Marin Mersenne

Marin Mersenne
Født	8. sep. 1588; Oizé (Kongeriket Frankrike)
Død	1. sep. 1648 (59 år); Paris (Kongeriket Frankrike)
Beskjeftigelse	Filosof, teolog, matematiker, musikkforsker, musikkteoretiker, fysiker, astronom
Utdannet ved	Universitetet i Paris, Sorbonne (1609–1611); Q2983845 (–1604); Collège Henri-IV de La Flèche (1604–1609)
Nasjonalitet	Frankrike
	Marin Mersenne på Commons

Marin Mersenne (1588–1648) var en fransk katolsk prest og munk, teolog, matematiker, musikkteoretiker og en betydelig formidler av vitenskapelige oppdagelser på første halvdel av 1600-tallet.^[11]

Liv

Mersenne ble født inn i en bondefamilie. Han studerte ved Diocèse du Mans i Le Mans, og fra 1604 til 1609 ved jesuittkollegiet i La Flèche, der René Descartes var en av medstudentene. Fra 1609 til 1611 studerte Mersenne ved Sorbonne. Han gikk inn i Paulanerordenen i 1611 og ble presteviet året etter.

Fra 1614 til 1618 underviste Mersenne i teologi og filosofi ved Nevers. I 1620 gjorde han flere reiser i Vest- og Sør-Europa og slo seg samme år ned i L'Annonciade-klosteret, der han studerte matematikk og musikk. Her møtte han likesinnede som Descartes, Étienne Pascal, Gilles de Roberval og Nicolas-Claude Fabri de Peiresc.

Virke

Tidlig i livet var Mersenne preget av utdanningen innen middelalderens skolastikk, et system som forsøkte å bygge en naturvitenskapelig metode på antikk filosofi og Bibelens dogmer, men midt i livet snudde han tvert om og ble en glødende motstander av middelalderens aristoteliske verdensbilde og okkulte retninger som alkymi, astrologi, kabbala og Rosenkorsordenen, og en like glødende talsmann for Galileis astronomiske teorier og René Descartes’ filosofi. I 1623 publiserte han Quaestiones celeberrimae in Genesim (1623), et kampskrift mot okkulte retninger, og i 1625 La Vérité dans les sciences («Sannheten i vitenskapene»).

Fra 1623 sto Mersenne i kontakt med ledende vitenskapsmenn og ble en viktig formidler av informasjon og kontakt mellom tidens vitenskapsmenn, særlig mellom matematikere som Pierre Gassendi, Gilles Personne de Roberval, Blaise Pascal og Pierre de Fermat. Det ble sagt at om Mersenne at dersom man informerte ham om en oppdagelse, var det jevngodt med å publisere den. Han ansporet Gassendi til å gi et tilsvar til Descartes' Meditasjoner og han gjorde Christiaan Huygens oppmerksom på hvor anvendelig pendelen var til tidsmålinger, noe som førte til oppfinnelsen av pendeluret.

Mersenne gav betydelige bidrag også innen matematikken. I 1626 publiserte han tekstsamlingen Synopsis mathematica, der han behandlet matematikk og mekanikk og ga bidrag til akustikk og musikkteori. Han behandlet også sykloider.

Mersennes liste over (antakelse om) primtallene $M_{p}$ er berømt:

M_{p}=2^{p}-1

Hvor $p$ er et primtall. Tall med denne egenskapen kalles i dag Mersenne-primtall. Listen er feil og ufullstendig, men likevel har generasjoner av tallteoretikere fortsatt med undersøkelser rundt disse tallene.

Mersenne ga den første verdien for lydens hastighet i luft ved å måle tiden mellom munningsflamme og smell, og fant den for høye verdien 448 m/s. I Harmonie Universelle fra 1636 beskriver han et eksperiment der han målte tida det tok for direkte lyd å komme tilbake som ekko fra en vegg på kjent avstand. Eksperimentet fant at lydens hastighet er 316 m/s, mens det riktige er rundt 342 m/s.

Mersenne, iblant kalt «akustikkens far»,^[12] fant at en svingende strengs frekvens er direkte proporsjonal med kvadratroten av strengens spenning σ delt med egenvekten ρ og omvendt proporsjonal med strenglengden L,

f\sim {\frac {1}{L}}{\sqrt {\frac {\sigma }{\rho }}}

I boken Traité de l’harmonie universelle (1636–37) behandlet Mersenne affektlæren som var en populær musikkteori og -praksis på hans tid. Boka er en verdifull informasjonskilde for musikkhistorien på 1600-tallet.

Mersenne ga også et forslag til likesvevende stemming ved å dele oktaven i 12 like halvtoner, hver halvtone skilt av en ratio på 1.05946, som var mer presis enn Vincenzo Galileis.

Verk

Correspondance du P. Marin Mersenne, publiée et annotée par Cornelis de Waard, Bernard Rochot et Armand Beaulieu. 17 vol., CNRS, Paris 1932–1988
Harmonicorum, libri XII: in quibus agitur de sonorum natura, causis, et affectibus; de consonantiis, dissonantiis, rationibus, generibus, modis, cantibus, compositione, orbisque totius harmonicis instrumentis. Reprint der Ausgabe Paris 1648; Ed. aucta – Minkoff, Genève 1972, ISBN 2-8266-0368-X
Harmonie universelle: Contenant la théorie et la pratique de la musique. (Paris 1636), Reprint Centre nat. de la recherche scientifique, Paris 1975
L'impiété des Déistes, athées et libertins de ce temps. Paris 1624, Faks. Stuttgart-Bad Cannstatt 1975
La vérité des sciences: contre les sceptiques ou pyrrhoniens. Paris 1625, Éd. et annot. par Dominique Descotes, Champion, Paris 2003, 1025 p.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d EB-11 / Mersenne, Marin^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r24q5s, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c MSR / Mersenn^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 148846, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мерсенн Марен, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Galileo Project^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b MacTutor History of Mathematics archive^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stanford Encyclopedia of Philosophy, Stanford Encyclopedia of Philosophy-id mersenne^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bernstein, Peter L. (1996). Against the Gods: The Remarkable Story of Risk. John Wiley & Sons. s. 59. ISBN 978-0-471-12104-6.
^ Bohn, Dennis A. (1988). «Environmental Effects on the Speed of Sound» (PDF). Journal of the Audio Engineering Society. 36 (4): 223–231. Arkivert fra originalen (PDF) 1. august 2014. Besøkt 5. desember 2014.

Kilder

John J. O’Connor, Edmund F. Robertson: «Marin Mersenne» i MacTutor History of Mathematics archive
«Marin Mersenne» Arkivert 2. september 2018 hos Wayback Machine., mathematik.ch

Litteratur

(de) Hartmut Lohmann: «Mersenne, Marin» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 1334–1336.
Hellmut Ludwig: Marin Mersenne und seine Musiklehre. Buchh. d. Waisenh., Halle/Saale 1935. 120 sider. Noteeksempler (i serien Beiträge zur Musikforschung 4)
Ingo Negwer: Laute und Theorbe in Marin Mersennes Harmonie universelle: zur Aufführungspraxis frühbarocker Musik in Frankreich. Dt. Lautenges., Frankfurt am Main 2000
Albrecht D. Stoll: Figur und Affekt: zur höf. Musik u. zur bürgerl. Musiktheorie d. Epoche Richelieu. 2., reviderte utgave, Schneider, Tutzing 1981. 242 sider. Noter. (Frankfurt (Main), Univ., avhandling 1974) ISBN 3-7952-0197-7
Dieter Ullmann: Chladni und die Entwicklung der Akustik von 1750-1860. Birkhäuser Verlag, Basel 1996, S. 1ff.

Eksterne lenker

(en) Marin Mersenne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marin Mersenne på Discogs
(en) Marin Mersenne på MusicBrainz
(de) Verk av og om Marin Mersenne i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Mersenne's Publications i MacTutor History of Mathematics archive

[hash-c5c5f1753447b32fe812ed090d93aca73ea8515b-1] EB-11 / Mersenne, Marin^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b7df62f7232387ba0db92fae61bf114967ebf7c1-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r24q5s, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-49fdb5fe81b8355b0a67fc010bab1d0476734c67-3] MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c7da74cff9cd21f5849c9b8453453114e725076b-4] MSR / Mersenn^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0647736d812accc56141929be1d7a75bc09d583c-5] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 148846, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3adf0c55e90d4c0e02b87a34b865a7c839b729c9-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мерсенн Марен, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dbc2754c77f4f5ee972e17ec0216d76eba472111-7] The Galileo Project^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6ddba9745c61aed5f408b43b8b430b317e2f26a4-8] MacTutor History of Mathematics archive^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fe5b9a6e85f660a4cea0fc2b13b79783f0f02d99-9] Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3180daaf298ad1a21dafd2298a6531aad0bd53ac-10] Stanford Encyclopedia of Philosophy, Stanford Encyclopedia of Philosophy-id mersenne^{[Hentet fra Wikidata]}

[Bernstein-11] Bernstein, Peter L. (1996). Against the Gods: The Remarkable Story of Risk. John Wiley & Sons. s. 59. ISBN 978-0-471-12104-6.

[12] Bohn, Dennis A. (1988). «Environmental Effects on the Speed of Sound» (PDF). Journal of the Audio Engineering Society. 36 (4): 223–231. Arkivert fra originalen (PDF) 1. august 2014. Besøkt 5. desember 2014.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]