Castellammarese-krigen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: språk og artikkelen fylt av engelske anførselstegn |
Castellammarese-krigen (1926 – 1931) betegner en intern maktkamp mellom to deler av den italiensk-amerikanske mafiaen. Den resulterte i at Salvatore Maranzano fikk tittel som «capo di tutti capi» (sjef over alle sjefer) inntil han selv ble drept og kommisjonen med de fem familiene med lik makt ble etablert.
Navnet har sammenheng med at den ene siden i begynnelsen bestod av immigranter sendt av den mektige, sicilianske mafiosoen Don Vito Cascio Ferro ifra området ved byen Castellammare del Golfo på Sicilia. Denne delens leder var Salvatore Maranzano, og inkluderte Joseph Bonanno, Stefano Magaddino, Joe Profaci og Joe Aiello. Motstanderdelen var ledet av Joe "The Boss" Masseria, og inkluderte Al Capone, Lucky Luciano, Albert Anastasia, Vito Genovese, Alfred Mineo, Willie Moretti, Joe "Joey A" Adonis og Frank Costello.
Spenninger mellom de to partene oppstod allerede fra 1924 i forbudstiden i USA, da den ene siden ofte kapret den andres alkoholtransporter. 26. februar 1926, ble Gaetano "Tommy" Reina drept på ordre fra Luciano, slik at det ville se ut som Masseria hadde gjort det, fordi Masseria ville ha kontroll over Reinas is-distribusjonssystem i New York, (en svært verdifull virksomhet siden de fleste hjem den gang ikke var utstyrt med elektriske kjøleskap). Dette førte til at de som var lojale mot Reina, inkludert fremtidens sjefer, Thomas Gagliano og Thomas "Tommy Brown" Lucchese, gikk imot Masseria.
Etter at Reina var drept, ble Joseph Pinzolo utnevnt til å ta over is-distribusjonsforetaket av Masseria. Men 9. september 1930 ble Pinzolo skutt og drept av Reinas tidligere underordnede. Etter disse drapene gikk Reinagruppen formelt inn sammen med Maranzano. Gruppen led ett tap da Joe Aiello ble drept den 23. oktober 1930 i Chicago, trolig på ordre fra Al Capone, men på grunn av Lucky Luciano og hans gjeng som også var kjent som "The Young Turks", endte krigen med at begge partenes sjefer ble drept, begge på ordre fra den raskt-stigende Luciano. Det var først etter at både Masseria og Maranzano ble drept, at man forstod hvem som hadde startet det hele og vunnet alt. Nemlig Lucky Luciano.
Luciano var kjent for å ha byttet side før, men nå var det annerledes. Castellammarese-krigen var ikke lønnsom for noen og Luciano var den første som forstod det, og utnyttet det. Han sendte sine "Turks" som blant annet omfattet Meyer Lansky, Benjamin «Bugsy» Siegel, Joseph "Joey A" Adonis, Thomas "Tommy Brown" Lucchese, Albert "Mad Hatter" Anastasia, Vito "Vitone" Genovese og Frank Costello, også kjent som "The Prime Minister", (statsministeren). Siegel, Anastasia, Adonis og Genovese drepte først Masseria på en italiensk restaurant, 15. april 1931, på ordre fra Luciano. Luciano hadde invitert Masseria dit for å spise middag med ham, da Luciano plutselig unnskyldte seg og gikk på toalettet, samtidig som "De Fire", som de er blitt kalt, løp inn og skjøt Masseria. Dette var etter at Luciano hadde snakket med Maranzano om at han hadde Masseria i sin hule hånd. Nøyaktig tre uker senere, ble Salvatore Maranzano kåret til "Capo di tutti Capi", og innsatte Luciano som sin "nestsjef". Men Luciano visste at hans tidligere møter med Maranzano bare hadde resultert i vold og drap, og det var like før han kunne blitt drept av Maranzano, så han sendte sine "Fire" igjen for å drepe Maranzano på sitt kontor 6 måneder senere. På denne måten ble Luciano automatisk satt på toppen av underverdenen i New York, og skapte den nye Kommisjonen, en ledelse med alle mafiabossene som skulle prøve å finne så mange løsninger på problemene som mulig, og forhindre kriger. Slik skulle de stemme rettferdig framover, og den første handlingen var å stemme for at Luciano skulle bli overhode, og den viktigste og mektigste personen i "Kommisjonen", nemlig Gudfar. Dette var vellykket. Mafiadrap forekom sjeldnere og underverdenen drev sin virksomhet i fred i over 30 år. Slik ble også de fem familiene etablert, med lik makt i New York. Lucky Luciano etablerte mafiaen slik den fremdeles eksisterer i dag.