Hopp til innhold

MeToo-bevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Metoo»)
Bruken av emneknaggen #MeToo («jeg også») for å synliggjøre sextrakassering går tilbake til 2006, men ble internasjonalt kjent gjennom Twitter i oktober 2017. Bruken spredte seg raskt til andre sosiale medier og utviklet seg til en kampanje og grasrotbevegelse med uvanlig stor oppmerksomhet, debatt og følger i mange land.

Me too eller metoo[1] (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet sammentrukket og med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og en verdensomspennende grasrotkampanje i sosiale medier. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet.

Utgangspunkt og innhold

[rediger | rediger kilde]

Metoo-fenomenet startet i USA i oktober 2017, men har røtter tilbake til 1997.[2] Kampanjen har siden utviklet seg til en bevegelse som har fått tilslutning fra millioner,[3] først og fremst kvinner, og skapt omfattende debatt, særlig i Nord-Amerika og deler av Europa. Kampanjen har også ført til at historier om sextrakassering og andre krenkelser har blitt offentlig kjent gjennom en rekke nyhetssaker der navn på overgripere har blitt avslørt. Flere, blant annet innen politikk, media og underholdning, har mistet jobber og posisjoner etter at anklager og varsler har blitt tatt på alvor.

Bevisstgjøringen som følge av den enorme medieoppmerksomheten har endret holdninger i mange miljøer og hos enkeltmennesker, og flere har hevdet at kampanjen markerer et tidsskille i likestillingsarbeidet.[4][5] Samtidig har bevegelsen fått kritikk, blant annet for unyanserte virkelighetsbeskrivelser, uthenging av navngitte personer og feilaktige anklager uten mulighet for tilsvar.[6][7] Flere har også påpekt at medienes personfokus i kjølvannet av metoo, med skandaleoppslag om private forhold uten offentlig interesse,[8] kan «forurense ytringsklimaet»,[9] avspore saklig debatt om ukultur og hemme varslinger.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Suggested by a friend: "If all the women who have been sexually harassed or assaulted wrote 'Me too' as a status, we might give people a sense of the magnitude of the problem."

If you've been sexually harassed or assaulted write 'me too' as a reply to this tweet.

Alyssa Milano på Twitter 15. oktober 2017[10]

«Me too» som uttrykk for personlige erfaringer med sexovergrep og antasting, og som en støtteerklæring til andre ofre, ble opprinnelig tatt i bruk av den afroamerikanske aktivisten Tarana Burke på MySpace i 2006.[11][12]

Ronan Farrow fortalte 10. oktober 2017 historien om tre kvinner som anklaget Harvey Weinstein for seksuelle overgrep.[13] New York Times innledet avsløringen av Weinstein noen dager tidligere. Avsløringene ble i 2018 belønnet med Pulitzer-prisen.[14][15]

Emneknaggen ble imidlertid allment kjent og utbredt først etter at skuespillerinnen Alyssa Milano brukte den i en melding på Twitter som hun la ut 15. oktober 2017. Der oppfordret Milano andre personer som også hadde vært utsatt for seksuell trakassering, å svare på hennes tweet med «Me too».[10] Kommentaren kom etter at flere kvinnelige skuespillere tidligere samme måned hadde anklaget filmprodusenten Harvey Weinstein for voldtekt og trakassering.[16][17][18] De anklaget samtidig filmindustrien for å tie om trakassering i bransjen.[19] Weinstein-skandalen utløste en stor mengde anmeldelser i liknende saker.[20][21]

Hensikten med emneknaggen var at ofrene skulle gi seg til kjenne og at antallet ville synliggjøre hvor vanlig seksuell trakassering er. Enkeltsaker skal tidligere oftest ha blitt oversett eller holdt skjult, og omtaler tabuisert. Mens mange av ofrene har skammet seg og følt skyld etter opplevelsene, har mange miljøer bagatellisert og trivialisert hendelsene.[22][23]

Følger

[rediger | rediger kilde]
Etter overgrepsanklager mot Hollywood-regissøren Harvey Weinstein,[16][17] oppfordret skuespilleren Alyssa Milano 17. oktober 2017 ofre for sextrakassering å gi seg til kjenne med emneknaggen #metoo på Twitter. Støttekampanjen førte til omfattende synliggjøring, bred debatt og flere nye beskyldninger,[24] blant annet mot skuespilleren Kevin Spacey som måtte trekke seg fra TV-serien House of Cards.[21]
Foto: David Shankbone (2011), Luigi Novi (2015) og Maryland GovPics (2013)

Metoo-oppfordringen fra Alyssa Milano spredte seg viralt med svært mange status-oppdateringer, kommentarer, likes og delinger i sosiale medier.[25] Kvinner over hele verden har brukt emneknaggen, mange også sammen med historier om hva de selv har vært utsatt for. Åpenheten har brutt en taushetskultur om problemene i arbeidslivet[trenger referanse] og redusert skammen hos dem som er rammet.

Aktiviteten har også ført til oppmerksomhet i tradisjonelle mediekanaler. Det har foregått en omfattende debatt om seksuelle overgrep og krenkelser, om tillitsbrudd og grenseoverskridelser, frykt, maktmisbruk, forskjellsbehandling, kjønnsdiskriminering og sexistisk kultur i samfunnet generelt og i visse yrkesgrupper spesielt. Flere har påpekt at faren for krenkelser ofte øker med inntak av alkohol.[26][27] Det har i tillegg kommet opprop[28], markeringer[29] og aksjoner[30] for å synliggjøre ukulturen og forandre holdninger.[31]

Underholdnings- og medienæringen,[32] samt politikermiljøer,[33][34] har fått ekstra mye omtale og flere nyhetssaker, men kampanjen og debattene har omfattet alt fra advokatbransje[35][36] og utelivsnæring[37] til omsorgsyrker[38] og sportsmiljøer.[39]

Flere personer, først og fremst «selvhevdende» menn i maktposisjoner[40] og kjendiser i medieindustri og politikk, har mistet jobber etter at overgrepsanklager[24] har blitt offentliggjort.

I USA

[rediger | rediger kilde]

I USA har en lang rekke kjente personer støttet kampanjen gjennom egne historier, deriblant Jennifer Lawrence,[41] Ellen DeGeneres,[42] Lady Gaga, Monica Lewinsky, Christina Perri, Reese Witherspoon, Gwyneth Paltrow, Angelina Jolie, Rosanna Arquette,[41] Laura Dern[41] og Uma Thurman.

Profilerte personer har også blitt identifisert som overgripere og trakassører. Innen underholdning og medier gjelder det, i tillegg til Harvey Weinstein, blant andre skuespilleren Kevin Spacey,[43] standup-komikeren Louis C.K.[44] og TV-journalisten Charlie Rose.[45] I amerikansk politikk kunngjorde senator Al Franken i desember 2017 at han ville trekke seg etter flere anklager om seksuell trakassering.[46] Representantene John Conyers og Trent Franks trakk seg med umiddelbar virkning samme måned.[47][48] Metoo har også ført til økt oppmerksomhet mot den amerikanske presidenten Donald Trumps gjentatte trakasseringer overfor kvinner.[49][50]

Det amerikanske nyhetsmagasinet Time kåret metoo-bevegelsen og alle som står bak den, «De som brøt stillheten», til Årets person 2017.[51][52]

I Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Forsvarsminister Michael Fallon gikk av 1. november 2017 etter at flere episoder med kvinnelige journalister ble kjent.[53]

I Norge

[rediger | rediger kilde]

§ 8.Forbud mot trakassering

Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt.
Med trakassering på grunn av kjønn menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Fra Likestillingsloven 2013[54]
Metoo-kampanjen har skapt bred debatt og ført til flere avsløringer også i Norge. Bildet viser markeringen av den internasjonale kvinnemarsjen på Youngstorget i Oslo 21. januar 2018. Marsjen ble arrangert av Womens March Norway og #MeToo «for å vise omfanget av trakassering i alle former» og gikk videre til Stortinget.[55][56]

Også i Norge har mange tatt i bruk emneknaggen og delt fortellinger.[57] Under stikkordet #stilleforopptak offentliggjorde Aftenposten 16. november 2017 flere historier sammen med et opprop underskrevet av nesten 600 norske kvinnelige skuespillere. Dette var «et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater» for å vise hvor gjennomgripende kulturen for seksuell trakassering er på arbeidsplassene og i det sosiale miljøet rundt.[28] Tilsvarende opprop og støtteerklæringer mot trakassering og maktmisbruk har kommet fra flere bransjer og næringer i Norge, også under egne emneknagger, blant annet fra kvinnelige klassiske sangere (#visyngerut),[58] kvinner i musikkbransjen (#nårmusikkenstilner)[58], tillitsvalgte og ansatte i fagbevegelsen (#ikketilforhandling)[59] og fra leger og medisinstudenter (#utentaushetsplikt).[38]

Paragraf 8 i likestillingsloven fra 2013 sier at seksuell trakassering er forbudt i Norge.[54] Ifølge diskrimineringsloven fra 2005[60] har arbeidsgivere dessuten plikt til å forhindre trakassering og sexovergrep i forbindelse med arbeidet. Metoo-kampanjen har ført til økt oppmerksomhet om lederes ansvar for å forebygge problemet og reagere aktivt.[61][62] I diskusjonen har det blitt lagt vekt på behovet for gode rutiner og systemer, blant annet for hvor folk trygt kan rapportere og varsle om uønskede forhold på jobben. Mange steder har det vært en struktur som ikke har klart å stoppe eller fange opp trakassering og maktovergrep.

I TV 2 skal nye «metoo-rutiner» ha sørget for at ansatte begynte å varsle om trakasserende oppførsel, og at sportsjournalisten Davy Wathne måtte slutte.[63] Også ledelsen i NRK mottok varsler.[64]

Under henvisning til Vær Varsom-plakaten, og av hensyn til personvern og etikk, var medier i Norge lenge tilbakeholdne med å navngi personer som ble anklaget.[65] Imidlertid fikk flere metoo-relaterte varselsaker rettet mot Trond Giske i Arbeiderpartiet, uvanlig bred pressedekning da de ble kjent i desember 2017.[66][67] Saken dominerte nyhetsbildet fram til Giske trakk seg fra nestledervervet i partiet 7. januar 2018.[68] Han kom tilbake til politisk arbeid i februar 2018.[69][70] Også andre norske politikere, deriblant stortingsrepresentantene Ulf Leirstein fra Fremskrittspartiet[71] og Kristian Tonning Riise fra Høyre,[72] trakk seg fra politiske verv etter varsler og bekymringsmeldinger om «upassende oppførsel».[73][34] Da det høyreorienterte nettstedet Resett skrev at daværende Venstre-leder Trine Skei Grande hadde hatt sex med en 17 år gammel gutt i 2008, karakteriserte hun det som rykter. Gutten, og vitner, har senere bekreftet historien, men fortsatt omtaler Grande dette som «sladderhistorier, rykter og del av et skitten politisk spill.»[74] Aktive medlemmer har også sluttet eller byttet parti fordi varsling ikke har blitt behandlet tilfredsstillende.[75][76] Få av sakene er blitt anmeldt som straffbare handlinger.[trenger referanse]

Nyhetssakene har handlet om personer og varsler, men også miljøenes og organisasjonenes behandling av sakene og maktkampen rundt. I tillegg har det vært bred debatt om seksuell trakassering og metoo-fenomenet generelt. Også medieoppmerksomheten og presseetikken har blitt diskutert. Samfunnstopper har fått betydelig negativ publisitet med nærgående beskrivelser, og mediepågangen mot enkeltpersoner har fått store og til dels uforutsette personlige konsekvenser, både for dem som har fått varsler rettet mot seg, og for enkelte varslere.[trenger referanse] Journalister og redaksjoner med stort tempokrav har blitt oppfordret til å være ekstra forsiktige i presentasjonen og oppfølgingen av nyhetssakene og ta hensyn til alle parter.[77]

I Sverige

[rediger | rediger kilde]

I Sverige, der normkritikk og kjønnsperspektiv har preget samfunnsdebatten lenge, har metoo-kampanjen fått enormt gjennomslag med opprop fra nær sagt alle deler av yrkeslivet, en mengde politiske markeringer og flere avsløringer.[78][79][80] Både i Sverige og utlandet har internettkampanjen i landet blitt omtalt som en «revolusjon».[81][82][83] De svenske oppropene begynte med underskriftskampanjen #tystnadtagning der opprinnelig bortimot 600 kvinnelige skuespillere vitnet om grove sexovergrep i svensk teater- og filmmiljø.[84] Det ble fulgt av opprop fra flere bransjer, under nye emneknagger, og arrangementer over hele Sverige.[29] Det førte også til #stilleforopptak, et tilsvarende initiativ blant norske skuespillere.[28]

Av svenske medie- og kulturfolk som har måttet trekke seg etter anklager, har programlederne Martin Timell i TV4,[85] Lasse Kronér i SVT[86] og Lotta Bromé i SVT og SR,[87] samt kulturjournalisten Fredrik Virtanen i Aftonbladet[88] og Jean-Claude Arnault, omtalt som «kulturprofilen» på grunn av sine forbindelser til Svenska Akademien som deler ut Nobelprisen i litteratur,[89] fått særlig mye presseomtale.

I 2018 skrev voldsforskeren Eva Lundgren og juristen Jenny Westerstrand at «den feministiske bevegelsen og forskningen har de siste tyve årene forsøkt å formidle kunnskaper om kvinners voldsutsatthet til media og politikere. Men sentrale deler av den svenske journalistprofesjonen har vært blant de sterkeste kreftene som forhindret at budskapet nådde frem».[90] Svenska Dagbladets kommentator Ellinor Skagegård skrev i 2017 at «Eva Lundgrens forskning om menns vold mot kvinner ble for 16 år siden beskyldt for være overdrevet eller til og med fabrikkert. I dag, under pågående #metoo-debatt, ser det ut til at hun hadde rett».[91]

I Danmark

[rediger | rediger kilde]

I Danmark måtte filmprodusenten Peter Aalbæk Jensen trekke seg som følge av beskyldninger etter metoo-kampanjen.[92]

Metoo-bevegelsen fikk mindre oppmerksomhet i Danmark enn i resten av Skandinavia. Imidlertid oppstod en andre bølge med fornyet slagkraft i september 2020. Da fortalte den populære programlederen Sofie Linde under ZULUs Comedy Galla-show om sin egen erfaring med kvinnediskriminering og sextrakasserig som ung i Danmarks Radio og generelt i mediebransjen.[93] Åpenheten førte til sympatierklæringer og flere historier om sexistisk krenkelseskultur og forskjellsbehandling i Danmark. Den nye metoo-bølgen fikk særlig støtte fra yngre feminister og tilhengere av woke-bevegelsen.[94] Økt fokus på upassende oppførsel og medietrykket bidro til at Radikale Venstres politiske leder Morten Østergaard og Københavns overborgmester Frank Jensen trakk seg fra sine politiske verv.[95][96] Også Danmarks utenriksminister Jeppe Kofod ble anklaget for en tidligere voldtekt.[97]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Mens et flertall av dem som har uttalt seg, har støttet og hyllet metoo-kampanjen som en solidarisk holdnings- og verdikamp for å skape større respekt og trygghet i samfunnet,[98] har bevegelsen også møtt kritikk fra ulike hold.

Flere har fremholdt at beskyldninger og påstander kan bli ensidige og unyanserte,[67] og at overdreven opptatthet av negative holdninger og handlinger kan føre til generaliseringer og et uriktig helhetsbilde av virkeligheten.[23][99][100] Flere har også fryktet at #MeToo skal utvikle seg til mannehat og beklaget den moralismen, puritanismen og fordømmelsen av menn som kampanjen angivelig skal ha forårsaket.[101][102] Andre har uttrykt sterk bekymring for at anonyme rykter[103] og falske anklager[104] kan påvirke politiske valg og ødelegge demokratiet.[6][7]

Kritikere og kommentatorer har påpekt at detaljert nyhetsomtale av enkeltpersoner kan oppleves som en «offentlig gapestokk»,[7], og at #MeToo-kampanjen kan bli en «heksejakt»[105][106] og et «hevntokt mot navngitte syndebukker»[107] som kan skape moralsk panikk[108] og en angiverkultur[109] med urimelig store konsekvenser selv i mindre alvorlige saker.

Det har særlig foregått en presse-etisk diskusjon om rettssikkerhet og identifiseringer. Mens enkelte har anbefalt å gå ut med navn på overgripere,[110][111] har jurister og andre advart mot outing av påstått skyldige før de eventuelt er dømt i en rettssak.[112]

Den svenske forfatteren Lena Andersson har sterkt kritisert deler av metoo-kampanjen for å være impulsdreven og følelsesstyrt: aksjonisme i sosiale medier er uttrykk for anti-intellektualisme som truer verdiene i et opplyst samfunn der en isteden bør fremme saklig samtale, besinnelse og fornuft.[113]

Selvmord

[rediger | rediger kilde]

Etter anklager om seksuell trakassering ved Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm, og sterk ytre og indre kritikk av taushetskulturen og personalpolitikken der,[114] trakk Benny Fredriksson seg som øverste sjef 7. desember 2017.[115] Da Fredriksson begikk selvmord 19. mars året etter, mente flere at dette skyldtes et grenseløst mediepress og en unyansert fordømmelse som angivelig hadde preget MeToo-fenomenet i månedene før.[116] Dødsfallet førte til selvkritikk i pressen, blant annet i avisa Aftonbladet som hadde vært særlige skarpe og gjengitt anonyme anklager.[117] Mange har også hevdet at selvmordene til den walisiske politikeren Carl Sargeant 7. november 2017,[118] den amerikanske politikeren Dan Johnson 13. desember 2017[119] og den amerikanske filmprodusenten Jill Messick 7. februar 2018[120] kan ha blitt utløst av MeToo-avsløringer og mediekjør.

Emneknaggen på andre språk

[rediger | rediger kilde]
Metoo-kampanjen har utviklet seg til en bevegelse som har fått bred oppslutning og svært stor oppmerksomhet i mange land. Bildet viser kvinner som diskuterer seksuelle krenkelser og metoo-fenomenet under en litteraturfestival i Dhaka i Bangladesh i november 2017.
Foto: Nurunnaby Chowdhury

Liknende emneknagger og kampanjer

[rediger | rediger kilde]
Women's March Rally i Washington D.C. i USA i januar 2017 var en kvinnemarsj mot den amerikanske presidenten Donald Trump og det som mange tolket som hans kvinnediskriminerende holdninger. Demonstrasjonstoget førte til en verdensomspennende markering for likestilling. Mange demonstranter i USA var iført «pussyhats», rosa luer med katteører, et motstandssymbol mot Trumps uttalelse grab them by the pussy, hentet fra et lydopptak fra 2005 der han som TV-stjerne forteller om berømte menns mulighet til å klå på kvinner.[122][123]
Forskjellige emneknagger som politiske slagord i en av flere kvinnemarsjer i USA 20. januar 2018. #YetShePersisted spiller på Nevertheless, she persisted, et feministisk slagord til støtte for senator Elizabeth Warren som i 2017 ble nedstemt da hun ville protestere mot valget av den konservative Jeff Sessions som USAs justisminister. #BLM er forkortelse for Black Lives Matter, en kampanje for rettighetene til afroamerikanere i USA. #LGBTQ er samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Foto: Marc Nozell, Seneca Falls i delstaten New York
  • I 2015 spredte mange norske kvinner Twitter-meldinger om seksuell trakassering med emneknaggen #jegharopplevd.[124] Kampanjen ble satt gang av det feministiske tidsskriftet Fett etter en kronikk i Bergens Tidende der en kvinne fortalte om uønskede opplevelser.[125]
  • Dagen etter innsettelsen av den amerikanske presidenten Donald Trump, som i valgkampen hadde uttrykt synspunkter som mange oppfattet som kvinnediskriminering, ble det 21. januar 2017 arrangert Women's March i Washington D.C. Dette demonstrasjonstoget førte til en verdensomspennende markering fovr likestilling og kvinners rettigheter med tilsvarende kvinnemarsjer i 673 byer i 84 land, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim. Protesten denne dagen regnes som den største i USAs historie.
  • I forbindelse med metoo-kampanjen i 2017 har det dukket opp en mengde nye emneknagger som har blitt delt og spredt i perioder og i ulik grad. For eksempel har #NotMe («ikke jeg») markert at noen ikke har vært utsatt for seksuell trakassering. Emneknaggen har gjerne blitt brukt i innlegg og kommentarer som støtter kampanjen, men samtidig ønsker å nyansere virkelighetsbeskrivelsene av kvinners erfaringer med menns oppførsel og av omgangskulturen i bransjene som har fått kritikk.[99] Emneknaggen #howiwillchange («hvordan jeg skal forandre meg») ble tatt i bruk av den australske forfatteren Benjamin Law som en støtteerklæring fra angivelig ansvarsfulle menn.
  • Bruken av emneknaggen #HimToo («han også») for å rette oppmerksomheten mot trakassørene og ikke ofrene, skal ha oppstått da en amerikansk akademiker ville navngi en overgriper.[126] Samme stikkord har også vært brukt av norske kvinner.[127][128] #HimToo, sammen med #MeToo, skapte dessuten uenighet blant feminister i India da det kom en oversikt, omtalt som The List, over serieovergripere innen akademia.[129]
  • Under stikkordet #stilleforopptak offentliggjorde Aftenposten i november 2017 et opprop underskrevet av hundrevis av norske kvinnelige skuespillere som «et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater».[28] Oppropet var inspirert av #tystnadtagning, et tilsvarende svensk initiativ. Oppropene ble etterfulgt av tilsvarende kampanjer og underskriftslister fra andre yrkesgrupper, presentert under nye emneknagg-navn, for eksempel #visyngerut,[58] #nårmusikkenstilner,[58] #ikketilforhandling,[59] og #utentaushetsplikt[38] i Norge.
  • Likestillingskampanjen «Time's Up»,[130] som ble startet av innflytelsesrike kvinner i amerikansk TV- og filmindustri i kjølvannet av metoo, fikk stor oppmerksomhet under utdelingen av Golden Globe-prisene i januar 2018. Der takket talkshow-veteranen Oprah Winfrey for hedersprisen ved å slå fast at «tiden er ute» (time is up) for «mektige, forferdelige menn» (powerful, terrible men).[131] Aksjonen og Winfreys tale mot overgrep og for sosial rettferdighet mobiliserte flere hundre tusen som skrev innlegg i sosiale medier merket med emneknaggen #TimesUp.[132][133] Delvis som en motreaksjon mot Hollywood-stjernenes støtte til metoo-kampanjen har også emneknaggen #SheKnew («hun visste») blitt tatt i bruk. Den skal markere motstand mot filmbransjens taushetskultur og at også mektige kvinnelige skuespillere har kjent til sextrakassering, men unnlatt å varsle.[134]
  • Også #MenToo («menn òg») har blitt brukt i forbindelse med metoo-debatten, særlig etter at det i januar 2018 kom avsløringer fra motebransjen, en del av arbeidslivet der sextrakassering ofte også rammer unge gutter og menn.[135] I USA har emneknaggen også tidligere vært benyttet for å rette oppmerksomhet mot gutter som ofre for seksuelle overgrep.[136]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Metoo-kampanjen». Språkrådet (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  2. ^ Garcia, Sandra E. (20. oktober 2017). «The Woman Who Created #MeToo Long Before Hashtags». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. februar 2018. 
  3. ^ «Millioner deler i sosiale medier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  4. ^ journalisten.no 27. november 2017: – Bransjen står ved et tidsskille som følge av metoo-kampanjen, mener Reidun Kjelling Nybø
  5. ^ «Holdningsforskere: – #Metoo er en form for tidsskifte». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  6. ^ a b «Aftonbladets kulturredaktør: – #Metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  7. ^ a b c «Hilde Sandvik om #metoo: Frykter gapestokk-kultur». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  8. ^ dn.no 19. januar 2018: Presseetikere: Forkastelig av Resett[død lenke]
  9. ^ «Anonyme sladderhistorier må ikke få lov til å forurense det nye ytringsklimaet som #metoo har skapt.». www.aftenbladet.no. Besøkt 18. november 2020. 
  10. ^ a b CNN om Alyssa Milanos Me too-melding 15. oktober 2017
  11. ^ CNN, Emanuella Grinberg. «The next step for #MeToo creator isn't a hashtag». CNN. Besøkt 18. november 2020. 
  12. ^ «#metoo-kampanjen er ikke ny. Uttrykket ble skapt av denne kvinnen for et tiår siden.». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  13. ^ «From Aggressive Overtures to Sexual Assault: Harvey Weinstein’s Accusers Tell Their Stories». The New Yorker (på engelsk). 10. oktober 2017. Besøkt 10. juni 2018. 
  14. ^ «New York Times and New Yorker Share Pulitzer for Public Service». The New York Times (på engelsk). 16. april 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 10. juni 2018. 
  15. ^ «Who is Ronan Farrow? Journalist who triggered #MeToo revealed». Mail Online. Besøkt 10. juni 2018. 
  16. ^ a b aftenposten.no 07. oktober 2017: Harvey Weinstein tar permisjon på ubestemt tid etter avsløringer om seksuell trakassering
  17. ^ a b nrk.no 27. oktober 2017: Weinstein saksøker sitt tidligere filmselskap
  18. ^ vg.no 19. november 2017: Guardian: Harvey Weinstein hadde hemmelig navneliste over personer relatert til skandalen’’
  19. ^ Bjørgaas, Tove (23. oktober 2017). «Weinstein-saken skaper intens kjønnsdebatt i USA». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  20. ^ «Er #metoo et endelig farvel til Hollywoods mannsgriser?». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  21. ^ a b dagbladet.no 31. november 2017: Kevin Spaceys fall: Mister Emmy og «House of Cards» etter anklager om sex-trakassering
  22. ^ «Den norske stillhetskulturen #metoo». www.vg.no. Besøkt 18. november 2020. 
  23. ^ a b Anki Gerhardsen (26. oktober 2017). «#metoo kan bety alt fra klein situasjon til voldtektsforsøk. Men ubehag skal ikke i samme boks som overgrep». Aftenposten. Besøkt 15. desember 2017. 
  24. ^ a b nyhetssaker om «anklager om sextrakassering“ på nrk.no
  25. ^ Meldinger på Twitter med emneknaggen #Metoo
  26. ^ Lie, Tekst: Tove (27. november 2017). «Syvertsen: Med alkoholen kommer tafsingen i akademia». khrono.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  27. ^ «#Metoo: LO i Sverige har sluttet å servere alkohol». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  28. ^ a b c d «#stilleforopptak: «Han trykker det harde kjønnet sitt mellom beina mine. Det føltes som å bli voldtatt kveld etter kveld»». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  29. ^ a b «#tystnadtagning tar plats på scen: ”Ett historiskt ögonblick”». SVT Nyheter (på svensk). 19. november 2017. Besøkt 18. november 2020. 
  30. ^ «Tusenvis av svensker protesterer mot seksuell trakassering og overgrep: – Slutt å voldta oss, for faen!». www.vg.no. Besøkt 18. november 2020. 
  31. ^ ««Det er nok nå»». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  32. ^ vg.no 11. november 2017 (oppdatert 23. november): Kraftig oppgjør med seksuell trakassering i Medie-Norge: – Vi vet hvem dere er
  33. ^ Simonsen, Marie (20. november 2017). «Det er ikke Erna Solbergs skyld at journalister er så blyge at de ikke spør om Terje Søviknes». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  34. ^ a b «Partiene har mottatt minst ti varsler om seksuell trakassering i 2017». www.vg.no. Besøkt 18. november 2020. 
  35. ^ «Merete Smith i Advokatforeningen: #MeToo i advokatbransjen». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 21. november 2017. 
  36. ^ dagbladet.no 17. november 2017: Rystende historier om sextrakassering fra svenske jurister: - I Norge snakkes ikke dette om
  37. ^ nrk.no 08.12.2017: – Mange har et misforstått syn på at vi er med på festen
  38. ^ a b c «#utentaushetsplikt: «Du viser jo alle den fine rumpa di hele tiden, er du klar over hva den gjør med meg?»». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  39. ^ vg.no 10. januar 2018: Idrettsforbundet: Seksuell trakassering og overgrep mye mer omfattende enn det folk tenker
  40. ^ aftenposten.no (Seher Aydar og Kari Kristensen) 6. desember 2017: #metoo viser at patriarkatet fortsatt har et godt balletak om norsk arbeidsliv
  41. ^ a b c A.V. Club 17. oktober 2017: An incomplete, depressingly long list of celebrities' sexual assault and harassment stories[død lenke]
  42. ^ Weekly 19. oktober 2017: Ellen DeGeneres shares #MeToo: Hell hath no fury like a woman with a Twitter account[død lenke]
  43. ^ «Kevin Spacey: – Jeg velger å leve som en homofil mann». www.vg.no. Besøkt 18. november 2020. 
  44. ^ Ertesvåg, Oda Ruggesæter (9. november 2017). «Stjernekomiker anklages av fem kvinner for seksuell trakassering». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  45. ^ «Stjernejournalist sparket etter anklager: – Han var et seksuelt rovdyr, og jeg var hans offer». www.vg.no. Besøkt 18. november 2020. 
  46. ^ Jostein Matre (7. desember 2017). «Al Franken trekker seg etter anklager om seksuell trakassering». VG. Besøkt 15. desember 2017. 
  47. ^ Ben Jacobs (5. desember 2017). «John Conyers resigns from Congress after sexual harassment allegations». The Guardian. Besøkt 8. desember 2017. 
  48. ^ Oda Ruggesæter Ertesvåg (8. desember 2017). «Republikaner trekker seg fra Kongressen etter ny trakasseringssak». NRK. Besøkt 8. desember 2017. 
  49. ^ Jakobsen, Karl Martin (11. desember 2017). «Beføling, tvangskyssing og tilbud om betaling. Dette anklager de 20 kvinnene Donald Trump for». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  50. ^ Vagianos, Alanna (5. januar 2018). «Alyssa Milano Demands Trump Be Held Accountable For Sexual Assault Accusations». HuffPost (på engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  51. ^ Jørn Pettersen (6. desember 2017). «#Metoo-kampanjen er kåret til «Årets person» i Time Magazine». VG. Besøkt 6. desember 2017. 
  52. ^ Stephanie Zacharek, Eliana Dockterman og Haley Sweetland Edwards (6. desember 2017). «TIME Person of the Year 2017: The Silence Breakers» (på engelsk). Time. Besøkt 6. desember 2017. 
  53. ^ Jamie Doward (4. november 2017). «Revealed: why Michael Fallon was forced to quit as defence secretary». The Guardian. Besøkt 8. desember 2017. 
  54. ^ a b «Likestillingslovens §8. Forbud mot trakassering». Arkivert fra originalen 10. juni 2017. Besøkt 3. januar 2018. 
  55. ^ vg.no 21. januar 2018: Marsjerer for kvinners rettigheter
  56. ^ Facebook-sida til Women's March Norway
  57. ^ «Weinsteins fall». www.dagbladet.no. Besøkt 18. november 2020. 
  58. ^ a b c d «Over 1000 kvinner i musikkbransjen med opprop om overgrep: «Plutselig stakk han to fingre inn i meg under skjørtet mitt»». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  59. ^ a b «#ikketilforhandling: «Allerede under middagen satt alle rundt bordet og diskuterte kroppsdelene mine»». Aftenposten. 15. desember 2017. Besøkt 15. desember 2017. 
  60. ^ Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) i lovdata.no
  61. ^ nrk.no 17. november 2017: Rush til Likestillingsombudet etter Metoo-kampanjen
  62. ^ arbeidslivet.no 31. oktober 2017 Hva er seksuell trakassering?
  63. ^ Grindem, Knut-Eirik Lindblad, Karianne (7. desember 2017). «Nye #metoo-rutiner sørget for at ansatte begynte å varsle om Wathne». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  64. ^ «19 varsler i NRK etter #metoo-kampanjen». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  65. ^ Michalsen, Gard L. (17. november 2017). «Schibsted-topp Ehsan Fadakar slutter etter anklager om seksuell trakassering og overgrep mot kvinnelig kollega». Medier24.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  66. ^ Zondag, Martin H. W. (2. januar 2018). «Giske-saken dag for dag». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  67. ^ a b Wernersen, Camilla (6. januar 2018). «Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  68. ^ «Trond Giske trekker seg som Ap-nestleder». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  69. ^ «Giske: – Det føles viktig å være tilbake i jobb.». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  70. ^ Støbakk, Torun (11. februar 2018). «Varsler reagerer på Giske-comeback:- Likestillingspartiet har lengre vei å gå enn man skulle tro». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  71. ^ «Nå står Leirstein uten tillitsverv i Frp». www.moss-avis.no (på norsk). 22. januar 2018. Besøkt 18. november 2020. 
  72. ^ Wernersen, Camilla (22. januar 2018). «Klassekampen: Tonning Riise kjenner seg ikke igjen i anklagen». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  73. ^ Norum, Hallvard (11. januar 2018). «Slik har #metoo truffet norsk politikk». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  74. ^ «Langer ut mot Skei Grande: «Jeg var edru og var svært sjokkert over framgangsmåten din»». 11. november 2020. Besøkt 13. november 2020. 
  75. ^ «Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  76. ^ «Sandstø trekker seg ut av KrFU i protest etter varsler». dagbladet.no (på norsk). 13. januar 2018. Besøkt 18. november 2020. 
  77. ^ Sveen, Fredrik (8. januar 2018). «– Mediene kan bli juridisk ansvarlig hvis de kommer med falske påstander». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  78. ^ «Så tog #metoo Sverige med storm». Sydsvenskan (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  79. ^ «KULTUR: Raseriet slog knock på Sverige». Aftonbladet (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  80. ^ «Nätkampanjen #metoo». Sydsvenskan (på svensk). Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  81. ^ omni.se 27. november 2017: Utländska medier: #MeToo gör revolution i Sverige
  82. ^ Malm, Sara (1. desember 2017). «How #MeToo sparked a revolution in Sweden». Mail Online. Besøkt 18. november 2020. 
  83. ^ «‘’Upsala Nya Tidning’’/TT 11. desember 2017: Lööf: Metoo-uppropen är en revolution». Arkivert fra originalen 5. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018. 
  84. ^ ««Han befalte meg å holde i kjønnsorganet hans mens han tisset». Nær 600 svenske skuespillere: Vi har fått nok av seksuell vold.». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  85. ^ «Martin Timell har polisanmälts för våldtäkt». Aftonbladet (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  86. ^ Olausson, Josefine (3. november 2017). «Lasse Kronér hoppar av tv-program - efter polisanmälan». gp.se (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  87. ^ 25. november 2017: SR-upproret slutade med att Lotta Bromé lämnade[død lenke]
  88. ^ «Fredrik Virtanen anklagas för sexövergrepp». www.expressen.se (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  89. ^ sverigesradio.se 12. desember 2017: Förundersökning mot "kulturprofilen» inledd
  90. ^ «Journalistkåren har förtigit mäns våld mot kvinnor» i Svenska Dagbladet
  91. ^ Hennes forskning hånades – #metoo kan ge upprättelse i Svenska Dagbladet
  92. ^ Politiken 31. oktober 2017: Svenske filmfolk er oprørte over Peter Aalbæks »nonchalante« tilgang til seksuel chikane
  93. ^ Stoksvik, Marthe (7. september 2020). «Sofie Linde tok kraftig oppgjør med seksuell trakassering under prisutdeling». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  94. ^ «MeToo drives af et generationsopgør: 'Vi gamle har levet med, at sådan var det, og sådan gjorde mænd'». DR (på dansk). 20. oktober 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  95. ^ «Morten Østergaard trækker sig efter sag om krænkelser». DR (på dansk). 7. oktober 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  96. ^ Kolberg, Marit (19. oktober 2020). «Borgermesteren i København trekker seg etter metoo-anklager». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  97. ^ Strønen, Anja (20. oktober 2020). «Danmarks utenriksminister politianmeldt for voldtekt». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  98. ^ «#metoo som global frigjøringsbevegelse». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  99. ^ a b aftenposten.no./Therese Sollien 24. november 2017: Jeg kjenner meg ikke igjen i #metoo-kampanjen.
  100. ^ «#Metoo – truer den kvinnesaken?». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  101. ^ «Fransk filmdiva med #metoo-oppgjør: – Menn blir tvunget til å gå fra jobben sin bare for å ha rørt noens kne». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  102. ^ «Dans une tribune, cent femmes, dont Catherine Deneuve, dénoncent #balancetonporc». LExpress.fr (på fransk). 9. januar 2018. Besøkt 18. november 2020. 
  103. ^ Michalsen, Gard L. (4. januar 2018). «#MeToo-dekningen viser forskjellen på journalistikk og rykter. Og et tydelig skille mellom seriøse og useriøse medier». Medier24.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  104. ^ Zondag, Martin H. W. (1. januar 2018). «Giske slår tilbake på Facebook: – Det har kommet grunnløse og falske varsler». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  105. ^ Strømsvåg, Kenneth (18. november 2017). «Sceneveteran frykter heksejakt etter #MeToo-kampanjen». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  106. ^ Solberg, Julie (13. januar 2018). «- Kjente mennesker blir anklaget for å berøre en jentes kne, og så mister de jobben». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  107. ^ Den danske regissøren Anne Liisberg 13.12.2017: #METOO PÅ SCENEN
  108. ^ Handelshøyskolen, Frode Nyeng, Dosent i filosofi og økonomi NTNU (9. desember 2017). «Moralsk sexpanikk ved NTNU». adressa.no. Arkivert fra originalen 28. januar 2022. Besøkt 18. november 2020. 
  109. ^ kampanje.com 23. oktober 2017: Aftenposten-redaktør forteller om seksuell trakassering i mediebransjen
  110. ^ «Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen: – Navngi dem som driver med seksuell trakassering». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  111. ^ Grindem, Karianne (17. november 2017). «Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  112. ^ «#metoo og arbeidsgiveres ansvar og dilemmaer». www.bt.no. Besøkt 18. november 2020. 
  113. ^ NRK P2s Veripodden 23. april 2018: #Metoo-kampanjens bakside[død lenke]
  114. ^ Aftonbladet i desember 2017 om Benny Fredrikssons harde lederstil og taushetskulturen ved Stadsteatern
  115. ^ «Efter kritiken – Benny Fredriksson avgår från Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm». Sveriges Radio (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  116. ^ Stockholm, P4 (19. mars 2018). «Benny Fredriksson har avlidit». Sveriges Radio (på svensk). Besøkt 18. november 2020. 
  117. ^ «Självrannsakan efter Benny Fredrikssons självmord, brytningstid för Facebook efter dataskandal, bevakning av kvinnliga mordoffer i närbild». Sveriges Radio (på svensk). 23. mars 2018. Besøkt 18. november 2020. 
  118. ^ «Britisk politiker funnet død etter anklager om uanstendig oppførsel». dagbladet.no (på norsk). 7. november 2017. Besøkt 18. november 2020. 
  119. ^ AS, TV 2. «Overgrepsanklaget politiker funnet død». TV 2 (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  120. ^ Fuglesang, Kaspar (12. februar 2018). «Familie skylder på #metoo-kobling etter selvmord». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  121. ^ «#EnaZeda, un #MeToo à la mode tunisienne». Jeune Afrique. Besøkt 2. november 2019. 
  122. ^ Jacobs, Ben; York, Sabrina Siddiqui Scott Bixby in New (8. oktober 2016). «'You can do anything': Trump brags on tape about using fame to get women». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. november 2020. 
  123. ^ Berg, Eirik (18. januar 2017). «Rosa protest mot Trump». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  124. ^ «#jegharopplevd å bli forsøkt avkledd på dansegulvet». www.vg.no. Besøkt 18. november 2020. 
  125. ^ «Hun startet stormen som ble #jegharopplevd». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  126. ^ Sharma, Manimugdha S.; Bodhisattwa, Maity (26. oktober 2017). «#HimToo name-calling for abuse splits academia». The Times of India (på engelsk). India News - Times of India. Besøkt 18. november 2020. 
  127. ^ AS, TV 2. «- Jeg tror ikke det går an å være kvinne uten å være påvirket av seksuell trakassering». TV 2 (på norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  128. ^ «linnrosenborg.blogg.no 16. oktober 2016 #himtoo». Arkivert fra originalen 3. januar 2018. Besøkt 2. januar 2018. 
  129. ^ Borpujari, Priyanka. «#MeToo and #HimToo Come to India». thediplomat.com (på engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  130. ^ «TIME'S UP Now. Join Us.». TIME'S UP Now (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. november 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  131. ^ vox.com 7. januar 2018: Oprah Winfrey to powerful, terrible men: “Time is up”
  132. ^ Ertesvåg, Oda Ruggesæter (8. januar 2018). «Svartkledde skuespillere protesterte mot seksuell trakassering på den røde løperen». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  133. ^ «The #TimesUp Movement Dominated Social Media During the Golden Globes» (på engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  134. ^ «Den nye emneknaggen #sheknew truer #metoo». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  135. ^ Dagsavisen.no 17. januar 2017 om #Mentoo
  136. ^ Good Men Project 2016 om #MenToo
  137. ^ Artikkelen «Seksuell trakassering» i Store norske leksikon

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet Manifest 2020 ISBN 9788283420906

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MeToo-bevegelsen&oldid=24695634»