Hopp til innhold

Neusiedler See

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Neusiedlersjøen»)
Neusiedler See
Fertő tó
Hegykő i Ungarn
LandØsterrike[1]
Ungarn
LandØsterrike, Ungarn
Delstat/FylkeBurgenland, Győr-Moson-Sopron
Areal 320 km²[2]
Høyde 115 moh.[2]
Lengde 36 km
Bredde 14 km
Dybde1,8 m (maks)[2]
m (snitt)[2]
Volum0,32 km³ [2]
Nedbørfelt 1 120 km²[2]
Posisjon
Kart
Neusiedler See
47°51′43″N 16°46′14″Ø

Neusiedler See/Fertő tó
   UNESCOs verdensarv   
Satellittfoto
LandØsterrikes flagg ØsterrikeUngarns flagg Ungarn
Innskrevet2001
Kriterium KULTUR (V)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 772

Neusiedler See (ungarsk: Fertő tó) er en innsjø i den østerrikske delstaten Burgenland og det ungarske fylket Győr-Moson-Sopron. Innsjøen har siden 2001 vært oppført på UNESCOS verdensarvliste (kulturarv).

Form og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Sjøen har en form som kan minne om et skohorn. Den nordligste tredelen kalles Neusiedler Bucht og det smaleste stedet er Illmitzer Seenge.

Av innsjøens areal på 320 km² (hvorav 180 km² er sivbelter)[2] ligger rundt tre fjerdedeler i Østerrike. Neusiedler See er med dette Østerrikes største innsjø. Østerrikes andel av Bodensee er meget liten og andre innsjøer i landet er betydelig mindre.

Innsjøen ligger 115 moh. Den har et tilsigsfelt1 120 km². Dette omfattes kun av noen få, små elver (bl.a. Wulka). Disse bidrar bare 20 % til vanntilføringen. Den øvrige tilføringen kommer av direkte nedbør og tilsig. Vannspeilets høyde, og dermed arealet, varierer derfor gjennom året. For å unngå oversvømmelser ved høy vannstand, sluses vann via en kunstig kanal (Einser-Kanal) til elven Rabnitz. Dette utgjør i gjennomsnitt 10 % av innsjøens vanntap. Resten skyldes fordampning.

Innsjøen er 36 kilometer lang og mellom 7 og 14 kilometer bred. Oppsiktsvekkende nok, har innsjøen en gjennomsnittlig dybde på kun én meter. Størst målte dybde er 1,8 meter.

Neusiedler See har ingen naturlige avløp og kalles derfor steppesjø. Vannet har noe høyere saltinnhold (2 ) enn ferskvann og kan derfor betegnes som brakkvann (definert som saltinnhold mellom 1 ‰ og 10 ‰). Saltkonsentrasjonen skyldes i hovedsak oppløselige salter som skilles ut fra sedimentære bergarter som utgjør deler av innsjøens bunn.

Sjøen er en del av Den lille ungarske slette som er en vestlig utløper av Den ungarske slette. I vest avgrenses området av Leithafjellene, i nord av Parndorfsletten, i øst av Seewinkel og i sør det ungarske Hanság.

Byer ved sjøen er Neusiedl am See i nord, Fertőd og Fertőrákos i sør og Rust i vest.

Flora og fauna

[rediger | rediger kilde]

Innsjøen er omgitt av et bredt sivbelte som danner et attraktivt habitat for en rekke fuglearter. Blant annet bieter, egrett- og purpurhegre, svartehavsmåke, avosett, stylteløper, stork og skjestork samt pirol, stortrappe og keiserørn. Innsjøen er habitat for ca. 300 fuglearter, noe som tilsvarer ca. 40 % av alle europeiske fuglearter. Halvparten av artene er registrert som hekkende. Også amfibier, krypdyr, edderkopper og insekter er representert med tallrike arter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.unesco.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Atlas der natürlichen Seen Österreichs mit einer Fläche ≥ 50 ha (på tysk). Wien: Institut für Wassergüte / Bundesamtes für Wasserwirtschaft. 2008. s. 15-17. ISBN 3-901605-29-0. Arkivert fra originalen 23. september 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]