Odelsrune

Odelsrunen var i den eldre runerekka tegn for lyden «o». I moderne tid har en variant med «føtter» særlig blitt brukt som nynazistisk symbol.

Odelsrune eller odalrune er en grafisk figur dannet av en rombe stilt på en spiss der de to nederste strekene er strukket ut. Odelsrune er et navn brukt på denne strekfiguren som også er kjent fra fremmede kulturer og skriftformer.

Figuren kan være et runetegn for bokstaven O og finnes i flere bumerker fra norske bønder, blant annet med en stav eller et latinsk kors tvers gjennom. En variant av figuren har en løkke i stedet for romben og denne figuren har vært kalt for «reipherder». Odelsrunen kan også ha andre varianter i bumerker, blant annet tilføyd en tverrstrek under romben og små loddrette streker ytterst på de krysslagte strekene, slik at figuren også ligner en variant av førkja (Tore Endresson Haug, Nes i Hallingdal 1591). Når odelsrunen øverst ikke har en rombe, men en trekant blir figuren også kalt et «halvt timeglass».

Den svenske pastor og bumerkegransker Tuve Skånberg har en religiøs tolkning av den løkkeformede figuren, og betegner den som et jesussymbol.

Flagg med odelsrune (med «føtter») for «folketyskere» i Kroatia og 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen» fram til 1945. Utformingen etterlikner hakekorsflagget i det nazistiske Tyskland.

Som flere andre nordiske og germanske tegn ble også odelsrune tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene som symbol i deres propaganda. I Hitler-Tyskland var runetegnet blant annet merke for «Sentralkontoret for rase og bosetning» (RuSHA) som kontrollerte SS-medlemmenes såkalte «rasereinhet». Tegnet blir også brukt i moderne nynazisme. Varg Vikernes, en norsk høyreekstremist med særlig interesse for norrøn ideologi og religion, samt musiker og tidligere draps- og kirkebranndømt, beskriver ideologien sin som «odalisme» etter odelsrunen. Han skrev i 2013 at odalismen er både nasjonalisme, militarisme, ideologi, filosofi og religion på én gang.

• 
  Symboler som de nazistiske nyhedningene mente hadde røtter i eldgamle runer og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av arier, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, hagal-rune, «viking-hakekors» og keltisk kors.

  Plansje: Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på Kulturhistorisk museum i 2014

Litteratur

• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003
• Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt», side 58, i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, med variantformer på bl.a. side 150, 315 og 333
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 med 2.297 personer og derav 558 norske med hovedsakelig bumerker

Eksterne lenker

• (en) Odal (rune) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata