Kontoplan
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Regnskap | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nøkkelbegreper generelle | |||
| Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
| |||
| Regnskap i Norge | |||
| Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
| |||
| Hovedrapporter i norsk årsregnskap | |||
| Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·
| |||
| Norsk kontoplan | |||
| Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader | |||
| Beslektede temaer | |||
| Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans · Regnskapsprogram | |||
Kontoplan eller hovedbok er betegnelsen på kontoene som benyttes i regnskapsføring. Hovedbok-begrepet stammer fra middelalderen da regnskap ble ført i store protokoller med mange kolonner. Dagens IT-systemer bruker også kontoer for sine posteringer i regnskapet.
Disse kontoene er i hovedsak en kategorisering av transaksjonene som føres i regnskapet. I vanlig norsk kontoplan finnes det 8 kontoklasser[1]:
- Eiendeler, selskapets eiendeler: biler, eiendom, bankinnskudd, etc. Kundefordringer posteres på konto 1500 i de fleste regnskapssystemer (eller 1510 hos noen). Når man sender en faktura på en levert tjeneste eller vare, får man en kundefordring. Dette er en eiendel i regnskapet, og i regnskapsmessig forstand er denne like mye verd som penger på konto. Når fakturaen blir betalt går den over fra kundefordringer til bankinnskudd (eller kontanter). En debetsaldo på kundefordringer betyr at man har kundefordringer. En kreditsaldo innebærer at kundene har betalt for mye, slik at de har penger tilgode.
- Egenkapital og gjeld, dokumenterer hvordan eiendelene er finansiert.
- Salgs- og driftsinntekter, inntekter fra salg – uten mva.
- Varekostnad, varekjøp, alt som kjøpes inn for videresalg, også innleid arbeidskraft som skal viderefaktureres.
- Personalkostnader/lønnskostnader, er alle kostnader en arbeidsgiver har i forbindelse med lønn til sine ansatte, blant annet feriepenger, sykepenger, arbeidsgiveravgift, tjenestepensjon, representasjonsutgifter, velferdsgoder og lignende sosiale kostnader. I et regnskap føres lønnskostnadene i kontogruppe 5.
- Driftsutgifter, av- og nedskrivinger, alle kostnader relatert til driften av selskapet. Husleie, telefon, strøm, etc. Andre driftsutgifter i et regnskap er definert som utgifter selskapet har som ikke er knyttet til salg. Slike kan for eksempel være kosnader knyttet til telefon, renhold, husleie og strøm. Driftsutgifter posteres i kontogruppe 6 og 7 i regnskapet.
- Andre driftskostnader, av- og nedskrivinger. Salgskostnader posteres i kontogruppe 7 i regnskapet (se hovedbok). Salgskostnader er kostnader som direkte er knyttet til salg. For eksempel ville en avgift knyttet til et salg være en salgskostnad. mva har her egen kontering, men andre ting som for eksempel phono avgift. Det kan også være at man leier et møtelokale for å holde et salgsmøte.
- Finansinntekter og -kostnader, inntekter eller kostnader ervervet der ikke noe produkt- eller vare er utvekslet. Man har fått eller betalt penger uten noe igjen. Renter, gebyrer etc er eksempler på disse. Finansinntekter er inntekter/kostnader som skriver seg fra finansielle eiendeler. Hvis man får en gevinst/tap på en finansiell eiendel vil man oppnå en positiv/negativ finansinntekt. Finansinntekter er inntekter fra finansielle eiendeler som bankinnskudd og investeringer i verdipapirer som aksjer o.l. Eksempler på finansinntekter er renter, utbytte, valutagevinst ved handel i fremmed valuta, gebyrinntekter fra purre- og saksgebyrer. Finanskostnad er kostnader fra gjeld i egen eller fremmed valuta. Eksempler på finanskostnader er renter, valutatap ved handel av lån i fremmed valuta, purre- og saksgebyrer.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tellefsen Jan Terje og John Christian Langli. Årsregnskapet, 8. utgave. Gyldendal Akademisk, 2005. ISBN 82-05-31166-8
Kilder
[rediger | rediger kilde]- NS 4102 1998 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling
Nyeste versjon
- NS 4102 2005 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Oversikt fra Trond Kristoffersen's bok Årsregnskapet (archive.org) (PDF må roteres)
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.