Chianti

Chianti er Italias mest kjente rødvin og har sitt navn fra en tradisjonell region i Toscana, hvor den blir produsert.^[1] Den ble tidligere kjent igjen ved dens korte og tykke flaske, innpakket i en stråkurv, kalt fiasco, men nå blir fiasco bare brukt av et fåtall av Chiantis vinbryggere. Hovedsakelig blir Chianti tappet på tradisjonelt formede vinflasker. Vinene selges i både lav- og høyprisutgaver. I dag blir Chianti normalt drukket i romtemperatur, i likhet med de fleste andre rødviner.

Historie

Den første definisjonen av et vinområde kalt Chianti ble gjort i 1716. Den omfattet området rundt landsbyene i Gaiole i Chianti, Castellina in Chianti og Radda i Chianti; den såkalte Lega del Chianti og senere Provincia del Chianti (Chianti-provinsen). I 1932 ble Chianti-området fullstendig omdefinert. Det nye Chianti var et stort område som ble delt inn i syv underområder: Classico, Colli Aretini, Colli Fiorentini, Colline Pisane, Colli Senesi, Montalbano og Rùfina. Det gamle Chianti var da bare en liten del av Classico-området. Mesteparten av landsbyene som ble inkludert i det nye Chianti Classico i 1932 la umiddelbart (eller senere) til i Chianti i navnet (den siste var landsbyen Greve som endret navn til Greve in Chianti i 1972).

Vinen var både populær og høyt eksportert ved introduksjonen av DOC i 1967, i en slik grad at mange regioner i det sentrale Toscana ikke ville bli ekskludert fra bruk av navnet. Som et resultat fikk vinområdet Chianti omtrent 10% mer territorium. Viner merket med Chianti Classico kommer fra det største underområdet i Chianti; samme område som inkluderer det gamle Chianti-området. De andre variantene, med unntak av Rufina nordøstsiden av Firenze og Montalbano sør for Pistoia, har sine opphav i de respektive navngitte provinsene: Siena for Colli Senesi, Firenze for Colli Fiorentini, Arezzo for Colli Aretini og Pisa for Colline Pisane. I 1996 ble deler av underområdet Colli Fiorentini omdøpt til Montespertoli.

Produksjon

Frem til midten av det 19. århundre var Chianti ene og alene basert på Sangiovese-druer. Mot slutten av samme århundre kom baron Bettino Ricasoli, en mann som både var en viktig Chianti-produsent, statsråd og deretter statsminister i Kongedømmet Italia, ut med sine ideer; fra da av skulle Chianti ha blitt produsert med 70 % Sangiovese, 15 % Canaiolo OG 15 % Malvasia bianca (Malvasia bianca er en aromatisk hvit drue med gresk opphav). Det skal nå være minimum 80% Sangiovese, resterende druesorter kan de bruke som de selv ønsker, med lokale tilpasninger. På 1970-tallet startet produsentene med å redusere antallet hvite druer i Chianti, og siden 1995 har det vært lovlig å produsere en Chianti med 100 % sangiovese, eller i det minste uten de hvite druene. Flasken kan ha et bilde av en svart hane (kjent på italiensk som en gallo nero) på flaskehalsen, som indikerer at vinprodusenten er medlem av Gallo Nero-konsortiet; en forening med produsenter fra Classico-regionen som deler markedsføringskostnader. Modnet Chianti (38 måneder i stedet for 4-7), kan merkes som Riserva. Chianti som møter strengere krav (lavere utbytte, høyere alkoholinnhold og tørrekstrakt) kan merkes som Chianti Superiore. Chianti fra underområdet Classico tillates ikke å merkes som «Superiore». Det kan også nevnes at druestokkene ikke skal være eldre enn 40 år for å kunne gi druer til vin med DOC godkjenning til Chianti viner.

Andre viner

Chianti er ikke den eneste tradisjonelle vinen som lages i Toscana, og sangiovese er normalt fundamentet i de fleste rødvinstyper, som f.eks. Vino Nobile di Montepulciano, Carmignano (sammen med andre druer) eller Morellino di Scansano, mens Brunello di Montalcino baseres på en variant kalt for sangiovese grosso. Det finnes også nyere viner som er basert på sangiovese, og noen populære franske druer som vanligvis kalles for «supertoscanere». På grunn av regelendringer kan noen av disse vinene lovlig merkes som Chianti, dersom de ville redusere innholdet av internasjonale druer til under 15% (eller under 20% for Chianti Superiore), selv om mange vinprodusenter har valgt å se bort ifra dette.

På grunn av at vinen er relativt billig, lettdrikkelig og at tomme fiasco blir brukt som lysestaker, blir Chianti veldig mye brukt i utenlandsk-italienske kjøkken, spesielt de ulike typene rød saus som ble laget av søritalienske flyktninger sent på 1800- og 1900-tallet.

Chianti som geografisk område

Fra 1300-tallet til 1932 bestod den geografiske regionen av tre små samfunn; alle i provinsen Siena:

I dag er det vanlig å kalle alle de sentrale delene av Toscana for Chianti. Det geografiske området Chianti blir ofte forvekslet med vinområdet eller med underområdet Chianti Classico. I motsetning til i vinområdet finnes det ingen offisielle retningslinjer for hvor Chianti som geografisk område ligger.

Landskap

Referanser

^ Noe hvitvin blir også laget i regionen. Det blir dyrket mye hvite druer der, som blir brukt til å lage lokal bordvin og også (tradisjonelt) deler av rød Chianti, derimot er dette mindre vanlig idag. Noen fine hvitviner blir også laget til tider. Frem til 1950 ville en bestilling av den uvanlige vinen Chianti Bianco tiltrekke seg oppmerksomheten til en kjellermester; men siden 1967 har Chianti-navnet blitt brukt til å referere til rødvinen. Det som en gang var Chianti Bianco blir nå solgt under ulike navn etter lokal DOC, eller under navnet Toscana IGT eller ganske enkelt merket som Trebbiano.

Eksterne lenker

[1] Noe hvitvin blir også laget i regionen. Det blir dyrket mye hvite druer der, som blir brukt til å lage lokal bordvin og også (tradisjonelt) deler av rød Chianti, derimot er dette mindre vanlig idag. Noen fine hvitviner blir også laget til tider. Frem til 1950 ville en bestilling av den uvanlige vinen Chianti Bianco tiltrekke seg oppmerksomheten til en kjellermester; men siden 1967 har Chianti-navnet blitt brukt til å referere til rødvinen. Det som en gang var Chianti Bianco blir nå solgt under ulike navn etter lokal DOC, eller under navnet Toscana IGT eller ganske enkelt merket som Trebbiano.

[1]