Hopp til innhold

Sandro Magister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Magister, Sandro»)
Sandro Magister
Født2. okt. 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Busto Arsizio
BeskjeftigelseJournalist, skribent, blogger, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversità Cattolica del Sacro Cuore
NasjonalitetItalia

Sandro Magister (født 2. oktober 1943 i Busto Arsizio i provinsen Varese i Lombardia i Italia) er en italiensk journalist for avisen L'Espresso. Magister spesialiserer seg på nyheter fra religionenes sfære, spesielt den katolske kirke og Vatikanet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert teologi, filosofi og historie ved det teologiske fakultetet i Milano og ved Det katolske universitet Sacro Cuore, tok han lisensiatgrad i teologi i 1967.

Siden 1974 har han skrevet med ukebladet l'Espresso.

Som forfatter har han publisert: La politica vaticana e l'Italia (1943-1978). og Chiesa extraparlamentare. Il trionfo del pulpito nell'età postdemocristiana. Han redigerte også utgivelsen av tre bind med prekener av pave Benedikt XVI i de liturgiske årene 2008, 2009 og 2010, utgitt av Libri Scheiwiller.

Fra 2010 til 2013 var han konsulent for programmene til TV2000, Den italienske bispekonferanses fjernsynskanal, der han forestof søndagsprogrammet La domenica con Benedetto XVI. Arte, parola, musica (senere under tittelen Nel cuore della domenica dopo il termine del pontificato di Benedetto XVI).

Han opprettet og forestod seksjonen «Chiesa» (Kirken) av L'Espressos nettsted, som nådde «et stort og voksende publikum av lesere: 40 prosent i Italia, 20 prosent i USA, de andre over hele verden, fra Japan til Argentina, fra Sør-Afrika til Sverige, fra India til Kina». Han driver fortsatt bloggen «Settimo Cielo», også den på l'Espresso.

Suspensjonen av Sandro Magister fra Vatikanets presserom

Noen dager før den offisielle publisering den 18. juni 2015 ble Sandro Magister anklaget for å ha brutt et nyhetsanbargo ved å publisere deler av encyklikaen Laudato si', og den 16. juni ble hans akkreditering til Vatikanets presserom tilbakekalt. Magisters svar var at dokumentet var et tidlig utkast som ikke ble dekket av nyhetsembargoet, og ble innhentet av redaktøren, som var den som fattet beslutningen om å publisere. Selv skrev Magister bare en introduksjon.

Den 12. oktober 2015, under biskopssynoden om familien, publiserte Magister teksten til et konfidensielt brev[1] signert av tretten kardinaler og levert til pave Frans, der de «nye synodale prosedyrer» ønsket av paven ble kritisert for at de var innrettet for å «tilrettelegge for forhåndsbestemte resultater om viktige kontroversielle spørsmål».[2]

Den 17. mars 2018 var han i stand til å publisere hele teksten til et brev fra emeritert pave Benedikt XVI; det var kort før blitt manipulert med nennsom selektivitet av sekretariatet for kommunikasjon i Vatikanet for å simulere støtte til pave Frans[3]; skandalen førte til at prefekten for sekretariatet, Dario Edoardo Viganò, trakk seg.

Ikke desto mindre fortsatte profesjonelle kontakter med høytstående medlemmer av den romerske kurie. Den 4. juni 2018 var det Magister som i et verdensscoop forutså det brev fra kardinal Luis Ladaria, prefekt for Kongregasjonen for troslæren, som svarte med et avslag på et fremlegg fra Den tyske katolske bispekonferanse om å la protestantiste ektefeller til katolikker få motta nattverden.[4] Brevet var datert 25. mai,[5] men var ennå ikke blitt publisert for almenheten.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • La politica vaticana e l’Italia (1943–1978). Roma 1979, OCLC 435391035.
  • Chiesa extraparlamentare. Il trionfo del pulpito nell’età postdemocristiana. Napoli 2001, ISBN 88-8325-066-4.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]