Hopp til innhold

Bavianer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bavianer
Nomenklatur
Papio
Erxleben, 1777
Populærnavn
bavianer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
FamilieDyreaper
TribusPapionini
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: savanne og åpne skogsområder
Utbredelse: Afrika
Inndelt i

Bavianer (Papio) er en gruppe dyreaper. De er nært beslektet med artene mandrill, drill og gelada.

Bavianer fins hovedsakelig i Afrika, men noen kan også påtreffes i Midtøsten. De oppholder seg på savanner og sletter, men fins også i fjellstrøk.

Alle artene har lange, hundeaktige snuter, tettsittende øyne, tykk pels unntatt på snuten, en kort hale og kraftige kjever. Øynene ligger dypt under den framskutte øyenbrynskanten. Kroppen og lemmene er sterke. Som regel er det en viss forskjell mellom kjønnene, ikke bare i størrelse, men også når det gjelder farger og dessuten tennene. Bavianer går som regel med fire ben på marken, og sjelden stiger de opp i trær. Ofte støtter de seg til den ene armen og bruker den andre til å plukke gress når de spiser.

Oftest holder mange individer seg sammen i store flokker. De kan leve i harem som består av en hann og flere hunndyr. Flere mindre slike harem kan til sammen danne en større flokk. Men noen arter lever i løsere grupper.

Bavian i Kenya

De er altetende. De spiser plantekost av forskjellig slag, men de spiser også virvelløse dyr og kjøtt. De kan nedlegge større dyr og det forekommer at de angriper husdyr. De kan endog i noen tilfelle være kannibaler.

Bavianer kan være meget aggressive. I en flokk hender det ofte at det er voldsomme slåsskamper mellom ledende hanner.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]