Georgia
| Georgia | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| საქართველო Sakartvelo | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| ძალა ერთობაშია (dzala ertobasjia) — Kraft er i enheten | |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Georgier, georgisk | ||||||
| Grunnlagt | 25. desember 1991 | ||||||
| Oppkalt etter | georgiere | ||||||
| Hovedstad | Tbilisi | ||||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 120 69 700 km² | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 121 3 717 100[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 53,33 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,802 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Salomé Zourabichvili | ||||||
| Statsminister | Irakli Kobakhidze | ||||||
| Offisielt språk | Georgisk | ||||||
| Uavhengighet fra | Sovjetunionen 9. april 1991 | ||||||
| Valuta | Georgisk lari (GEL) | ||||||
| Nasjonaldag | 26. mai | ||||||
| Nasjonalsang | თავისუფლება (tavisupleba) — Frihet | ||||||
| ISO 3166-kode | GE | ||||||
| Toppnivådomene | .ge | ||||||
| Landskode for telefon | +995 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 282 | ||||||
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia. Georgia ligger på grensen mellom Øst-Europa og Vest-Asia. Landet har kyst til Svartehavet i vest og grenser til Russland i nord og nordøst, Tyrkia og Armenia i sør, og Aserbajdsjan i sørøst.
Hovedstad og største by er Tbilisi med rundt 1 194 000 innbyggere. Offisielt språk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1 % georgiere, 8,1 % aserbajdsjanere, 6,3 % armenere, 5,7 % russere, 3 % ossetere, 2,8 % kurdere, 1,8 % abkhasere, og 5 % av befolkningen er andre folkeslag.[2] Forventet levealder er for menn 69 år, og for kvinner 77 år. [3]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Etniske georgiere kaller seg selv kartvelebi (ქართველები), landet sitt Sakartvelo (საქართველო, «kartvelernes land»), og språket sitt kartuli (ქართული). Ifølge de gamle georgiske krønikene var kartvelernes forfar Kartlos oldebarnet til den bibelske Jafet. Navnet Sakartvelo (საქართველო) består av to deler. Rotordet, kartvel-i (ქართველ-ი), viser til en innbygger i hjertet av den sentraløstlige georgiske regionen Kartli, eller Iberia, som det er kjent som i kilder fra Romerriket. Antikkens grekere (Strabon, Herodotos, Plutark, Homer, og andre) og romere (Titus Livius, Tacitus, og andre) omtalte østlige georgiere som «iberere» (iberoi i noen greske kilder) og vestlige georgiere som «kolkhianere».[4]
Begrepene Georgia og georgisk oppsto i Vest-Europa tidlig i middelalderen, muligens på grunn av at georgierne tilba Sankt Georg. En annen teori, foreslått av Jean Chardin, går ut på at navnet har greske eller latinske røtter, henholdsvis γεωργός «jordpløyer» og georgicus («jordbruk»).
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Georgias geografi
Georgia ligger langs svartehavskysten, mellom Russland og Tyrkia.[5] Landet i Kaukasus er et lite land med et areal på 69 875 km², litt under en fjerdedel av arealet til Norge. Landet grenser til Svartehavet i vest, Russland i nord, Tyrkia og Armenia i sør, og Aserbajdsjan i sørøst. Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest.
- Høyeste punkt: Sjkhara, 5 200 moh.
- Laveste punkt: Svartehavet, 0 moh.
Klima
[rediger | rediger kilde]Georgia er fullt av fjell. Grensen mot Russland i nord følger ryggen av fjellkjeden Store Kaukasus. De snøkledde toppene ruver over Svartehavet i nordvest og har tallrike utløp og mange lavere kjeder. Et sentral avsats som heter Kartalinian skiller disse fjellene fra en parallell rekke med fjell som heter Lille Kaukasus. Med sine storslåtte topper og platåer strekker disse fjellene seg inn i Tyrkia og Armenia.
Lenger mot øst renner elven Kura forbi hovedstaden Tbilisi. Med sine sideelver renner elva gjennom de sørøstlige delene av landet før den renner inn i Aserbajdsjan gjennom en rekke dalfører. Ut mot svartehavskysten ligger myrlendte sletter som heter Kolkhidaslettene.
Fjellene gjør at landet har et variert klima. Om vinteren er det kaldt med store snømengder, men kaldere luft fra Russland i nord stanses av Store Kaukasus. Milde vinder skaper et subtropisk klima i lavlandsområdet Kolkhida, mens de østlige delene av Georgia har et langt tørrere vær.
Store deler av Georgia er dekket av trær. Det er mest bjørkeskog i fjellene, mens det er mye bøk, eik og kastanje i de lavere strøkene. Dyrelivet er rikt, det er særlig mange arter der som trives i skog, for eksempel rådyr, hjort, bjørn og ulv. I fjellstrøkene finnes det mye fjellgeit.
Religion
[rediger | rediger kilde]Georgisk-ortodokse 81,9 %, muslimer 9,9 %, armensk-apostolisk: 3,9 %, russisk-ortodokse: 2,0 %, romersk-katolske: 0,8 %, andre trossamfunn: 0,8 %, ikke medlem av noe trossamfunn: 0,7 %[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Georgias historie
Georgia er historisk et gammelt, kristent kongedømme (fra 327). Landet kom under Det russiske keiserdømmets kontroll den 12. september 1801. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land etter forsøket med Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Landet var selvstendig en kort periode frem til 1921, da det ble invadert av Den røde armé. Landet ble da innlemmet i Sovjetunionen og var en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (TFSSR), sammen med Armenia og Aserbajdsjan I 1936 ble landet omdannet til Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk innenfor Sovjetunionen.
Landet ble på ny selvstendig i 1991. Regionene Abkhasia og Sør-Ossetia erklærte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering.
I 2003 ble Mikheil Saakasjvili Georgias president. Gjenerobring av Sør-Ossetia og Abkhasia var blant hans viktigste saker. Saakasjvili ville også knytte Georgia til NATO og EU. På grunn av krigen synes imidlertid NATO-medlemskap fjernt, selv om USAs president George W. Bush under NATO-toppmøtet i București i april 2008 kjempet hardt for georgisk medlemskap. Etter russisk press utsatte NATO i april 2008 å innby Georgia og Ukraina med i forsvarsalliansen. USA presset på for å få de to landene med i MAP, som er NATOs program for land som ønsker medlemskap, men saken ble utsatt til NATO-møtet i desember 2008. Georgia er nært alliert med USA. Russland betrakter imidlertid Georgia som en del av landets innflytelsesfære, men anerkjenner likevel Georgias uavhengighet.[7]
8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia. Myndighetene i Sør-Ossetia ba om russisk hjelp, og Russland sendte militære forsterkninger fra den 58. armé. Kamphandlingene førte til at Georgia 10. august trakk sine styrker ut av Sør-Ossetia og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra Sør-Ossetia og laget en buffersone inne i Georgia. Den strategisk viktige byen Gori ble bombet og senere inntatt. 16. august undertegnet Russland og Georgia en fredsavtale, som førte til at de russiske styrkene trakk seg ut av Georgia. Kontrollen over buffersonen i Georgia ble overlatt til EU.[8]
Roserevolusjonen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Roserevolusjonen
I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som opposisjonens Mikheil Saakasjvili vant med 93 % av stemmene.
Internasjonale mål
[rediger | rediger kilde]Etter roserevolusjonen har Georgia, som tidligere var i den «russiske sfæren», begynt å se vestover, og arbeider for å bli medlem i EU og NATO. Georgia håpet på NATO-medlemskap fra 2008, noe som ikke ble noe av. Fra NATO ble det på toppmøtet i 2008 București uttalt at dette likevel er oppnåelig i fremtiden.[9] EU-medlemskapet til det fattige Georgia ligger et godt stykke unna.
Krigen i Irak
[rediger | rediger kilde]Georgia hadde den tredje største utenlandske kontingenten i Irakkrigen i 2008.[10] 2 000 georgiske soldater deltok.
Politikk og administrasjon
[rediger | rediger kilde]Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Georgia er administrativt inndelt i ni regioner (georgisk: მხარე – mchare) en by (Tbilisi) og to autonome republikker.
- Abkhasia (autonom republikk)
- Samegrelo-Zemo Svaneti
- Guria
- Adsjaria (autonom republikk)
- Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti
- Imereti
- Samtskhe-Javakheti
- Shida Kartli (inkludert Sør-Ossetia)
- Mtskheta-Mtianeti
- Kvemo Kartli
- Kakheti
- Tbilisi
Regionene er igjen inndelt i mindre distrikter.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 9,30 % | 2005, UNDP database | |
| Industriproduksjon | 1,9 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Konsumpriser | 8,8 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsledighet | 13,0 % | 2004, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse 2004 | -1,14 mrd US$ | 2004, UNDP database | |
| Handelsbalanse 2006 | -1,86 mrd US$ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Betalingsbalanse 2004 | -0,75 mrd US$ | 2004, UNDP database | |
| Betalingsbalanse 2006 | -1,16 mrd US$ | 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org) | |
| Utviklingshjelp | 0,30 mrd US$ | 2005, UNDP database | |
| Emigrantoverføringer | 1,86 mrd US$ | 20,0 % | 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007) |
| BNP per innb | 1.450 US$ | 2005, UNDP database | |
| BNP per innb | 2.315 US$ | 2007 |
Inflasjonen var på tolv prosent i 2007, og den økonomiske veksten var på ti prosent samme år. Gjennomsnittslønnen per måned er 843 kroner. Boliglånsrenten er på mellom 16 % og 30 %.
Offisielt er arbeidsledigheten på 13 %. 21 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
De viktigste naturressurser er jern og kobber.
Oppføring på UNESCOs lister
[rediger | rediger kilde]Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Bagratikatedralen og Gelatiklosteret
- Historiske monumenter i Mtskheta
- Øvre Svaneti
- Kolchiske regnskoger og våtmarker
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2001 – Den georgiske polyfonske (Chakrulo-sangen)
- 2013 – Qvevri, vinfremstillingsmetode
- 2016 – Levende kultur av tre skriftsystemer i det georgiske alfabetet, Mrgvlovani, Nuskhuri og Mkhedruli
- 2018 – Chidaoba, bryting
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ Dagbladet 8. august 2008. Side 21
- ^ https://www.refworld.org/docid/3ae6aae694.html
- ^ Braund, David. (1994): Georgia in Antiquity: A History of Colchis and Transcaucasian Iberia, 550 BC-AD 562, Oxford University Press, s. 17–18
- ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979, 273
- ^ Ifølge folktellingen i 2002, ref The World Factbook
- ^ VG Spørsmål & svar 10. august 2008
- ^ «Russia hands over control of Georgian buffer zones to EU». RIA Novosti. 9. oktober 2008. Arkivert fra originalen 12. oktober 2008.
- ^ «NATO’s relations with Georgia», NATO, 7. september 2015. Sitat: «Allied leaders agreed at the 2008 Bucharest Summit that Georgia will become a NATO member, provided it meets all necessary requirements – this decision was reconfirmed at NATO Summits in 2009, 2010, 2012 and 2014.»
- ^ SVTs USA-korrespondent P.A. Engler i Gomorron Sverige på SVT 2 11. august 2008
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Full information about (country) Georgia (english, german, russian, georgian)
|
På Commons finnes et atlas for Georgia |
- (no) Statistikk og andre data om Georgia i FN-sambandets nettsted Globalis.no
- (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no
.svg)
| Institusjoner |  | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||
