Vangsvatnet
| Vangsvatnet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Voss | ||
| Areal | 7,82 km²[1] | ||
| Høyde | 47 moh.[1] | ||
| Dybde | 60 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 1 092,04 km²[2] | ||
| Vassdrag | Vossavassdraget | ||
| Tilløp | Vosso, Dyrvo, Vangjolo, Bordalselvi | ||
| Utløp | Vosso | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 356666 6722590 | ||
 Vangsvatnet 60°36′48″N 6°22′52″Ø | |||
- For innsjøen i Oppland med samme navn, se Vangsvatnet (Lesja).
Vangsvatnet er en innsjø som ligger i Voss kommune i Vestland. Kommunesenteret Vossavangen ligger ved nordøstenden av innsjøen.
Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra Raundalen, Bordalen, Myrkdalen og Oppheimsvatnet.[3] Den viktigste tilførsel er Vossos hovedløp på 1,5 km fra sammenløpet mellom Strandaelvi og Raundalselvi ved Tvildemoen.[4] Et sund med en terskel på bare 12 meters dyp deler innsjøen i to basseng, det øvre (nærmest Vangen) er dypest med 60 meter (gjennomsnittlig 38 meter).[5]
.svg)
Historisk har vannet ofte vært islagt fra desember til april. Innsjøen er relativt næringsfattig. Det er laks, røye og ål i innsjøen, og det har vært drevet omfattende fiske med garn etter røye.[5] Laks, sjøørret og ål går opp Flagafossen ved utløpet. Vosso mellom Vangsvatnet og Bolstadfjorden har vært en av Norges beste lakseelver. Den marine grensen er 94 meter i området.[6][3] Om sommeren holder ørreten til i de øverste 2-3 meter, mens røye holder til i dypere vannlag.[7]
Vangsvatnets utløp var opprinnelig trangt slik at Vossevangen var utsatt for oversvømmelse, dette problemet er stort sett bort etter at løpet ble utvidet.[8] I 1719 og 1743 skal vannet ha steget til over kirkegulvet i Vangskyrkja. Ved gjenreisingen etter bombingen i april 1940 ble gatelegemet i sentrum hevet opp til 1,5 meter for å unngå fremtidige flomskader.[3] Utløpet ved Bulken går i et 700 meter langt og smalt juv. Nedbørsfeltet består i stor grad av snaut, bratt fjell med lite naturlig regulering. Fjellene går opp i over 1200 meter og snøsmeltingen kan skape flom. En såkalt 100 års flom vil gi en vannstand på 7 meter over det normale. Den første utvidelsen av utløpet ble gjort i 1865 i regi av Kanalvesenet (NVE). En skadeflom i 1918 førte til at ytterligere tiltak ble vurdert, men ikke gjennomført og flommer skapte fortsatt problemer langs innsjøen og i sentrum. På 1980-ble senking ved tunnel vurdert og ved utvidelse av juvet vurdert. I 1991-1993 ble utløpet utvidet ved at 20 000 m3 ble sprengt bort, det ble samtidig bygget opp en terskel ved utløpet. Senkingen ga mer stabil og noe lavere normal vannstand.[9]
.jpg)
Europavei 16 og Bergensbanen (tidligere Vossebanen) går langs den nordlige bredden. Den gamle bygdeveien går på sørsiden (fylkesvei 311).[10] De ble på 1800-tallet vurdert å anlegge kanal for dampskip langs Vosso fra Bolstadfjorden til Vangsvatnet. Planen ble lagt bort da Vossebanen ble realisert.[11][12]
Grendene omkring innsjøen har vært bebodd siden vikingtid og folkevandringstid. Voss er et av distriktene i landet med flest gårdsnavn på «-vin».[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. juni 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. juni 2015
- ^ a b c Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875.
- ^ Haugen, Thrond O.; Kristensen, Torstein; Nilsen, Tom Ole; Urke, Henning Andre (2017). «Vandringsmønsteret til laksesmolt i Vossovassdraget med vekt på detaljert kartlegging av åtferd i innsjøsystema og effektar av miljøtilhøve». MiNA fagrapport. Norwegian University of Life Sciences, Ås. 41. Besøkt 6. april 2020.
- ^ a b Sægrov, Harald (2000). Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-99. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 8276583016.
- ^ Vassdrag og samfunn. Bergen: Universitetsforlaget. 1971.
- ^ Fisk i vann og vassdrag: om økologien til aure, røyr og laks. [Oslo]: Aschehoug. 1979. ISBN 8203119433.
- ^ Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). West Norwegian fjords. Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5
- ^ Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. [Oslo]: Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8241002637.
- ^ Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638.
- ^ Gubberud, Ivar J. (1983). Vossebanen 1883-1983: en beretning om Vossebanens tekniske, økonomiske og politiske historie gjennom hundre år. [Oslo]: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286058.
- ^ Fretheim, Ole (1977). Biletbok frå gamle Voss 1868-1940. Voss: eige forl. ISBN 8271310119.
- ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267.