Hopp til innhold

Dixiekratene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Dixiekrat»)
Dixiekratene
LandUSA
Offisielt navnStates' Rights Democratic Party
Leder(e)Strom Thurmond
Grunnlagtjuli 1948
Nedlagt1948
ForgjengerDet demokratiske parti
Fusjonert medDet demokratiske parti
IdeologiHvit nasjonalisme Føderalisme segregasjonisme
Flagg
Fordelingen av valgmannsstemmer ved presidentvalget i 1948.

Dixiekratene (engelsk: Dixiecrats), offisielt The States’ Rights Democratic Party, var et politisk parti i USA som støttet raseadskillelse. Kallenavnet er avledet av «dixie» og «demokrat». Ved presidentvalget i 1948 stilte dixiekratene med Sør-Carolinas guvernør Strom Thurmond som presidentkandidat.

Demokratene splittes

[rediger | rediger kilde]

Partiet ble til i juli 1948 ved en splittelse i Det demokratiske parti i sørstatene. Sørstatsdemokratene reagerte på president Harry S. Trumans forsøk på oppheve raseadskillelse. Et vedtak på demokratenes landsmøte om borgerrettigheter førte til at 35 landsmøtedelegater fra sørstatene, anført av Strom Thurmond, marsjerte ut.[1]

Noen dager senere holdt de sitt eget landsmøte i Birmingham i Alabama. Mange viktige sørstatsdemokrater uteble, blant dem senator Richard Russell jr. fra Georgia, som hadde blitt foreslått som presidentkandidat av de sørstatsfolkene som ble værende på demokratenes landsmøte. Dixiekratenes foretrukne presidentkandidat var Arkansas-guvernøren Benjamin Travis Laney. Laney drog til Birmingham, men bestemte seg for ikke å bryte med demokratene. I stedet ble Strom Thurmond nominert som presidentkandidat og Mississippis guvernør Fielding L. Wright som visepresidentkandidat.[1][2]

Dixiekratene holdt et større landsmøte i Oklahoma City i august 1948. Der ble det vedtatt et partiprogram, som blant annet stod for «rasenes adskillelse og hver enkelt rases integritet».[3] Programmet hadde ellers et antiføderalistisk budskap.[4]

I presidentvalget vant Thurmond alle valgmannsstemmene fra Louisiana, Mississippi, Alabama og Sør-Carolina, hvor de også hadde overtatt demokratenes plass på stemmeseddelen,[5] og én avhopper fra Tennessee. Til tross for partisplittelsen ble Truman gjenvalgt som president.

Ettervirkninger

[rediger | rediger kilde]

Dixiekratene oppnådde ikke sitt mål om å vinne alle sørstatene og tvinge demokratene eller republikanerne til innrømmelser. Valgmanøveren bidrog likevel til å svekke Det demokratiske partis hittil enerådende stilling i sørstatene.[6][7]

De fleste lederne gikk tilbake til Det demokratiske parti etter valget. Strom Thurmond ble senere republikaner.

Sørstatsdemokratene gikk til et lignende skritt ved presidentvalget i 1968, da Alabamas guvernør George Wallace stilte som presidentkandidat for sitt eget parti. Heller ikke den gangen klarte sørstatsdemokratene å diktere utfallet av presidentvalget.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gardner, Michael R. (2003). Harry Truman and Civil Rights: Moral Courage and Political Risks (på engelsk). Carbondale: Southern Illinois University Press. s. 96–97. ISBN 978-0-8093-8896-7. 
  2. ^ Frederickson, Kari A. (2001). The Dixiecrat Revolt and the End of the Solid South, 1932–1968 (på engelsk). Chapel Hill: University of North Carolina Press. s. 135–142. ISBN 0-8078-4910-3. 
  3. ^ «Platform of the States Rights Democratic Party» (på engelsk). The American Presidency Project. Besøkt 13. desember 2021. 
  4. ^ Frederickson, Kari A. (2001). The Dixiecrat Revolt and the End of the Solid South, 1932–1968 (på engelsk). Chapel Hill: University of North Carolina Press. s. 133–147. ISBN 0-8078-4910-3. 
  5. ^ Frederickson, Kari A. (2001). The Dixiecrat Revolt and the End of the Solid South, 1932–1968 (på engelsk). Chapel Hill: University of North Carolina Press. s. 145–147. ISBN 0-8078-4910-3. 
  6. ^ Buchanan, Scott (2005). «The Dixiecrat Rebellion: Long-Term Partisan Implications in the Deep South». Politics and Policy (på engelsk) (4): 754–769. 
  7. ^ Frederickson, Kari A. (2001). The Dixiecrat Revolt and the End of the Solid South, 1932–1968 (på engelsk). Chapel Hill: University of North Carolina Press. ISBN 0-8078-4910-3.