Hav er vannet som omgir fastlandet på Jorda. Omtrent 70 prosent av Jordas overflate er hav.
Hav og havbunn med stein og planter i Middelhavet. Utenfor kysten av Spania. Av Damsea/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
hav
Tareskogen er et viktig bosted for mange dyr i havet. Der kan de finne mat og gjemmesteder. Mange dyr legger egg eller føder unger i tareskogen.
Hva havet består av
Vannet i havet består av 96,5 prosent vann og 3,5 prosent vanlig salt. Det inneholder både faste stoffer og gasser. Trolig finnes alle grunnstoffene løst i havvannet. Det finnes for eksempel seks gram gull i en million tonn havvann.
Hvis vannet fordamper bort, er det nesten bare salt igjen. Grunnstoffene og gassene som finnes i havet er viktig for plantene og dyrene som lever der. For eksempel er karbondioksid nødvendig for fotosyntesen.
Dyr i havet
Glattkaretten er verdens nest største skilpadde, etter havlærskilpadden. Glattkaretten lever i alle tropiske hav og er den mest vanlige havskilpadden i verden.
Verdens største pattedyr, blåhvalen, lever i havet. Det gjør også noen av de minste dyrene, for eksempel krill og plankton. Noen sjøfugler flyr hele livet over havet. De går i land kun én gang i året for å hekke.
Noen dyr holder til på samme sted hele tiden, mens andre svømmer over store avstander for å formere seg.
Planter i havet
Det vokser mange planter i havet. De har fotosyntese slik som plantene på land. Når havet blir dypt og det ikke er noe lys der, kan ikke planter med fotosyntese leve der. Plantene som lever i havdyp lenger ned enn 200 meter fra havoverflaten lager energi på andre måter.
Temperatur
Temperaturen i havet varierer veldig. Den er høyest i tropiske områder. Der kan det være 27–28 grader i overflaten. I områder hvor det er mye is i vannet, for eksempel nær Arktis og Antarktis, holder temperaturen seg nær 0 grader både sommer og vinter.
Det finnes ulike havstrømmer i havet som fører med seg vann fra ett sted til et annet. Slike havstrømmer påvirker temperaturen og livet i havet.
Havdyp
Havet kan deles inn i overflatesonen (omtrent 200 meter dyp), nedbrytningssonen og dypsonen.
Havet kan deles inn i soner ut ifra hvor dypt det er. Den øverste delen av havet, hvor sola når ned og gir lys, kalles overflatesonen. Her lever det mange fisker og andre dyr, og planter som har fotosyntese.
Deretter kommer nedbrytingssonen, som er mørkere og kaldere. Her lever bare dyr som ikke trenger så mye lys. Døde dyr og planter som faller ned fra overflatesonen blir brutt ned her.
Marianegropa er et sted som befinner seg i den tredje sonen, kalt dypsonen. Dette er en dypvannsgrop som strekker seg ned til rundt 11 000 meter under havoverflaten. Det finnes flere slike groper i havene og de ligger ofte 3000–4000 meter dypere enn havbunnen rundt. I dypsonen lever bare noen få arter fisk og andre organismer, blant annet arker.
Verdenshav
De store havene på Jorda kalles verdenshav og deles inn i tre hav:
Alle de tre havene strekker seg sørover til Antarktis. Havet omkring Antarktis kalles Sørishavet. Deler av Sørishavet fryser til is om vinteren.
