Laiv

Et fiktivt fantasy-slag ved det tyske laiv-arrangementet «Conquest of Mythodea» i 2018.

Laiv eller levende rollespill er en form for improvisert dramatisering. Det er normalt ikke tilskuere, publikum deltar i stedet aktivt gjennom å spille en rolle, en fiktiv person de later som de er gjennom hele spillets varighet.

Betegnelsen laiv er en fornorskning av ordet «live» i det britiske uttrykket live role-playing (LRP), (eventuelt det amerikanske live-action role-playing (LARP)).

Det er vanlig å avklare rammene for både rollene, samspillet og miljøet før spillet starter. Ofte er rollene og miljøet beskrevet av laivmakerne - laivens arrangører, men spillets videre utvikling følger gjerne først og fremst fra spillernes improvisasjon.

En postapokalyptisk sykestue ved det polske laiv-arrangementet «OldTown Festival».

Hensikten med laiv er spillerens egen opplevelse. Det kan sammenlignes med å leve ut en film sammen med alle aktørene i filmen, eller å kunne klatre inn i et kunstverk og bli en integrert del av verket, der kunstopplevelsen, tolkningen og utøvelsen smelter sammen til et dynamisk hele. Både bevegelse, tale, kroppsspråk, lukt og alle mulige sanselige input, kroppskontakt, kostymer og scenografi, arkitektur og tradisjonelle kulturuttrykk (musikk, dans, eventyrfortelling, skulpturer), brukes for å skape og å spille ut miljø og roller.

Nordisk laiv skiller seg på mange måter fra amerikansk og britisk laiv. Blant de viktigste forskjellene er at nordisk laiv legger langt mindre vekt på spillregler enn angloamerikansk laiv, og at nordisk laiv som regel prioriterer miljø og rollespill over slåsskamp og «action», og ofte vektlegger innlevelse og uavbrutt rollespill.

Laivmiljøet er internasjonalt, og laivere fra norden har arrangert laiver med deltakere fra f.eks. Belarus og Palestina, og vice versa. Den nordiske laivkonferansen "Knutepunkt" er et samlingssted hvor det årlig samles opptil flere hundre laivere til debatter, foredrag og workshops, med et hovedfokus på nordisk laiv.

Historie

Selv om laiv er et relativt nytt fenomen, har det eksistert mange lignende former opp gjennom historien – blant annet i form av det greske urteateret, hoffspill fra 1700-tallet, Commedia del'Arte, Reenactment, Society of Creative Anachronism og ulike former for improvisert teater. Eksperimentelle teaterformer, som «environmental theatre» og noen typer «interaktivt teater», har såpass mye til felles med laiv at det bare er konteksten som skiller dem fra hverandre.

1990-tallet: de første norske laivene

Aktiviteten laiv har ingen offisiell start-dato, men ble oppfunnet mange forskjellige steder uavhengig av hverandre. Det som binder de forskjellige laiv-tradisjonene sammen, og skiller dem fra eksperimentelt teater, er at laiv-tradisjonene alle ble startet med inspirasjon i bordrollespill. Det tok ofte år før de forskjellige utøvergruppene ble klar over at de ikke var de eneste som drev med laiv. I USA ble den første registrerte laiven avholdt i 1977, i Storbritannia i 1982. De første norske laivene ble avholdt, uavhengig av hverandre, i Oslo og Trondheim i 1989. I Norge var de fleste tidlige laivene satt til et Fantasy/Middelalder-miljø.

2000-tallet: samfunnskritikk og nye sjangere

Mot slutten av 90-tallet portretterte Kybergenesis (1997) en autoritær fremtidsdystopi og utfordret med dette både sjangere og formålet med laiv. Samme år ble konferansen Knutepunkt avholdt for første gang. Denne konferansen har vært avholdt årlig siden, og er en viktig møteplass for utvikling og nytenkning i nordisk laiv.

Utover 2000-tallet ble stadig mer utbredt med laiver i andre sjangere enn fantasy, som historiske laiver, samtidsorienterte laiver og laiver satt til andre fiktive univers. Laiven 1942 (2000) satte en ny standard for storskala historiske laiver, da et helt bygdesamfunn ble iscenesatt på Herdla utenfor Bergen.

Flere laiver satte seg også som målsetting å stille spørsmål ved samfunnet vi lever i, for eksempel laiven (2001) tok opp behandlingen av asylsøkere og laiven PanoptiCorps som i 2003 ironiserte over moderne PR-byråer.

Laiv i Norge tok en ny plass i offentligheten med laiven AmerikA (2000), en laiv som iscenesatte et lite samfunn på en diger søppelfylling bygget opp på Youngstorget i Oslo. Her var det også mulig for forbipasserende å ta del i en kortere periode som turister på "slumming", eller å være en ren tilskuer fra Youngstorgets basar.

2010-tallet: kortlaiver, festivaler og større kommersielle aktører

Mot slutten av 2000-tallet oppstod det en bølge av laiver med enklere scenografi og kortere varighet som kunne spilles innendørs. Laivene hentet blant annet inspirasjon fra filmen Dogville, og tok i bruk tape for å markere vegger i stedet for å bruke vanlig scenografi. Dette førte ikke bare til betydelig enklere produksjoner, men også til en annen spillespill med økt transparens. Bruken av black boxer som spillokaler ga nye muligheter for bruk av lys, lyd og rekvisitter.

De første årene på 2010-tallet ble det også etablert flere festivaler rundt om i Norden som ga en ny arena for å spille laiver. De fleste av disse festivalene satte 4 timer som maksimal varighet for en laiv, noe som førte til at det ble mer vanlig å designe laiver med en varighet på 4 timer eller mindre. Den første norske laivfestivalen var Grenselandet, som første gang ble avholdt i 2010 og som arrangeres årlig i Oslo. I 2014 ble også Spillerom etablert, en festival/konferanse som rullerer mellom flere norske byer.

Selv om korte laiver fikk fotfeste på 2010-tallet, arrangeres det også laiver i det klassiske flerdagersformatet.

Denne perioden har også gitt plass til kommersielle aktører som arrangerer laiver i større skala, ofte karakterisert med spektakulære laivområder (eksempler er ekte slagskip, eller slott), større antall deltakere og relativt høy deltakeravgift.

Utbredelse

I Norge finnes det frivillig baserte laivforeninger og arrangørgrupper i de fleste større byer. Disse tilhører som regel et uformelt nettverk av aktive laivere. Det er ikke uvanlig at en arrangørgruppe settes sammen kun for å arrangere en enkelt laiv for deretter å oppløses etter laiven, men det finnes også foreninger med varig drift.

Nasjonale organisasjoner som befatter seg med laiv

Ravn var opprinnelig en arrangørgruppe med utviklet seg etter hvert som et nasjonal interesseorgan som bl.a. representerte laivere i f.eks Norsk Teaterråd. Norsk Teaterråd ble nedlagt i 2015, men Ravn er fortsatt en organisasjon som støtter opp under laiv og laivrelatert aktivitet i Norge.

Fantasiforbundet er en organisasjon som har en tilknytning til flere større laivrelaterte prosjekter. Prosjektene utføres av selvstendige prosjektgrupper som selv velger å tilknytte seg forbundet. Blant annet Grenselandet, Knutepunkt i Norge og Playing the Learning Game (The Larpwriter Summer School) er prosjekter med tilknytning til Fantasiforbundet.

Hyperion er en paraplyorganisasjon for ulike former for fritidsaktiviteter. Enkelte laivforeninger med varig drift er medlem her.

Profesjonelle aktører

Det finnes noen få profesjonelle laivaktører. Disse arbeider ofte med skoler, bedrifter, organisasjoner og museum, og i noen tilfeller tilbyr de laiv mot betaling direkte til brukerne, særlig laiv for barn.

Tidsreiser er et Bergens-basert firma som har sin hovedaktivitet innen produksjon av laiver for barn (Eventyrspill), både enkeltoppsetninger og føljetonger. De arbeider også med laiv som formidlingsverktøy.

Alibier holder til Oslo og arbeider primært med laiv som undervisnings- og formidlingsverktøy samt med laiv som en del av andre kulturuttrykk. De arbeider også med fasilitering av kreativt arbeid i grupper.

Rekkevidde er et Stavanger-basert firma som produserer laiv og relaterte aktiviteter for barn og ungdom som kulturformidling, undervisning og opplevelse. Hovedvekten av arbeidet ligger innen konfirmasjonsrollespill i stor skala.

Utstyr

Eksempel på laiv-trygge våpen – to myke dolker.

Flere typer laiv benytter seg av kostymer og effekter for å fremme en illusjon i den respektive settingen.

Til forskjell fra teater, der skuespillerne kun skal bruke kostymene på en scene i korte perioder av gangen, kan laivdeltakerne bruke kostymene sine til normale gjøremål over lengre tid så lenge laiven foregår. Klærne kan bygge opp under settingen laiven er i, på samme måte som teater- og filmkostymer bygger opp under settingen stykket er lagt til. Det stilles forskjellige krav til typen av eller kvaliteten på kostymer, avhengig av laiven. Noen laiver stiller ganske høye krav til autentisitet eller gjennomføring, andre har ganske lave eller ingen krav. For korte laiver er det vanligvis tilstrekkelig å stille i nøytrale klær (f.eks svart eller grå bukse og t-skjorte). På festivaler eller laiver der spillerne kan droppe in er det som regel ingen krav til medbragt kostyme, ev. kan arrangørene stille med de effekter som laiven krever.

Klær og utstyr som passer inn i den genren laiven er satt i er ofte påkrevd. Noen ganger tar man i bruk spesielle rekvisitter for å simulere handlinger som ellers ville være farlige. F.eks i middelalder/fantasy-setting er det normalt å utstyre seg med våpen laget av lateks og skumgummi, for å ha mulighet til å simulere kamp uten fare for skader. På laiver i andre settinger kan teaterrekvisitter simulere alt fra fungerende sentralbord og telefoner til "magiske" gjenstander.

Teori og forskning

På slutten av 1990-tallet ble det eksperimentert med forskjellige teknikker for å forandre på laiv fra det flere oppfattet som tradisjonell fantasy.

Skjebnespill

En av tingene som dukket opp var «skjebnespill», en form for laiv der man i stedet for å få roller med vage hint om oppgaver og gjøremål (såkalte «plott») fikk skjebner, det vil si at man skulle gjøre en bestemt ting på en bestemt dag. Dette gjorde karakterene i mindre grad frie enn før, men også i større grad skape godt samspill med andre. Den første skjebnelaiven het «Moirais vev», og var satt til fortellingen om Orfeus i underverdenen. Dette var en streng skjebnelaiv, mens senere skjebnelaiver har vært mer frie og åpnet for improvisasjon.

Laivteori

Det er i liten grad utført akademisk forskning på laiv, men det finnes likevel mye teori skrevet av aktive laivutøvere. Tekstene er i hovedsak publisert på diverse nettbaserte diskusjonsfora men også på private nettsider. I forbindelse med den nordiske laivkonferansen Knutepunkt har det ved flere anledninger blitt utgitt en samling laivteoretiske tekster i form av en bok eller hefte, på norsk kalt «Knuteboka». Noen av disse finnes i elektronisk versjon (se litteraturliste under).

Akademisk arbeid

Geir-Tore Brenne leverte i 2005 en hovedfagsoppgave ved Institutt for Sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, med tittel «Making and maintaining frames - A study of metacommunication in laiv play». Oppgaven er tilgjengelig på nett.

Noen eksempler på norsk laivteori

• Den norske zoologen Petter Bøckman har tilpasset The Threefold Model til å passe den nordiske laivtradisjonen. Adapsjonen kalles The Three Way Model. Tilpassingen er i noen kretser vurdert å være kontroversiell.
• Lars Wingård har skrevet flere artikler, bl.a. en eksamensoppgave i dramapedagogikk; Hvorfor bør man laive, og kan man gjøre det på skolen?
• Magnus Lie Hetland har skrevet artikkelen Hva er en god «laiv»?

Se også

• Darkon – Amerikansk film om laiv
• Den lekande människan – Svensk dokumentar om laiv
• Hyperion – Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser – noen medlemsforeninger driver blant annet med laiv
• Improvisasjon
• Reenactment
• Rollespill – ikke-levende rollespill

Litteratur

Om laiv

• Hanne Grasmo, «Levende rollespill – LAIV», Gyldendal Fakta, Gjøvik 1998, ISBN 82-05-25171-1

Laivteori

• Morten Gade, Line Thorup og Mikkel Sander (Red.): As Larp Grows Up. Knudepunkt 2003. ISBN 87-989377-0-7. (På nett) https://web.archive.org/web/20060718051716/http://www.laivforum.dk/kp03_book/
• Markus Montola og Jaakko Stenros (Red.): Beyond Role and Play. Solmukohta 2004. ISBN 952-91-6842-X. (På nett) https://web.archive.org/web/20060615144314/http://www.ropecon.fi/brap/
• Petter Bøckman og Ragnhild Hutchison (Red.): Dissecting Larp. Knutepunkt 2005. ISBN 82-997102-0-0 (print) ISBN 82-997102-1-9 (På nett) https://web.archive.org/web/20060209132523/http://knutepunkt.laiv.org/
• Thorbiörn Fritzon og Tobias Wrigstad (Red.): Role, Play, Art—Collected Experiences of Role-Playing. Knutpunkt 2006. ISBN 91-631-8853-8. (På nett) http://jeepen.org/kpbook/
• Jesper Donnis, Morten Gade og Line Thorup (Red.): lifelike. Knudepunkt 2007. ISBN 978-87-989377-1-5. (På nett og print) https://web.archive.org/web/20070314102705/http://www.liveforum.dk/kp07book/
• Jaakko Stenros og Markus Montola (Red.): Playground Worlds. Solmukohta 2008. ISBN 978-952-92-3579-7 (print) ISBN 978-952-92-3580-3 (pdf)
• Matthijs Holter, Eirik Fatland & Even Tømte (eds.): Larp, the Universe and Everything. Knutepunkt 2009. ISBN 978-82-997102-2-0 https://web.archive.org/web/20090411184447/http://knutepunkt.laiv.org/2009/book/
• Marit Styx Andersen (Hvilen): Laiv - Et mulig virkemiddel i historieundervisningen. Masteroppgave om laiv. https://www.duo.uio.no/handle/10852/40549

Eksterne lenker

• Amor Fati – Samleside for artikler relatert til laivteori, ideologi og forskning.
• Laiv.org Norsk portal og ressurssted om laiv. Norges største og eldste. Privat og uavhengig drevet.
• LaivForum.net – Norsk nettforum om laiv. Norges største og eldste. Privat og uavhengig drevet.
• Fantasiforbundet - Norsk prosjektbasert kulturorganisasjon som jobber mye med laiv.
• Hyperion - Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser. Støtter laivprosjekter.
• LARPA – Live Action Role Players Association
• Morigel – Trondheimsbasert nettside med tekster om laiv. Privat drevet.
• Organisasjonen Landsbyen – Organisasjon som bygger en livelandsby i Trøndelag.
• Prolaiv – Laivforum med chat, drevet av forening i Drammen. Prolaiv driver også en laiv-landsby i Østfold.