sosialisering

Sosialisering er de sosiale prosessene som fører til at individer tar opp, eller internaliserer, samfunnets normer, praksiser og atferdsmønstre. Med andre ord er det prosessen som gjør at individer blir mer som andre i samfunnet.

Sosialisering skjer ved et samspill mellom individets motivasjon, det sosiale miljøet der individet lever og den kulturen som er i samfunnet. Grunnlaget for sosialisering er den hverdagslige sosiale interaksjonen som utvikles i barndom og oppvekst med mennesker i individets miljø. En vellykket sosialisering vil føre til at individet internaliserer en adferd knyttet til dette spesifikke miljøet.

I tradisjonelle samfunn har familie, slekt og arbeidsfellesskap vært dominerende instanser i sosialiseringen, som dermed er uformell.

I tillegg har alle samfunn utviklet ordninger for at barn og andre nye medlemmer skal utvikle seg til å bli borgere av samfunnet. Kirken og senere skolen har vært svært viktige i vårt samfunn.

I senere år har jevnaldrende og massemedier fått økende betydning. Sosiale medier spiller stadig større rolle i de unges kommunikasjon og dermed også som grunnlag for sosialisering.

Vi kaller sosialisering innen familien for primærsosialisering, mens videre sosialisering som blant annet skjer i skolen og sammen med jevnaldrende for sekundærsosialisering.