomet består av ett proton og ett elektron. Protonet er inne i kjernen til atomet. Protonet er positivt ladet. Elektronet er negativt ladet. Hydrogenatomet kan gi fra seg elektronet, og blir da positivt ladet. Når et atom er positivt eller negativt ladet, kalles det et ion.
I romtemperatur er hydrogen en gass. Hydrogengass er lett, fargeløs og luktfri.
Hydrogenatomer kan danne en kjemisk binding som kalles hydrogenbinding. Kjemiske bindinger er kreftene som holder partikler i stoffer sammen. Partiklene kan være atomer, ioner eller molekyler. Hydrogenbindinger er viktige for levende organismer og finnes blant annet i vannmolekyler og i DNA.
Noen typer hydrogenatomer har ett eller to nøytroner i kjernen i tillegg til protonet. Disse atomene kalles en isotop av hydrogen.
Når atomkjernen har nøytroner, blir den tyngre. Vann som består av molekyler laget av tunge hydrogenatomer kalles tungtvann. Tungtvann er viktig i kjernefysiske eksperimenter. En type atombomber kalles hydrogenbomber, fordi de virker ved at hydrogenkjerner reagerer med hverandre.
Hydrogen brukes mye i industrien. Det er viktig for å lage andre stoffer, som kunstgjødsel eller medisiner.
Hydrogengass kan brukes som brensel. Den ble først brukt som brensel i romraketter fordi det er så lett. Noen biler, busser og ferger har hydrogengass som drivstoff. Mange jobber for at dette skal bli mer vanlig, fordi det ikke forurenser på samme måte som olje, kull og gass.
