Hopp til innhold

Lars O. Meling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars O. Meling
Mowinckels tredje regjering (1933–1935). Fra venstre: 1. Jens Isak Kobro, 2. Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4. Håkon Five, 5. statsminister Mowinckel, 6. Ole Monsen Mjelde, 7. Per Berg Lund, 8. Knut Liestøl, 9. Trygve Utheim
Født8. mai 1876[1][2]Rediger på Wikidata
Haugesund (Stavanger amt)
Død12. mai 1951[3]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Norges handelsminister
1924–1926
RegjeringMowinckel I
ForgjengerJohan Henrik Rye Holmboe
EtterfølgerCharles Robertson
Norges handelsminister
1933–1935
RegjeringMowinckel III
ForgjengerIvar Kirkeby-Garstad
EtterfølgerAlfred Madsen
Stortingsrepresentant
1922–1924, (vara) 1925–1927, 1937–1945
ValgkretsKjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker
Haugesunds ordfører
1916–1917

Lars Olai Meling (1876–1951) var en norsk skipsreder og politiker (V). Han var statsråd for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri (handelsminister) i periodene 1924–1926 og 1933–1935 i to Mowinckel-regjeringer.

Yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Meling ble som 16-åring ansatt i Hakon Magne Wrangells handels- og rederivirksomhet. Han gikk gradene i firmaet til han ble Wrangells kompanjong i 1910. Meling var sentral i handels- og skipsfartsmiljøet i Haugesund i mange år, og var blant annet initiativtaker til byens børs, formann i Haugesunds Rederiforening 1932–1933, og styremedlem i flere banker og forsikringsselskaper.

Politiske verv

[rediger | rediger kilde]

Meling ble valgt inn i Haugesund bystyre i 1910, og satt fem perioder. Han var ordfører i perioden 1916–1917. På det rikspolitiske plan ble Meling vararepresentant på Stortinget i 1922, og møtte fast i Post- og telegrafkomiteen og Justiskomiteen. Han fikk fast plass perioden etter, og ble formann i Post- og telegrafkomiteen. I perioden 1937–1945 satt Meling i Finans- og tollkomiteen og i Post- og telegrafkomiteen.[4]

Svaldbardtraktaten - Norges overtagelse av Spitsbergen

[rediger | rediger kilde]

Meling var del i Svaldbardkommisjonen i forbindelse med etablering av Svalbardtraktaten.[5] Handel var den primære argumentasjon for norsk overtagelse.[6] Traktaten trådte i kraft 14. august 1925.[7]

Paripolitikken

[rediger | rediger kilde]

Fra og med 1925 begynte kronens verdi å stige i forhold til utenlandske valutaer, til dels meget brått på grunn av spekulantoppkjøp og fordi forventningene om ytterligere stigning drev eksportørene til å omsette sine valutabeholdninger så raskt som mulig, mens importørene ventet lengst mulig med å skaffe seg valuta. Det ble nå et viktig spørsmål om man bevisst skulle drive kroneverdien ytterligere opp for å kunne gullfeste den på førkrigsnivået.[8]

Nortraship

[rediger | rediger kilde]

En god del av rederiets fartøy var befraktet ut til Nortraship under andre verdenskrig. Dampskipet PROFIT ble minesprengt og senket 17. April 1941 ved BS Buoy, Barrow Deep ved Themsenmunningen mens hun var på reise fra Southend, England til Hull, England i ballast. 12 mann omkom. 5 mann ble berget av eskortejageren HMS Wallace.[9]

Viser og amatørteater

[rediger | rediger kilde]

Sammen med blant annet skuespilleren Henrik Børseth stiftet Meling Haugesunds første dramatiske selskap, der Meling var aktiv som både skuespiller og tekstforfatter. Meling sto for[klargjør] byens første revy, som hadde tittelen Dampskibsfeber.[6] Han skrev blant annet "På silda bein e’ byen lagt" og "Ongane på Risøynå"[10][11] som er snere gjengitt i Jan Toft sitt debut album Et minne om deg.[12]

Etterslekt

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • Lars O. Meling (1876–1951)

Haugesunds Avis

[rediger | rediger kilde]

Meling-familien hadde tidligere eierskap i Haugesunds Avis.[17][18]

Debatt om når Haugesund ble grunnlagt

[rediger | rediger kilde]

Dette tilkjennegis ved debatten rundt byens fødselsdag som ble heftig diskutert; Sverre Meling mente at kjøpstadsrettigheter[19] må regnes som byens fødselsdato,[20] mens andre mente at ladestedsrettighetene symboliserer Haugesunds fødedag.[21] Argumentasjonen for ladested kom seirende ut, men bystyret innvilget siden ved ordfører Arne-Christian Mohn allikevel dagen for kjøpstadsrettighetene 3. mars som offentlig flaggdag på byens rådhus.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bergens Tidende, urn.nb.no, utgitt 5. mai 1951[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 480[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bergens Tidende, urn.nb.no, utgitt 15. mai 1951[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Lars Olai Meling». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 4. september 2023. 
  5. ^ a b «Sverre "Jeja" Meling til minne». HAUGESUND TURNFORENING (på norsk). Besøkt 2. juni 2023. 
  6. ^ a b «Lars Meling (1876-1951)». Rogalyd. Besøkt 4. september 2023. 
  7. ^ a b «Historien vår». HAUGESUND TURNFORENING (på norsk). Besøkt 6. september 2023. 
  8. ^ Tvedt, Knut Are (23. august 2023). «Norges historie fra 1905 til 1939». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. september 2023. 
  9. ^ «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 9. september 2023. 
  10. ^ «Ongane på Risøynå». www.rogalyd.no (på norsk). Besøkt 1. mars 2024. 
  11. ^ «https://www.discogs.com/release/5116739-Various-Ongane-P%C3%A5-Ris%C3%B8yn%C3%A5-Haugesund-I-Ord-Og-Toner».  Ekstern lenke i |title= (hjelp);
  12. ^ «Et minne om deg». www.rogalyd.no (på norsk). Besøkt 1. mars 2024. 
  13. ^ «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 2. juni 2023. 
  14. ^ «Christopher von Kroghs etterkommere». slektenvonkrogh.no. Arkivert fra originalen 12. juni 2023. Besøkt 12. juni 2023. 
  15. ^ «(+) Sverre Meling er død». Haugesunds Avis (på norsk). 26. mai 2019. Besøkt 14. juni 2023. 
  16. ^ «De fykende måker Liste over personer som hittil er blitt tildelt Haugesund bys ærespris» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. desember 2022. Besøkt 27. juni 2023. 
  17. ^ «Christopher von Kroghs etterkommere». slektenvonkrogh.no. Arkivert fra originalen 12. juni 2023. Besøkt 13. juni 2023. 
  18. ^ «(+) Gin and bitter boy, be quick!». Haugesunds Avis (på norsk). 20. juni 2017. Besøkt 14. juni 2023. 
  19. ^ «HAUGESUNDS 25-ÅRS BYJUBILEUM». 
  20. ^ Erling Osland. Avisen ved sundet. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 14. juni 2023. 
  21. ^ «Melings «konfirmasjons-jubileum»». Haugesunds Avis (på norsk). 4. februar 2016. Besøkt 14. juni 2023. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • «Lars Olai Meling». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 11. juli 2013. 
  • Hammerborg, Morten. "Skipsfartsbyen - Haugesunds Skipsfartshistorie 1850 - 2000." (Eide Forlag, Bergen, 2003.) Sverre Meling side. 12, 280, 281, 282, 284, 285, 305, 342, 349
  • Haugesund Rederiforening. "1910 - 2010. Mitt Skip er lastet med." (Akademisk Forlag A/S, Haugesund, 2010) Lars Meling side. 4, 17, 19, 21, 23, 25, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 65, 73, 75, 81, 86, 120, 123, 124, 138.
  • Haugesund Rederiforening. "1910 - 2010. Mitt Skip er lastet med." (Akademisk Forlag A/S, Haugesund, 2010) Sverre Meling side. 3, 4, 41, 52, 55, 57, 58, 61, 62, 81, 89, 90, 96, 104, 105, 113, 119, 120, 121, 122, 123, 124.
  • Haugesund Rederiforening. "1910 - 2010. Mitt Skip er lastet med." (Akademisk Forlag A/S, Haugesund, 2010) Sverre Meling side. 1, 3, 29, 41, 55, 58, 61, 62, 104, 120, 122, 123, 124, 161, 198, 214, 219, 234, 237.
  • Haugesund Rederiforening. "1910 - 2010. Mitt Skip er lastet med." (Akademisk Forlag A/S, Haugesund, 2010) Sverre Meling side. 154.
  • Haugesund Rederiforening. "1910 - 2010. Mitt Skip er lastet med." (Akademisk Forlag A/S, Haugesund, 2010) Sverre Meling side. 5.
  • Haugesund Turnforening. "Haugesund Turnforening 125 år." (Bokbinderi Johnsen A/S, Haugesund, 2023) Sverre Meling side. 84, 104, 105, 106, 107, 108, 109, 110, 126.
  • Haugesund Turnforening. "Haugesund Turnforening 125 år." (Bokbinderi Johnsen A/S, Haugesund, 2023) Lars Meling side. 10.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_O._Meling&oldid=24691496»