Ticino

Ticino
Tessin (de) Tessin (fr) Ticino (it) Tessin (rm)
Land		Sveits
Status		Kanton
Grunnlagt		1803
Hovedstad		Bellinzona
Retningsnummer		091
Areal		2 812,15 km²
Befolkning		353 343 (2018)
Bef.tetthet		125,65 innb./km²
Høyde o.h.		238 meter
Språk		italiensk (83 %)
Inntreden i edsforbundet		1803
Nettside		www.ti.ch
Ticino 46°19′00″N 8°49′00″Ø
Ticino på Commons

Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig. Den grenser fremfor alt til Italia (Lombardia og Piemonte), men møter kantonene Valais, Uri og Graubünden i nord. Ved Lago di Lugano ligger Campione d’Italia, som er en italiensk enklave.

Geografi

Ticino er den eneste kantonen som overveiende (faktisk nesten utelukkende) ligger sør for Alpenes hovedvannskille. Grensen mot nabokantonene ligger stort sett på Alpenes hovedkjede, med topper opp til 3402 m høyde (Adula, tysk Rheinwaldhorn). Ticino består av sørvendte daler, de største er dalene til elvene Ticino, Maggia og Verzasca, som møtes i Maggioresjøen. Lago di Lugano ligger nesten helt sør i kantonen. Alle elvene og innsjøene drenerer via elven Ticino til Po.

Kommuner og distrikter

Ticino består av 190 kommuner som er sammenfattet til 38 kretser (circoli) og åtte distrikter (distretti). Distriktene tilsvarer kantonens daler eller dalavsnitt:

• Bellinzona
• Blenio
• Leventina
• Locarno
• Lugano
• Mendrisio
• Riviera
• Vallemaggia

Språk

Italiensk er Ticinos offisielle språk. Kantonens innbyggere snakker stort sett lombardiske dialekter. I tillegg har det vært isolerte landsbyer med walsertysk som hovedspråk, men denne dialekten er på retrett. Likevel snakker totalt omtrent 8 % av befolkningen tysk, mest i byene.

Historie

Ticino består av en rekke områder som mellom 1403 og 1513 ble underlagt én eller flere sveitsiske kantoner. De gamle sveitsiske kantonene var ute etter å kontrollere sørsiden av St. Gotthard-passet, som ligger på den sørlige grensen av Uri. Til dette formålet ble områdene sør for passet kolonialisert. Disse områdene fikk status som vasallstater som ble forvaltet av Uri alene (Untertanenland Leventina) eller av flere kantoner i fellesskap (Gemeine Herrschaften, resten av dagens Ticino, i kortere perioder også noen flere, mindre områder ved Lago di Lugano). Ticino ble i denne tiden også betegnet som Welsche Vogteien («velske fogderier»). Det var ikke før i 1798 at Ticinos beboere fikk politisk medbestemmelsesrett ved å danne to selvstendige kantoner (Bellinzona og Lugano). I 1803 ble disse to kantonene slått sammen til dagens kanton Ticino. Samtidig fikk kantonen egen myntrett, og ticinesisk franco var Ticinos valuta inntil sveitsisk franc ble gjeninnført som en fellesvaluta i 1850.

Sport

I 2018 be europamesterskapet i orientering arrangert i Ticino.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Canton of Ticino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Canton Ticino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons