Hopp til innhold

Federal Bureau of Investigation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«FBI» omdirigeres hit. For annen bruk, se FBI (andre betydninger).
Federal Bureau of Investigation
FBI
Offisielt navnFederal Bureau of Investigation
TypeEtterretningsbyrå, federal law enforcement agency of the United States, føderalt byrå[1]
Grunnlegger(e)J. Edgar Hoover, Theodore Roosevelt, Charles Joseph Bonaparte
VirkeområdeUSA
Etablert26. juli 1908
Director of the Federal Bureau of Investigation Christopher Wray (2. august 2017)[2]
HovedkontorWashington D.C., J. Edgar Hoover Building
Lokale ledd56 avdelingskontorer m.m.[3]
UndergrupperFBI-politiet
UnderlagtJustisdepartementet i USA[4][1]
MottoFidelity, Bravery, Integrity[5]
Budsjett 8 707 700 000 amerikansk dollar (2018)[6]
Ansatte 35 104 (31. oktober 2014)[7]
JurisdiksjonUSA
Flagg
Nettstedwww.fbi.gov (en)
Kart
Federal Bureau of Investigation
38°53′43″N 77°01′30″V

Federal Bureau of Investigation (forkortet FBI; tidligere Bureau of Investigation) er en føderal etat for etterforskning av kriminalitet underlagt det amerikanske justisdepartementet. Etaten har 28 576 ansatte (2004) inkludert 12 156 etterforskere.

Oppgaver og jurisdiksjon

[rediger | rediger kilde]
FBIs tjenestebevis

FBI er en føderal etat og har således kun myndighet til å etterforske brudd på føderale lover. Det er ikke en nasjonal politistyrke.[8] FBIs prioriteringer er idag:

  1. Beskytte USA mot terroranslag
  2. Beskytte USA mot spionasje
  3. Beskytte USA mot dataangrep og andre høyteknologiske lovbrudd
  4. Bekjempe offentlig korrupsjon
  5. Verne om borgerrettigheter
  6. Bekjempe grenseoverskridende og nasjonal organisert kriminalitet
  7. Bekjempe hvitsnippkriminalitet
  8. Bekjempe betydelig voldelig kriminalitet
  9. Støtte føderale, delstatlige, fylkelige, kommunale og internasjonale samarbeidspartnere

Organisering

[rediger | rediger kilde]

FBI er organisert med et hovedkvarter i Washington D.C., 56 lokalkontorer, 400 satellittkontorer og 23 utenlandskontorer. Hovedkvarteret, lokalisert i J. Edgar Hoover-bygningen, er inndelt i et antall stabskontorer og 5 direktorater: Etterretning, Kontraterrorisme–Kontraetterretning, Kriminaletterforskning, Politibistand og Administrasjon.

Budsjett

[rediger | rediger kilde]

I 2005 var etatens budsjett 5,9 milliarder dollar.

Ansatte

[rediger | rediger kilde]

Pr. 31. mars 2006 har FBI 30 430 ansatte. Dette inkluderer 12 515 spesialagenter og 17 915 stabsansatte, slik som etterretningsanalytikere, språkspesialister, vitenskapelig ansatte og IT-eksperter. De fleste spesialagentene er jurister, mens revisorer utgjør en annen stor gruppe. For å kunne søke om opptak til FBI-akademiet må man være amerikansk statsborger, mellom 23 og 37 år gammel, og ha en fireårig grad fra et universitet. Der er fem ansettelsesprogrammer: Regnskap/Finans, Informasjonsteknologi, Juss, Språk, og Variert (inkludert arbeidserfaring).

Lønnstrinn Tittel Oppgaver Tilsvarende grad i Norge
SES Director sjef for FBI Politidirektør
SES Deputy Director første stedfortredende sjef Assisterende politidirektør
SES Associate Deputy Director andre stedfortredende sjef
SES Executive Assistant Director sjef for direktorat
SES Assistant Director avdelingssjef
SES Deputy Assistant Director stedfortredende avdelingssjef
SES Special Agent in Charge sjef for et lokalt FBI-kontor Politimester
SES Section Chief seksjonssjef ved hovedkontoret
GL-15 Assistant Special Agent in Charge stedfortredende kontorsjef Visepolitimester
GL-14 Supervisory Special Agent seksjonssjef ved lokalkontor Politiinspektør
GL-13 Special Agent Spesialagent med 7 års ansettelse og mer Politiadjutant
GL-12 Special Agent Spesialagent med 4-7 års ansettelse Politifullmektig
GL-11 Special Agent Spesialagent med 2-4 års ansettelse
GL-10 Special Agent FBI-agent med mindre enn 2 års ansettelse

Historie

[rediger | rediger kilde]

FBI kan føres tilbake til en etterforskningsgruppe opprettet i justisdepartementet i 1908. Gruppen fikk navnet Bureau of Investigation. I 1933 ble gruppen slått sammen med Bureau of Prohibition og den nye etaten fikk navnet Division of Investigation. I 1935 fikk etaten sitt gjeldende navn, Federal Bureau of Investigation. J. Edgar Hoover er FBIs mest kjente, og beryktede, direktør. Han ledet etaten fra 1924 til han døde i 1972.

I 1870 ble det vedtatt en lov om handel mellom delstatene (Interstate Commerce Act). Med denne loven tok de føderale myndighetene i USA over rettshåndhevelsen på en del områder som tidligere ligget under delstatene eller på lokalt nivå. Justisdepartementet løste oppgaven ved uformelt å hyre inn etterforskere. Denne praksisen ble forbudt ved lov i 1908. Justisminister Charles Joseph Bonaparte foreslo da å opprette et eget kontor for etterforskning, Bureau of Investigation (BOI).[10] Det var dette kontoret som seinere skulle bli FBI.

BOI ble opprettet 26. juli 1908 av president Theodore Roosevelt. I 1932 ble navnet endret til United States Bureau of Investigation. Året etter ble det slått sammen med Bureau of Prohibition og omdøpt til Division of Investigation (DOI), før det endelig ble til FBI i 1935.[11]

Direktøren for BOI, J. Edgar Hoover, ble også FBIs første direktør, en stilling han hadde i nesten 48 år. Etter at Hoover døde ble det bestemt at sjefsperioden i fremtiden skulle være høyst ti år. FBI åpnet sitt eget laboratorium, The Scientific Crime Detection Laboratory, i 1932.

På 1930-tallet gjennomførte FBI stadige aksjoner mot organisert kriminalitet. Et stort antall kjente kriminelle blei arrestert eller drept av FBI-agenter på denne tiden, for eksempel John Dillinger, Baby Face Nelson, Ma Barker, Alvin Karpis og Machine Gun Kelly.

I de første årene spilte byrået også en stor rolle i å redusere innflytelsen til Ku Klux Klan. I en affære på 1920-tallet skal også FBI-agenten Edwin Atherton ha arrestert en meksikansk opprørshær på grensa til California.

Gangsteren Lester J. Gillis, også kjent som «Baby Face Nelson (en)», som er den personen som har drept flest FBI-agenter gjennom tidene. Nelson og de gjenværende gjengmedlemmene ble stemplet som offentlig fiende nummer én.

Fra 1940-åra og heilt opp til 70-tallet etterforsket FBI spionasje mot USA og landets allierte. Blant annet ble åtte nazi-agenter arrestert (og seks av dem henretta), etter at de hadde planlagt sabotasje mot amerikanske mål (Ex parte Quirin). FBI var også tungt inne i Venona-prosjektet, der de sammen med Storbritannia lyktes å knekke kommunikasjonskodene til sovjetisk diplomati og etterretning. Gjennom dette fikk de stadfestet at det var amerikanere som jobbet for sovjetisk etterretning.[12] Hoover var leder for dette prosjektet, men unnlot å varsle Central Intelligence Agency (CIA) før i 1952. En annen kjent sak var arrestasjonen av den sovjetiske spionen Rudolf Abel i 1957.[13]

Disse spionfunnene gjorde det mulig for Hoover å forfølge en tanke han lenge hadde vært besatt av, nemlig trusselen fra venstresiden, enten det gjaldt fagforeningsorganisatorer som var medlemmer av USAs kommunistparti eller liberalere uten noen som helst revolusjonære ideer.

På 1950- og 60-tallet ble FBI mer og mer opptatt av borgerrettsbevegelsen. I 1956 skrev for eksempel Hoover et åpent brev der han fordømte T.R.M. Howard, en velstående borgerrettsleder og lege i Mississippi, som hadde kritisert FBI for ikke å ha gjort nok for å oppklare drapene på George W. Lee, Emmett Till og andre afroamerikanere. Byrået satte også i gang et kontroversielt overvåkingsprogram, COINTELPRO.[14] Målet var å undersøke og forstyrre aktiviteten til organisasjoner med avvikende politiske synspunkter, både militante og ikkevoldelige. En av disse var den kristne borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference.[15]

Martin Luther King jr. var et hyppig mål for overvåking fra FBI. Det ble ikke funnet noen tegn på lovbrudd, men byrået forsøkte å benytte opptak de hadde gjort av Kings seksualliv til utpressing. Journalisten Carl Rowan hevder i sine memoarer at FBI sendte King minst et anonymt brev der de oppmuntret ham til sjølmord.[16]

Etterforskninga av drapet på president John F. Kennedy var i utgangspunktet et lokalt anliggende, men ble overført til FBI på ordre fra etterfølgeren Lyndon B. Johnson.[17] I etterkant vedtok Kongressen at FBI alltid skal ha ansvaret for etterforskningen av drap på føderale tjenestepersoner.

I 1970 ble loven til bekjempelse av organisert svindel og bestikkelser (Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act – RICO-loven) vedtatt. Loven gjorde det mulig å forfølge organiserte grupper som hadde vært i virksomhet helt tilbake til forbudstida. Seinere ble også større nettverk, f.eks mafiafamiliene til Sam Giancana og John Gotti, etterforsket ved hjelp av denne loven.

J. Edgar Hoover, FBIs direktør 1924–1972

I 1984 opprettet FBI elitestyrken Hostage Rescue Team (HRT; gisselredningsstyrke)[18] til bruk ved eventuelle aksjoner mot sommer-OL i Los Angeles. Bakgrunnen var blant annet angrepet på den israelske delegasjonen ved OL i 1972 i München. Styrken har ansvaret for såkalte SWAT-operasjoner og andre tiltak mot terrorisme.

Tidlig på 1990-tallet, da den kalde krigen var over, trakk FBI flere hundre agenter tilbake fra etterretningsvirksomhet i utlandet. En periode la byrået nå større vekt på å assistere lokalt politi f.eks i forbindelse med kriminelle som hadde rømt over delstatsgrensene. Samtidig arbeidde FBI-laboratoriet med å utvikle metoder for avansert DNA-testing.

Arbeidet mot terrorisme økte igjen etter attentatet mot World Trade Center i New York i 1993 og eksplosjonen i Oklahoma City i 1995 og Unabomber-saken i 1996. Disse sakene ble i stor grad løst gjennom dyktig analysearbeid i FBI-laboratoriet. Samtidig ble det klart at byrået lå langt etter i teknologisk utvikling, noe det nå ble tatt grep for å forbedre. Blant opprettet en to enheter for å bekjempe datakriminalitet, Computer Investigations and Infrastructure Threat Assessment Center (CITAC) and the National Infrastructure Protection Center (NIPC).[19]

11. september-angrepene i 2001 førte til ytterligere omstrukturering av FBI.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b https://www.usa.gov/federal-agencies/federal-bureau-of-investigation; USA.gov; besøksdato: 16. august 2021.
  2. ^ Ballotpedia, Ballotpedia ID Christopher_Wray, Wikidata Q4851899, https://ballotpedia.org 
  3. ^ [1]
  4. ^ https://www.federalregister.gov/agencies/federal-bureau-of-investigation; Federal Register; besøksdato: 16. august 2021.
  5. ^ «Seal & Motto» (på engelsk). Federal Bureau of Investigation. Besøkt 20. august 2024. 
  6. ^ https://www.fbi.gov/about/mission.
  7. ^ https://web.archive.org/web/20141206075824/http://www.fbi.gov/about-us/quick-facts/quickfacts.
  8. ^ [2]
  9. ^ Joseph W. Koletar, The FBI Career Guide, Amacom 2006.
  10. ^ Langeluttig, Albert (1927). The Department of Justice of the United States. Johns Hopkins Press. s. pp. 9-14. 
  11. ^ «Timeline of FBI History». Federal Bureau of Investigation. Arkivert fra originalen 3. august 2002. 
  12. ^ Benson, Robert L. «The Venona Story». National Security Agency. Arkivert fra originalen 30. april 2004. Besøkt 18. juni 2006. 
  13. ^ Romerstein, Herbert, Eric Breindel (2001). The Venona Secrets, Exposing Soviet Espionage and America's Traitors. Regnery Publishing, Inc. s. p. 209. ISBN 0-89526-225-8. 
  14. ^ Cassidy, Mike M. (26. mai 1999). «A Short History of FBI COINTELPRO». Monitor. Arkivert fra originalen (HTML) 24. september 2002. Besøkt 6. juni 2006. 
  15. ^ Jalon, Allan M. (8. april 2006). «A Break-In to End All Break-Ins». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen (HTML) 20. juni 2006. Besøkt 6. juni 2006. 
  16. ^ Adams, Cecil M. (2. mai 2003). «Was Martin Luther King, Jr. a plagiarist?». Washington Post. Arkivert fra originalen (HTML) 8. august 2008. Besøkt 6. juni 2006. 
  17. ^ «Postwar America: 1945–1960s». Federal Bureau of Investigation. Arkivert fra originalen 20. august 2002. 
  18. ^ «Rise in International Crime». Federal Bureau of Investigation. Arkivert fra originalen 4. august 2002. 
  19. ^ «Rise of a Wired World». Federal Bureau of Investigation. Arkivert fra originalen 10. oktober 2002. 
  20. ^ «Change of Mandate». Federal Bureau of Investigation. Arkivert fra originalen 10. oktober 2002. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Federal_Bureau_of_Investigation&oldid=24629570»