Hopp til innhold

Hippie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hippier under Woodstock-festivalen i USA 1969.
Langhårede, barbeinte hippie-ungdommer deler en joint, en marihuanasigarett, i Palm Springs i California i USA i 1969.
En ung hippie rekker en blomst, et symbol på «Flower Power», til en militærpolitimann under en demonstrasjon i USA 1967

Hippie (også skrevet Hippy) er en betegnelse på en deltaker i hippiebevegelsen, en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en videreutvikling av beat-generasjonen i USA og Europa. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», protesterte mot det materialistiske samfunnet og dets fokus på forbruk.[1][2][3]

Hippiebevegelsen søkte å utvikle både politiske, åndelige og kulturelle alternativer. Det utgjorde en motkulturell grasrotbevegelse, med alternative ideer, symboler og stiluttrykk.

Hippiene skapte, ofte inspirert av psykedeliske midler som LSD og marihuana, viktige nye kunstneriske uttrykk, spesielt innen rockemusikk.

Ordbakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet hippie opptrer i Jack Kerouacs roman På kjøret (On the Road) fra 1957.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]
I tillegg til de motkulturelle verdiene, rockemusikken og narkotikaromantikken, var hippiebvegelsen preget av en spesiell visuell stil og fri, fargerik klesdrakt. Hippiene hadde gjerne langt, utslått hår, gikk barbeint og med løse, vide plagg, ofte av naturmaterialer. Bildet viser en «moderne» hippie med fargede bånd innflettet i dreads-frisyren.

Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen.

Hippiene var ikkevoldelige og antimilitaristiske. Antikrigsmottoet Make love, not war («elsk, ikke krig») hyllet dessuten fri kjærlighet uten kontroll fra tradisjonelle normer og statlig innblanding. Vietnamkrigen, der USA deltok aktivt fra 1964 til 1973, ble symbol på det hippiene var imot, en fortsettelse av all elendighet fra andre verdenskrig, med konsentrasjonsleire og atombombene over Nagasaki og Hiroshima som det verste. Antimilitarismen var således et element i generasjonskløften. Krigsheltene var dårlige forbilder.

Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Alle kjønn gikk mye barbent, hadde blomster i håret og rundt halsen og fargerike klær. Musikk var også viktig, og mange begynte selv å spille gitar.

Mange bar langt hår i opposisjon til den eldre generasjonen og etablerte konvensjoner for veltilpassede og samfunnslydige «idealborgere». Velstelt, kortklipt hår hadde i årtier vært enerådende herremote og kortklipte kvinnefrisyrer ble moderne både på film og i familien på 1950-tallet. Langt hår markerte dessuten tydelig avstand til de snauklipte amerikanske soldatene. Frittvoksende hår ble som blomster tegn på fred og harmoni, på naturlig flower power. Hippiene ble derfor også kalt blomsterbarn.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Human Be-In plakat
Peace symbolet ble brukt av hippiene
Hippie søstre
Hippievan; en Volkswagen-varebil fra 1960-tallet dekorert med blomstermalerier i datidens psykedeliske mønstre og farger.
En ung mann følger opp hippiekulturen, kledt i stilriktig hippie-utstyr under et Rainbow Gathering-arrangement i Nezhitino i Russland 2005.
Et hippie par på Snoqualmie Moondance festivalen

Storhetstiden var på slutten av 1960-talle og på 1970-tallet. På vestkysten av USA, San Fransisco i sørlige California vokste det frem en alternativ livstil. I 1967 var det en sammenkomst, Human Be-In, i Golden Gate Park, San Francisco, og også Monterey International Pop Festival gjorde hippiekulturen populær, dette var starten på Summer of Love på vestkysten av USA, og Woodstockfestivalen i 1969 på østkysten med nærmere 500 000 mennesker. Året etter Woodstock var den gigantiske tredje Isle of Wight-festivalen i Storbritannia. I Mexico ble hippiene kjent som jipitecas og de dannet bevegelsen La Onda (bølgen), og i Chile var det en stor hippiebegivenhet Piedra Roja Festival i 1970. I 1973 samlet hippier seg på kultur og musikkfestivalen Nimbin Aquarius Festival i Australia mens nomadiske hippier levde i busser eller bobiler i New Zealand, de praktiserte en alternativ livsstil og dro rundt på Nambassa festivaler. Hippie- og psykedelisk kultur påvirket også ungdomskulturen bak jernteppet (Øst-Europa) på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, i Tsjekkoslovakia ble disse langhårete ungdommene kalt Mánička.[4][5][6]

Før dette hadde hadde man allerede på 1800-tallet bohemene som også holdt til i Norge, Kristiania-bohemene. Senere hadde det i Tyskland og USA vært ungdommer som hadde hatt en alternativ livstil med en tilbake-til-natur filosofi, dyrking av økologisk mat og etablering av de første helsekostbutikkene. Eksempler på dette er Wandervogel (fra 1896 til 1933) og Nature Boys, som Nat King Coles sang om, Nature Boys, i 1948.

På begynnelsen av 1960-tallet besto hippiebevegelsen i USA stort sett av hvite tenåringer og ungdommer som tok opp arven med protest mot materialiserte forbrukersamfunnet etter beatnikerene. Hippier avviste etablerte autoriteter, kritiserte middelklasseverdier, motarbeidet atomvåpen og Vietnamkrigen, omfavnet aspekter av østlig filosofi, var seksuell frigjorte, var ofte vegetarianere og miljøvennlige og skjønnmalte bruken av psykedeliske stoffer som de mente utvidet ens bevissthet. De brukte alternativ kunst, gateteater, folkemusikk, asiatisk musikk og psykedelisk musikk som en del av sin livsstil og som en måte å uttrykke sine følelser, sine protester og sin visjon om verden og livet. Peace and love.[7][8]

Hippiekulturen spredte seg over hele verden gjennom en blanding av musikk, litteratur, dramatisk kunst, mote og visuell kunst, inkludert film, plakater som reklamerte for rockekonserter og albumomslag. Også utenfor hippiekulture var det mange som ble påvirket av den, «All You Need is Love» sang Beatles i 1967. I Norge dukket de første hippiene opp i Slottsparken i Oslo rundt 1965. Det var ikke mange hippier i Norge, men mange ungdommer kledde seg som dem og dro på festivaler som Kalvøyafestivalen, Ragnarock og Hortensfestivalen. Hippiekulturen kom til Norge fra Storbritannia, Danmark og Sverige, og norske hippier dro dit på kultur og musikkfestivaler. De som bare kledde seg som hippier fikk inspirasjonen av filmen fra Woodstock og bilder på albumomslag. Også anti-krigs musikalen Hair hadde stor påvirkning på ungdommen, den ble satt opp på en rekke forskjellige sener fra 1967 og utover. I 1968 kom også et album med musikken fra musikalen. Også på Den Nationale Scene i Bergen i 1970 ble musikalen satt opp, med tittelen Hår (stykke ble omtalt i avisene som demonisk), musikken ble fremført av Saft og musikalen er senere også satt opp på en rekke andre norske sener. I 1979 kom også en filmatisering av musikalen.

Hippiene kledde seg i fargerike klær, dongeribukse og T-skjorte. Også batikk farget tøy var populært. I ettertid viser filmer som blir laget om hippiekulturen dem som ganske ensartet i klesveien, men egentlig var de ganske mangfoldige. Man brukte det man hadde og fikk tak i, arvet eller byttet klær, gjenbruk var en del av kulturen.

Hippiene skapte sitt eget samfunn med religion, filosofi, protest og rusmidler. Cannabis erstattet alkohol og etter hvert kom også psykedeliske stoffer som LSD og meskalin som midler til selvutvikling og "kosmisk innsikt". Kulturen var kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen musikk, men også innen billedkunst, litteratur, film, tegneserier og alle mulige hybrider av disse, ofte beskrevet som en undergrunnsstil.[9]

De var politisk aktive og demonstrerte mot ødeleggelse av naturen og ikke minst mot Vietnamkrigen. Guttene nektet å delta i militærtjeneste, noe som i USA betydde at de ble sendt i Vietnamkrigen, så de ble enten fengslet som militærnekter, gjemte seg eller flyktet utenlands.

Transportmidlene var mange, Volkswagen Transporter T2 i buss eller varebil versjon blir sett på som den typiske hippie-bilen men alle typer varebiler og busser ble brukt. Også store amerikanske biler og stasjonsvogner var populære. I New Zealand, og også andre steder, brukte man lastebiler med påbygget hus/hytter. Haiking var vanlig for hippier og andre ungdommer. De haiket også på hippie trail som er en betegnelse på ryggsekkturisters reiste fra Europa og Nord-Amerika over land til Sør-Asia, hovedsakelig India og Nepal, i 1960- og 1970-årene.

Musikken hadde psykedeliske tekster som på Pink Floyd sin «Astronomy Domine» (Syd Barrett), fra albumet The Piper at the Gates of Dawn:

Lime og glassaktig grønt, et annen tablå

En kamp mellom det blå du en gang kjente

Flyter nedover, lyden runger

Rundt det frosne vannet i undergrunnen

Men det var også en rekke pop-sanger om hippiene som «San Francisco» (1967) av John Phillips, sunget av Scott McKenzie, «Hi It's Been a Long Time» (1968) Donovan og «Woodstock» (1970) Joni Mitchell.

Den store hippiebevegelsen ebbet ut mot slutten av 1970-tallet i møte med punk-kulturen. Bevegelsen møtte også delvis motstand i de mer tradisjonelle politiske ungdomsbevegelsene i det samme tiåret.

Mange av hippie-bevegelsens filosofier og ideologer lever videre i New age bevegelsen.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Kjente artister fra hippie tiden

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Cambridge Dictionary». 
  2. ^ «hippy | Definition of hippy in English by Oxford Dictionaries». web.archive.org. 31. desember 2017. Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 5. april 2023. 
  3. ^ «Hippie | History, Lifestyle, Definition, Clothes, & Beliefs | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 5. april 2023. 
  4. ^ «Human Be-In 1967». Human Be-In (på engelsk). Besøkt 5. april 2023. 
  5. ^ mpop2017. «ABOUT». Monterey International Pop Festival (på engelsk). Besøkt 5. april 2023. 
  6. ^ «The Aquarius Festival 50 years on». Australian Geographic (på engelsk). 2. januar 2023. Besøkt 5. april 2023. 
  7. ^ «Hippy Havens - Hippies From A to Z by Skip Stone». www.hipplanet.com. Besøkt 6. april 2023. 
  8. ^ «MFA Boston: Exhibition: Light My Fire: Rock Posters from the Summer of Love». web.archive.org. 15. august 2007. Arkivert fra originalen 15. august 2007. Besøkt 6. april 2023. 
  9. ^ Lars Nilsen 11. mars 2011: Turn on, tube in, drop out

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hippie&oldid=24292183»