Så mye å si deg …
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Så mye å si deg … | |||
|---|---|---|---|
| orig. So Much to Tell You | |||
| Forfatter(e) | John Marsden | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Brev- og dagbokroman | ||
| Utgitt | 1987 | ||
| Oversetter(e) | Merete Alfsen | ||
| Sider | 106 | ||
| OCLC | 56659412 | ||
| ISBN 978-1-84428-946-2 | |||
Så mye å si deg … er en australsk ungdomsroman fra 1987 som er skrevet av John Marsden, hans debut. Boken, som handler om en stumme tenåringsjente ved navn Marina, ble en salgssuksess Australia og USA, og har siden blitt oversatt til ni språk og tildelt flere priser. John Marsden har uttrykt håp om at boken skal virke som en inspirasjon for tenåringer som har hatt problemer med å begynne å snakke igjen.
Sammendrag
[rediger | rediger kilde]Så mye å si deg… er den oppdiktede dagboken til en australsk fjortenåring ved navn Marina, som har blitt tvunget til å begynne på kostskole da hun ikke snakker og nekter å sosialisere seg etter at hun fikk ansiktet ødelagt. Skaden skjedde da faren kastet syre etter moren og traff datteren istedenfor.
I begynnelsen av boken har hun nettopp fått beskjed om å skrive dagbok som engelskoppgave, og er fast bestemt på å ikke røpe noe. Derfor er de første sidene av boken en introduksjon til skolen og miljøet heller enn en beskrivelse av Marina selv. Selv om hun fortsetter å fortelle om alle de andre ved skolen, begynner Marina allerede tidlig i dagboken å åpne seg om fortiden sin og forholdet til foreldrene sine. Hun begynner også å trekke seg mindre unna, og å kommunisere ved hjelp av kroppsspråk. Mot slutten av boken sender hun også lapper og brev til og fra medelever og lærere. Hun blir i tillegg gradvis mindre fiendtlig innstilt mot sin far, som sitter på arbeidsanstalt, og på slutten av boken drar hun av sted for å treffe ham. Det eneste gangen Marina faktisk sier noe høyt i hele boken er når hun hilser på faren sin og forteller ham at hun har «så mye å si deg…»
Opphav
[rediger | rediger kilde]Boken er delvis basert på en sann historie. Marina er inspirert av en fjortenåring og en kvinne ved navn Kay Nesbitt, som fikk ansiktet ødelagt av et hagleskudd. I tillegg identifiserer Marsden en viss John Mazur som personen bak engelsklæreren til Marina, Herr Linell, som hun har stor tillit til.
Priser
[rediger | rediger kilde]Boken ble en øyeblikkelig suksess i hjemlandet Australia og i USA, og vant flere priser, blant annet Cristopher Medal Victoria Premier's Award, og ble utnevnt til årets beste bok av det australske barnebokrådet (Children's Book Council).
Merete Alfsen ble i 1992 belønnet med Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur for den norske oversettelsen.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- John Marsdens hjemmeside (engelsk)