Guinness rekordbok
| Guinness rekordbok | |||
|---|---|---|---|
 Guinness World Records Museum på Hollywood Boulevard i Los Angeles i 2004. | |||
| orig. Guinness World Records | |||
| Språk | Engelsk | ||
| Tilblivelse | 1955 | ||
| Sjanger | Oppslagsverk | ||
| Utgitt | 1955 | ||
| Sider | 230 | ||
Guinness rekordbok er en bok som utgis årlig, og som inneholder lister over internasjonalt anerkjente rekorder. Den engelskspråklige originalutgaven het tidligere Guinness Book of Records, men har nå fått navnet Guinness World Records. Utvalget av rekorder omfatter både menneskelige prestasjoner og naturlige fenomener.
Boken utgis i Norge av Schibsted Forlag og ligger som en typisk julegavebok hvert år på bestselgerlistene i desember.[1]
Boken holder selv en verdensrekord som den mestselgende bok med opphavsrett gjennom alle tider. Med dens utgave av 2017 er den i sin 62. år i utgivelse, publisert i 100 land og på 23 språk. De internasjonale rettigheten har gått hinsides trykte utgaver til også å omfattede fjernsynsserier og museer. Populariteten i merkevaren har ført til at Guinness rekordbok har blitt den fremste autoriteten i katalogisering og verifisering av et enormt antall verdensrekorder; organisasjonen har ansatte som opptrer som offisielle dommere av rekorder som har autoritet til å verifisere autentisiteten i å sette og bryte rekorder.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Guinness rekordbok har sitt navn etter det irske bryggeriet Guinness, som bestilte den første utgaven i 1955. Bakgrunnen for dette var en debatt i november 1951 som hadde foregått på bryggeriet om hvilken rovfugl som var den raskeste. Hugh Beaver, daværende administrerende,[3] innså at det ikke eksisterte referansebøker som kunne gi svar på hvilken fugl som var den raskeste i Europa.[4][5] Beaver visste at det måtte være talløse andre spørsmål som ble ivrig debattert i pubene over hele Irland og andre steder, men det var ingen bok som kunne avgjøre diskusjoner om rekorder. Han innså da at en slik bok ville bli suksessfull.[6]
Beavers ide ble en realitet da Guinness-ansatte Christopher Chataway anbefalte sin gamle venner fra universitetet, tvillingene Ross og Norris McWhirter, britiske idrettsmenn som på den tiden jobbet som faktasjekkere i et byrå i London. Brødrene fikk oppdraget å sette sammen hva som kom til å bli The Guinness Book of Records i august 1954. Boken ble trykket i tusen eksemplarer og gitt gratis bort.[7] Overraskende for de involverte ble boken meget populær, og den ble trykket i flere opplag. Man bestemte seg raskt for å gi ut en revidert utgave i oktober hvert år, i passe tid for julesalget. McWhirter-brødrene fortsatte å gi ut denne og lignende bøker i flere år.
Innhold
[rediger | rediger kilde]Mens de første utgavene hadde en overvekt av rekorder fra naturen, har senere utgaver fokusert mer på menneskelige prestasjoner. Disse går fra vanlige idrettsøvelser til mer spesialiserte interesser, som lengdekast med egg og hurtigspising av pølse med brød. De årlige utgavene inneholder bare et utvalg av den fullstendige databasen som er samlet. Utvalget skal reflektere interesser i tiden.
I de seneste utgavene har man ikke lenger akseptert nye rekorder i hurtigspising, antagelig på grunn av frykt for søksmål ettersom det er forbundet med fare å forsøke å slå de ekstreme rekordene. Det er også andre rekorder man har sluttet å ta imot nye bidrag til. En rekord som utløste en etisk debatt, var «feteste katt», som førte til at flere katteeiere overforet sine katter for å få en plass i boken. Følgen var at redaktørene sluttet å ha med denne og lignende kategorier. Andre rekorder som ofte ikke tas imot, er dem knyttet til ekstremsport, spesielt fridykking hvor rekorden ligger så nær en menneskelige tålegrense at det er overhengende fare for dødsfall under nye rekordforsøk.
Boken har selv en av rekordene, ettersom det er den mest solgte bok som er underlagt vanlig opphavsrett. Guinness rekordbok er blitt solgt i mer enn 100 millioner eksemplarer, den utgis på 23 språk og i mer enn 100 land.
Suksessen har ført til at selskapet bak rekordboken også står bak andre bøker, fjernsynsserier, muséer og annet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Guri Fjeldberg. Galskapens felleskatalog; i Prosa; nr 6, 2019
- ^ «Frequently Asked Questions», Guinness World Records. Arkivert fra originalen den 24. januar 2012
- ^ «The History of the Book», Guinness Record Book Collecting.
- ^ Davenport, Fionn (2010): Ireland, Lonely Planet. ISBN 9781742203508, s. 193.
- ^ «Early history of Guinness World Records», 2005, s. 2. Arkivert fra originalen den 1. juli 2007.
- ^ Guinness World Records 2005. Guinness; 50th Anniversary edition, 2004. ISBN 1892051222, s. 6.
- ^ «Guinness Book History 1950 - Present» Arkivert 13. mai 2006 hos Wayback Machine., Spyhunter007.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (ar) Offisielt nettsted
- (pt-BR) Offisielt nettsted
- (es) Offisielt nettsted
- (ja) Offisielt nettsted
- (zh) Offisielt nettsted
- (en) Guinness World Records – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rekord for rekordbok; Dagbladets helgemagasin, 12. november 2003
- Guri Fjeldberg. Galskapens felleskatalog; i Prosa; nr 6, 2019
