Hopp til innhold

Andre Makkabeerbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustave Dore: Judas makkabeeren som hærfører
Fortellingen i kapittel 7 om den brutale behandlingen av enken og de sju sønnene som alle blir martyrer for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke»[1]. Anonymt russisk ikon ca. 1525.

Andre Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente. Den forteller om de historiske begivenhetene knyttet til Judas makkabeeren og makkabeernes opprør mot Selevkid-dynastiet, og omfatter perioden fra ca. 180 f.Kr. til 161 f.Kr., et noe kortere tidsrom enn Første Makkabeerbok.

Teksten er egentlig en sammenfatning av et større historieverk i fem bind, skrevet på koinégresk av jøden Jason fra Kyrene ca. 100 f.Kr. Forfatteren av sammendraget er ikke kjent, men han ser ut til å være mer inspirert av samtidens greske historikere enn av de historiske bøkene i GT.[1]

Den første delen av teksten (kapittel 1–7) forklarer bakgrunnen for makkabeeropprøret mot den syriske kong Antiokus IV Epifanes og gjør rede for begivenhetene før opprøret brøt ut. Den siste halvdelen av boken (kapittel 8–15) dekker de samme hendelsene som første makkabeerboks kapittel 3–7: et vellykket opprør ledet av Judas makkabeeren.

Boken tolker historien teologisk[1]: folkets ulykke skyldes ulydighet mot Gud, og Guds inngripen – gjennom flere mirakuløse hendelser – er viktigere enn helter som Judas Makkabeeren.

Bokens kapittel 6–7 som har flere fortellinger om martyrer, har hatt stor betydning for den kristne kirke, og her nevnes for første gang i de jødiske/kristne hellige tekstene troen på de dødes oppstandelse og evige liv. I kapittel 7; vers 28 nevnes (og det for første gang i et gammeltestamentlig skrift) at Gud skapte verden av intet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]