Hopp til innhold

Ahmed Umar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ahmed Umar
Umar under et intervju i mars 2021
Født10. feb. 1988[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Sudan
BeskjeftigelseBilledkunstner, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunsthøgskolen i Oslo
NasjonalitetSudan
Norge
UtdannelseBachelor i grafikk og mastergrad i Fine Art
Off. nettstedwww.ahmedumar.com 

Ahmed Umar (født 1988) er en norsk-sudansk billedkunstner og LHBT-aktivist. Umar identifiserer seg som ikke-binær og bruker pronomen han/hun/de.[2] I 2014 ble han uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo med bachelor i grafikk, etterfulgt av en mastergrad i Fine Art (2014–2016).[3]

Umar bor og jobber i Oslo, blant annet med keramikk, smykker, opptredener og trykk. Han bruker kunsten sin som verktøy for å diskutere fortielsen, demonstreringen og fremmedgjøringen av skeive liv i både sudansk og internasjonal sammenheng.[3]

Ahmed Umar vokste opp i en svært konservativ familie, mellom Saudi-Arabia og Sør-Sudan, nærme Al-Haram-moskeen (Den hellige moskeen) i Mekka.

Under hele oppveksten følte han seg annerledes. Han var ikke som de andre guttene, og foretrakk heller å sitte inne med tegnesakene sine. Å komme ut som homofil var aldri et alternativ, da dette ville ført til utstøtelse og skam over familien. Homofile i Sudan blir sett på som kriminelle og syndere. Dette var en vanskelig epoke, og han brukte mye tid på å be for å prøve å endre sin legning. Jo eldre Umar ble, jo vanskeligere ble det å distansere seg fra sin seksuelle legning. Ønsket om å kunne være seg selv ble sterkere og sterkere.[2][4]

Drømmen om å bli kunstner ble også sett ned på av hans familie. Som barn fortalte han at han ville drive med kunst når han ble stor. Dette ble latterliggjort og fortalt bare var et fritidssyssel. Det var stort press på det å skaffe seg en utdannelse for å kunne forsørge kone og barn.[4]

Flyktet til Norge

[rediger | rediger kilde]

I 2008 pakket Umar kofferten. Han måtte bort fra Sudan, landet han vokste opp i og hvor alle han kjente bodde. Å være homofil i Sudan var risikabelt, og han innså at han kom til å bli utstøtt av samfunnet, venner og familie hvis han åpnet opp om sin legning. Det ble for tungt å leve i skjul, og hans eneste utvei var å flykte.[4]

Når han kom til Norge var det som å bli født på ny. Han kunne være seg selv, være åpen om sin legning og jobbe med det han har drømt om – kunst. Åtte år senere blir han uteksaminert fra Kunsthøyskolen i Oslo med bachelor i grafikk, etterfulgt av en mastergrad i Fine Art (2014–2016). Nå regnes han som en av Norges mest lovende, unge kunstnere.[3][4]

Umar finner inspirasjon fra og er dypt påvirket av sin oppvekst i Sudan. Han uttrykker kunsten sin gjennom egne erfaringer med å vokse opp i og leve i et samfunn basert på religion og strenge tradisjoner. Det er en stor kontrast fra hvordan han lever i dag. Han stiller spørsmål ved, analyserer, kritiserer og rekonstruerer historier fra sin fortid ved å bruke materialer og ulike prosesser. Dette inkluderer malerier, skulpturer, smykker eller opptredener. Han bruker kunsten sin som et verktøy for å øke bevisstheten og fremme menneskerettigheter og LHBT+-rettigheter, både i Norge og i Sudan.[5]

Umars praksis er bred, noe som bryter med stereotypiske ideer om konservativ håndverkspraksiser som setter søkelys på et enkelt materiale og former. Han bruker personlige historier og erfaringer til å formidle verkene sine, og velger materiale deretter. Dette gjør at materiale i seg selv har en aktiv betydning i formidlingen. I stedet for å bruke materialene, jobber han med dem. Umars verk er basert på historier om og selvportretter som blander selvbiografiske aspekter av identitet, personlige opplevelser og forbindelser til de svarte faraoene i det gamle kongeriket Kush, det nubiske imperiet i Sudan med både moderne blikk og en optimistisk visjon for fremtiden.[3]

Han henter inspirasjon fra hjemlandets brede kultur og kunst og gjerne fra kvinnelige artister. Arabisk kalligrafi blir også mye brukt i verkene hans.[6]

LHBT-aktivisme

[rediger | rediger kilde]

Selv etter at Umar var kommet til Norge, holdt han legningen sin skjult. Oppveksten og synet på homofili i Sudan gjorde at han skammet seg og følte at det var han det var noe galt med. I 2015 la han ut et innlegg på Facebook, som var åpent for alle, også familien i Sudan, hvor han «kom ut» som homofil. Det som trigget han til å gjøre dette var hans fetter, som like før, postet en homofobisk video i familiegruppen deres på Facebook hvor han skrev: «heldigvis er det ingen slike skitne aper og griser i vår ærefulle familie». Umar ble svært provosert av dette og bestemte seg for å sette ned foten. Han hadde fått nok av skammen og av å la familien og samfunnet styre over livet hans. Innlegget hans ble møtt med stygge ord og utstøtelse fra familien.[4][7]

Innlegget til Umar fikk mye oppmerksomhet og han ble kontaktet av filmregissør Ibhrahim Mursal, hvor de skulle lage en dokumentarfilm om Umars historie. For å få søkelyset mer på sudansk kultur og undertrykkelse valgte Umar å besøke hjemlandet for første gang på ti år. Han ville finne mennesker som lever ut sin legning, til tross for situasjonen og straffelovene i Sudan.[4] Dokumentaren fikk navnet «The Art of Sin» og kom ut i 2020.[8]

Verk og utstillinger

[rediger | rediger kilde]
  • «Glowing Phalanges: Prayer Beads 99», kunstnernes hus, Oslo.[9]
  • «IN GOD’S HAND», Hå Gamle Prestegard, Nærbø.[10]
  • «Gi meg et navn», Munchmuseet, Oslo.[11][12]
  • «Forbidden Prayers», Konsthandvarkarna, Stocklom, Sverige.[13]
  • «22nd Biennale of Sydney», Sydney, Australia.[14]
  • “En samling blir til”, Nasjonalmuseet, Oslo.[15]
  • «Dette er meg på innsiden», Hersleb skole, Oslo.[16]
  • «4+4», Kunsthall Grenland, Porsgrunn.[17]
  • «The Art of Sin», dokumentarfilm.[8]
  • “Juleutstillingen”, Kunstnerforbundet, Oslo.[18]
  • «Everyone Says Hello», Kunstnerforbundet, Oslo.[19]
  • «Nå er det jul igjen», Kunstnerforbundet, Oslo.[20]
  • «Mending», Østfold Kunstsenter, Fredrikstad.[21]
  • «If you no longer have a family, make your own with clay», OsloFushion Fashion and art festival.[22]
  • «Hijab (Spurious)», BO, Oslo.[23]
  • «Hanne Ryggen Triennial – New Land», Nordenfjeldske Museum, Trondheim.[24]
  • «Det Felles Eide», Kunstnernes Hus, Oslo.[25]
  • «Carrying the face of ugliness», Kunstplass Contemorary art, Oslo.[26]
  • «Kunsten a være syndig», dokumentarfilm.[27]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2021: Kunstnerliv, dokumentar NRK.[28]
  • Nominert til Sandefjord Kunstforenings kunstpris.[29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, verkets språk norsk, snl.no, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Ahmed Umar: On hair, art and queerness». My Kali Magazine (på engelsk). 18. august 2022. Besøkt 10. april 2023. 
  3. ^ a b c d «Ahmed Umar About». ahmedumar. Besøkt 10. april 2023. 
  4. ^ a b c d e f Subjekt (27. oktober 2018). «– Det tok meg lang tid å innse at jeg ikke var et dårlig menneske bare fordi jeg er homofil». Subjekt. Besøkt 10. april 2023. 
  5. ^ «Interview with Umar – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  6. ^ «Ahmed Umar». Nasjonalmuseet. Besøkt 10. april 2023. 
  7. ^ «About». Artofsin (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  8. ^ a b «Film». Norwegian Film Institute (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  9. ^ «Ahmed Umar». Kunstnernes Hus. Besøkt 10. april 2023. 
  10. ^ «UTSTILLING: AHMED UMAR – Hå Gamle Prestegard». www.hagamleprestegard.no. Besøkt 10. april 2023. 
  11. ^ «En dag i livet: Ahmed Umar». www.munchmuseet.no (på norsk). Besøkt 10. april 2023. 
  12. ^ «Gi meg et navn». www.munchmuseet.no (på norsk). Besøkt 10. april 2023. 
  13. ^ «AHMED UMAR». Konsthantverkarna (på svensk). Besøkt 10. april 2023. 
  14. ^ «Ahmed Umar». Biennale of Sydney (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  15. ^ «En samling blir til. Kunst – Arkitektur – Design». Nasjonalmuseet. Besøkt 10. april 2023. 
  16. ^ «Kunstneren Ahmed Umar i kunstprosjekt med unge enslige flyktninger | OsloMet». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 10. april 2023. 
  17. ^ «4 + 4 – Kunsthall Grenland». Besøkt 10. april 2023. 
  18. ^ «Kunstnerforbundet». Kunstnerforbundet (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  19. ^ «Kunstnerforbundet». Kunstnerforbundet (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  20. ^ «Kunstnerforbundet». Kunstnerforbundet (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  21. ^ «AHMED UMAR». Østfold kunstsenter. Besøkt 10. april 2023. 
  22. ^ «IF YOU NO LONGER HAVE A FAMILY, MAKE YOUR OWN IN CLAY! x Ahmed Umar · KLAP • FESTIVAL TRANSFORM!» (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  23. ^ «Ahmed Umar – BO». Besøkt 10. april 2023. 
  24. ^ «HRT2019 New land – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  25. ^ «Det Felles Eide». Kunstnernes Hus. Besøkt 10. april 2023. 
  26. ^ «Bane NOR Eiendom – Ahmed Umar, Carrying the face of ugliness». www.banenoreiendom.no (på norsk). Besøkt 10. april 2023. 
  27. ^ «Kunsten å være syndig». BIFF 2022 (på norsk). Besøkt 10. april 2023. 
  28. ^ «3. Ahmed Umar og Lotte Konow Lund». 9. desember 2021. Besøkt 10. april 2023. 
  29. ^ «KUNSTPRISEN». Sandefjord Kunstforening. Besøkt 10. april 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]