Nana Mouskouri
Nana Mouskouri | |||
---|---|---|---|
Født | 13. okt. 1934[1][2][3][4] (90 år) Khania[5] | ||
Beskjeftigelse | Sanger | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Konservatoriet i Aten | ||
Ektefelle | Georgios Petsilas (1960–1974)[6] André Chapelle (2003–) | ||
Barn | Nicolas Petsilas Eleni Petsila | ||
Parti | Nytt demokrati | ||
Nasjonalitet | Hellas | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2007)
Offiser av Québecs nasjonalorden (2013)[7] Ridder av Québecs nasjonalorden Honorary doctorate from the McGill University Kommandør av Æreslegionen (2019)[8] European Cultural Award (2018) Goldene Stimmgabel (2007) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz, varietet, popmusikk | ||
Instrument | Vokal[9] | ||
Stemmetype | Sopran | ||
Aktive år | 1958– | ||
Plateselskap | Fontana | ||
IMDb | IMDb | ||
Nana Mouskouri (gresk: Νάνα Μούσχουρη, Nána Moúskhouri; født Ioana Mouskouri 13. oktober 1934 i Khaniá på Kreta i Hellas) er en gresk sanger og senere politiker. Hun er blitt hevdet å være verdens mestselgende kvinnelige plateartist gjennom alle tider.
Blant musikkinteresserte er hun kjent for sin karakteristiske litt hese stemme og språkmektighet, men også for sine særpregede briller med kraftig sort innfatning. Brillene, som lenge var typisk for greske kvinner, har blitt hennes varemerke gjennom et langt liv som toppartist på den internasjonale arena. Hun skapte sin egen stilart i begynnelsen av 1960-årene, basert på en blanding av jazz, gresk folkemusikk og såkalt fransk chanson.
Fakta
[rediger | rediger kilde]Nana Mouskouri har av flere blitt regnet som verdens mestselgende kvinnelige plateartist gjennom alle tider.[10] Dette selv om plateselskapene til artister som Mariah Carey, Whitney Houston, Céline Dion, Alla Pugatsjova og Madonna hevder at disse artistene er de største. Mouskouri har som artist solgt mer enn 300 millioner album. Bare The Beatles, Elvis Presley, ABBA og Michael Jackson har solgt like mye eller mer.[11]
Mouskouri har spilt inn mer enn 450 studioalbum og utgitt over 800 plater totalt, inkludert singler og EP-er. Hun har gjort mer en 150 liveinnspillinger og vunnet over 300 gull-, platina- og diamantplater i sin karriere, som omfatter mer enn 1600 låter siden begynnelsen. Hun har sunget inn sanger på mer enn 15 ulike språk og utgitt album på 11 språk. Stort sett hvert år har hun holdt over 100 konserter, spredd over hele verden. Hun snakker åtte språk og har vunnet en rekke internasjonale priser og æresbevisninger over hele verden.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Barndom og drømmer
[rediger | rediger kilde]Mouskouri foreldre bodde på Kreta, der faren Konstantinos jobbet som kinomaskinist. Moren Alica (Elle) var ansatt som plassanviser ved den samme kinoen. Hun hadde i alle år drømt om å bli operasanger. Tre år gammel flyttet Mouskouri og familien til Athen, der faren arbeidet hardt for å oppfylle konas ønske om å sende Jenny (Mouskouris eldre søster) og Nana til hovedstadens musikkonservatorium. Begge barna viste tidlig musikalsk talent.
Barndommen var preget av Nazi-Tysklands okkupasjon av Hellas under andre verdenskrig og den påfølgende fire år lange borgerkrigen i landet. Faren ble tidlig med i motstandsbevegelsen. Tolv år gammel startet Mouskouri og søsteren med privat sangundervisning. Jenny var den mest tallentfulle av de to, men hun var ikke like interessert i musikk som sin yngre søster. Nana Mouskouri slet med sangen på grunn av en fysisk defekt med stemmebåndene: hun hadde bare ett stemmebånd som virket, mens en normalt har to – en sjelden tilstand som ga henne den litt hese og karakteristiske stemmen. Hun lyttet mye og ofte på radio, som gjerne sendte amerikansk jazz (Frank Sinatra, Ella Fitzgerald, Billie Holiday med flere) og fransk chanson-musikk (Edith Piaf med flere). Disse to sjangrene samt gresk folkemusikk skulle siden prege hennes nær 50-årige karriere som artist.
Studietiden
[rediger | rediger kilde]Mouskouri ble i 1950, som 16-åring antatt ved Hellenic Conservatory i Athen, med klassisk sang og opera som hovedretning. Hun kastet seg inn i studiene med både pågangsmot og entusiasme, og perfeksjonerte sin stemmebruk, samt tok klasser i piano og harmoni. Mouskouris venner var mer interesserte i jazz, og etter åtte år med intense studier og hard jobbing, klarte de å få henne med seg på å synge jazz på lokale nattklubber. Gruppen kom til og med på radio, men da Mouskouris professor og mentor ved konservatoriet oppdaget at hun «kastet bort tiden på slik verdiløs musikk», nektet han henne å ta eksamen. Hun ble utvist fra konservatoriet, og morens drøm falt i grus.
Fra opera til jazz
[rediger | rediger kilde]Skuffelsen var naturlig nok stor, både for Mouskouri selv og hennes foreldre, som hadde slitt for hennes utdannelse og morens drøm. Etter at den verste skuffelsen hadde lagt seg, bestemte imidlertid Mouskouri seg for å forfølge sin sangkarriere på sin egen måte. Hun var spesielt opptatt av Ella Fitzgeralds musikk og begynte å opptre med et utsnitt av hennes repertoar på klubben Tzaki i Athen. Det var der den unge sangeren møtte den berømte greske komponisten Manos Hadjidakis i 1958. Hadjidakis ble mektig imponert over Mouskouris særegne stemme og tilbød seg straks å skrive sanger for henne. Manos Hadjidakis hadde ennå ikke skrevet og orkestrert for Jules Dassins film Jamais le Dimanche (Aldri på Søndag) da han møtte Mouskouri, men han hadde rukket å bli en musikalsk legende i hjemlandet.
Gjennombruddet
[rediger | rediger kilde]Mouskouri debuterte som konsertartist for amerikanske flåtestyrker på besøk i Pireus i 1958. Samme året gjorde hun sine fire første plateinnspillinger, singlene «Masi me sena/O Ilissos», «Pame mia volta sto fengari/Ela pare mou ti lipi», «Kanella kanellorissa/Erini», og «I mana mou me dermi/Annitsa mou annoula mou» ble alle innspilt på Fidelity. Karrieren fikk imidlertid en pangstart med Manos Hadjidakis/Nikos Gatsos-låten «Kapou Iparchi Agapi Mou», som hun blant annet sang i den første greske sangfestivalen 21. september 1959, som førte til seier. Samme året gjorde hun fem nye singleplater på Fidelity, blant annet vinnerlåten fra festivalen.
1960-årene
[rediger | rediger kilde]I 1960 sang Mouskouri to nye melodier av Hadjidakis i den greske sangfestivalen – «Timoria» og «Kiparissakis». Sistnevnte fikk delt førsteplass. En måned senere debuterte hun som sangartist i utlandet og triumferte med Kostas Jannidis-komposisjonen «Xypna Agapi Mou» i Mediterranean Song Festival i Barcelona i Spania. Dette året sang hun også inn LP-en «Epitafio» av Mikis Theodorakis.
Etter disse store suksessene sto europeiske og amerikanske plateselskaper i kø for å tegne platekontrakt med den unge sangeren, mens forespørsler om opptredener kom inn fra alle kanter av verden. Takket være Louis Hazan, direktør for Phonogram, fikk et fransk plateselskap (Philips-Fontana) kontrakten med den stigende stjernen. Til sammen gjorde hun mer enn 20 nye plateinnspillinger det året, hvorav 10 singler og 6 EP-plater for Fidelity før hun sluttet. Samme året ble hennes første plater lansert i Nederland, Italia, Tyskland og USA.
Mouskouris første store internasjonale hit var låten «The White Rose of Athens» (Hvite roser fra Athen), som hun opprinnelig spilte inn på tysk som «Weiße Rosen aus Athen» i forbindelse med en tysk dokumentar om Hellas i 1961. Melodien, som ble tilrettelagt av Hadjidakis fra en gammel gresk folkemelodi, ble en megasuksess og solgte bare i Tyskland mer enn 1,5 millioner kopier på mindre enn seks måneder. Den ble senere oversatt til 16 andre språk. I 1962 møtte Mouskouri Quincy Jones, som tok henne med til New York, hvor hun spilte inn albumet The Girl From Greece Sings for det amerikanske markedet.
I 1963 dro Mouskouri til Paris for å spille inn sitt debutalbum i Frankrike, som i sin helhet ble gjort på gresk. Samme året bestemte hun seg for å flytte permanent til Paris, sammen med Georges Petsilas, som hun giftet seg med i 1960. De traff hverandre noen år tidligere, under en amatørkonkurranse. Petsilas var gitarist i gruppen Atheniens, som turnerte sammen med Mouskouri i flere år. Samme året, 23. mars 1963, deltok hun i Eurovision Song Contest i London med låten «À Force de Prier» for lilleputtstaten Luxembourg, der hun havnet på åttendeplass. På denne tiden sang hun også på forlovelsesfesten til prinsesse Anne-Marie av Danmark og eks-kong Konstantin II av Hellas, som ble holdt på Amalienborg slott i København.
I 1964 mottok hun den prestisjefylte prisen «Grand Prix de l’Académie du disque» i Frankrike, samtidig som hun innledet et musikalsk samarbeid med den kjente franske komponisten Michel Legrand. Dette resulterte i de to kjempehitene «Les Parapluies de Cherbourg» i 1964 og «L’Enfant au tambour» i 1965. Samme året dro hun på ny til USA for å spille inn albumet «Nana (sings Bobby Scott)». Der innledet hun et musikalsk samarbeid med den verdenskjente «smørsangeren» Harry Belafonte. Sammen turnerte de Nord-Amerika i flere måneder, noe som ytterligere økte platesalget hennes på det amerikanske kontinentet.
Plateselskapet Philips som Mouskouri da tilhørte, kunne i 1967 opplyse at superstjernen alt hadde passert 8 millioner solgte singler og album på verdensbasis.
Mouskouri popularitet økte overalt, ikke minst i hennes nye hjemland Frankrike, der albumet «Le Jour où la colombe» solgte til gull på rekordtid. Det inneholdt store slagere som «Au coeur de septembre», «Adieu Angélina» og «Robe bleue robe blanche». Hun hadde da (under en støttekonsert i 1966) alt opptrådt ved det prestisjefylte Olympia i Paris. Nana Mouskouri var på denne tiden en internasjonal megastjerne, og da hun i 1967 returnerte til Olympia, var det som selve hovedattraksjonen. Hun entret scenen i en rød ekstra vid kjole, siden hun på denne tiden var gravid med ekteparets første barn. Nicolas ble født i februar 1968. To år senere, i 1970, fødte hun datteren Lénou (også kalt Hélène og Helen). Ekteparet Mouskouri/Petsilas hadde da flyttet til Sveits.
Etter å ha oppnådd stjernestatus i Frankrike og USA, sto Storbritannia for tur. Nanas debutalbum i England var «Over & Over», som ble innspilt i 1969 og ble en kjempesuksess. Albumet ble på de engelske låtlistene i hele 102 uker. Mouskouri opplevde en popularitet i England bare få har vært forunt siden. Da billettene til konserten hennes i prestisjefylte Royal Albert Hall i London ble lagt ut for salg, ble de revet vekk på få timer, og turneene i resten av landet ble møtt på lik linje.
1970-årene
[rediger | rediger kilde]I 1974 flyttet Mouskouri til Genève i Sveits, etter at hun ble skilt fra sin første ektemann samme året. Petsilas ønsket at hun skulle oppgi karrieren og heller være hjemme med barna, men det passet divaen dårlig å bli husmor på heltid. Etter noen år med ekteskapelige problemer, skilte de derfor lag. Mouskouri ble senere sammen med musikeren og orkesterlederen André Chapelle, som hun også turnerte sammen med.
Utover i 1970-årene tilbrakte Mouskouri mye av tiden på sine mange verdensomspennende turneer, noe som utvidet hennes popularitet ytterligere. I Frankrike slapp hun en rekke nye album som Comme un Soleil, Une Voix Qui Vient du Coeur, Vieilles Chansons de France og Quand Tu Chantes, som alle fikk stor suksess. Samtidig spilte hun inn en suksessfull versjon av «Habanera», fra den kjente operaen Carmen av Bizet. I 1975 slapp hun suksessalbumet Sieben schwarze Rosen i Tyskland og det engelske albumet Book of Songs solgte i flere millioner eksemplarer verden over. I 1979 fikk hun suksess i Canada med albumet Roses and Sunshine, som også solgte godt ellers i verden. Bob Dylan, som var spesielt begeistret for Mouskouris liveopptredener, skrev låten «Every Grain of Sand» til ære for henne dette året.
1980-årene
[rediger | rediger kilde]I 1980-årene innledet Mouskouri i 1981 med det franske suksessalbumet Je Chante Avec Toi, Liberté, som siden ble oversatt til flere språk. Albumet la også grunnlaget for en ny suksess i Tyskland, denne gang med albumet Meine Lieder sind meine Liebe.
I 1984 returnerte hun til hjemlandet Hellas, der hun 23. juli holdt sin første konsert siden 1960. Live At Herod Atticus ble innspilt 24. juli og ble en suksess. I fem dager trakk hun fulle hus ved det store antikke teateret Herodes Atticus ved foten av Akropolis i Athen. Mens hun var i Hellas, gjorde hun også en rekke gresk-språklige plateinnspillinger. Konserten oppnådde nærmest kultstatus blant hennes mange beundrere og kom ut på dobbelt-LP samme året. To år senere ble den også utgitt som dobbelt-CD, og siden også på video i formatene VHS, VCD og DVD. For Mouskouri ble konserten et vendepunkt, idet hun bestemte at hun skulle fortsette å gjøre nye innspillinger også i hjemlandet.
I 1986 spilte hun inn låten «Only Love» som ble kjenningsmelodi for en populær programserie i BBC TV. Låten gikk også inn på de britiske listene, samtidig som en fransk versjon av låten («L'Amour en Héritage») gjorde det bra i Frankrike. Samme året gjorde Mouskouri en innspilling for det spanskspråklige markedet. Albumet Con Todo el Alma ble en suksess i Spania, Argentina og Chile. I 1987 vendte hun tilbake til Herodes Atticus og gjorde nok en konsert der, samtidig som hun sang for over 100 000 tilskuere på den gamle Olympiastadion i Athen. Samme året slapp hun fem album på forskjellige språk, og året etter (1988) slapp hun det klassiskinspirerte dobbeltalbumet The Classical Nana (Nana Classique på fransk). Albumet hadde flere utdrag fra populære operaer. Dette året innledet hun også en omfattende turné i Asia, der hun holdt konserter i blant annet Korea, Taiwan, Malaysia og Japan.
1990-årene
[rediger | rediger kilde]I 1990-årene startet Mouskouri innspillingsrekken med gospelmusikk. Hun utgav albumene Couleur Gospel og Nana Gospel på fransk og engelsk i 1990. Påfølgende år turnerte hun på nytt i Tyskland, der den internasjonale karrieren kan sies å ha startet. Hun fulgte også opp med en rekke konserter i Øst-Europa og USA, samtidig som hun i 1993 gav ut albumet Hollywood – en samling med filmmusikk av Michel Legrand. Hun spilte også inn en rekke andre album, blant andre det spanskspråklige albumet Nuestras Canciones og det flerspråklige albumet Côté Sud, Côté Coeur.
I perioden 1996–1997 spilte hun inn flere nye album, blant andre Nana Latina på spansk, Return to Love på engelsk, og Hommages på fransk. Den 25. oktober 1996 holdt hun sin berømte «Concert for Peace» i den episkopale Saint John the Divine-katedralen i New York, som ble innspilt live og utgitt på plate i 1998. Samme året, 11.–14. desember, feiret Mouskouri 40-årsjubileum som sanger. Dette gjorde hun med fire store konserter i Olympia-hallen i Paris. Mot slutten av 1999 slapp hun et nytt klassisk album, kalt Classic.
2000-årene
[rediger | rediger kilde]Begynnelsen av 2000-årene gikk med til konserter og turneer, selv om hun utga flere samlealbum. Sommeren 2002 ga hun ut jazzalbumet Nana Mouskouri in New York, produsert av Quincy Jones. I tyske Stuttgart ønsket mange å oppleve henne på Jazzopen Festival, som ble en kjempesuksess. Som følge av dette, ga hun ut sin første DVD, under tittelen Nana Swings.
Etter nærmere 30 års samboerskap, giftet hun seg på nyt 13. januar 2003, med André Chapelle. Etter hvetebrødsdagene gikk hun tilbake til sitt konsert- og turnéprogram, blant anent med nye konserter i Skandinavia og Canada. 15. april samme året mottok hun den prestisjefylte Arion-musikkprisen i hjemlandet Hellas for sin internasjonale innsats gjennom mange år.
I 2004 utga Universal Franch en stor samling bestående av 34 CD-plater med tidligere utgivelser, der 30 av platene var utgitt i Frankrike fra 1961 og framover. Med samlingen Nana Mouskouri Collection kom også et 132-siders hefte med informasjon om hennes karriere og utgivelser, samt 230 såkalte live bonustracks. Samlingen inneholdt i alt 673 sanger – under halvparten av det hun har utgitt gjennom årene. Året etter kom det en ny samling med 17 CD-plater med engelske utgivelser.
Nanas farvel
[rediger | rediger kilde]Utover i 2000-årenne fant den litt aldrende artisten tiden riktig for å trekke seg tilbake. Fansen hadde siden konserten i Australia i 2001 merket seg at stemmen ikke lenger holdt samme kvalitet.
Mouskouri skrev selv på sin hjemmeside: «Selv om jeg aldri trodde jeg skulle si farvel, er tiden nå kommet for å si farvel til både dere og scenen – denne hengivne plassen hvor alle mine drømmer har blitt oppfylt. Drømmene ble en realitet og har vart livet ut.» Mouskouri avsluttet karrieren med verdensturneen «Farewell World Tour».
Andre engasjement
[rediger | rediger kilde]Barnevelferd
[rediger | rediger kilde]Som ung artist sang Nana inn ei plate til inntekt for UNICEF, men det var først etter at den aldrende filmskuespilleren Audrey Hepburn bragte henne på banen for organisasjonen at hun på nytt ble involvert i barnevelferd. I oktober 1993 ble hun utpekt som UNICEF goodwill-ambassadør, der hun begynte med å besøke UNICEF-prosjekter i Mexico (1994), Chile (1995) og Vietnam (1996). Nanas engasjement førte henne også til det krigsherjete Bosnia, der hun påvirkes til de grader at hun gir en rekke konserter til inntekt for den borgerkrigsherjete befolkningen, bl.a. i Sverige, Belgia og Tyskland. Siden har hun besøkt flere land som en av UNICEFs goodwill-ambassadører, men også selv gitt store summer av egne midler, bl.a. til prosjekter i Guatemala, Kenya, Uganda, Vietnam, Bulgaria og Russland.
Politikk
[rediger | rediger kilde]I 1994 ble Nana Mouskouri valgt inn som en av Hellas' representanter ved Europaparlamentet, der hun tilhørte den kristeligdemokratiske høyresiden. I hjemlandet tilhørte hun Hellas' Ny-demokratiske parti på høyresiden. Mouskouri trakk seg imidlertid etter en periode (1994–1999) og valgte å prioritere sin egen sangkarriere, siden hun ikke ønsket å gi sin støtte til forsvarspolitikken som EU sto overfor.
Selv sa hun: «Jeg tror på et forent Europa, og jeg har selv deltatt i en rekke komiteer, som komiteene for kultur, kvinners rettigheter og utdannelse, men jeg liker ikke politikk. Jeg er artist, og jeg er nær publikum. Jeg vil ikke love ting som jeg ikke kan holde. Det eneste jeg kan gjøre, er å kjempe for saker jeg tror på. Det er alt. I politikken dreier alt seg om fine ord. Det er ikke min mentalitet. Derfor jobber jeg for UNICEF. Der handler det om mennesker, ikke politikk.»
Datteren Lénou
[rediger | rediger kilde]Datteren Lénou ble født i Sveits og har tatt opp arven etter sin mor. Etter endt videregående skole begynte hun å studere drama i Genève, men 19 år gammel dro hun til London for å studere mer drama, dans og sang i tre år. Den første tiden livnærte hun seg som servitør på dagtid og artist om kvelden. De første stegene mot et liv i rampelyset gjorde hun sammen med sin mor, som hun turnerte sammen med fra 1999 til 2001. Som 33 åring slapp hun sitt første album i 2003, Any Given Day, et country-pop/folk-inspirert album med 15 låter på engelsk og fransk. Det ble godt mottatt, spesielt i Frankrike.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Album
[rediger | rediger kilde]Dette er kun et utvalg over Mouskouris utgivelser. Listen inneholder studioalbum og samlealbum. Singler (SP) og EP-er er ikke med, og kun et fåtall albumene har vært utgitt i Norge.
1960–1969
|
1970–1979
|
1980–1989
|
1990–1999
|
2000–2009
|
Årstall mangler
|
Duetter
[rediger | rediger kilde]Listen er ikke komplett.
|
|
|
Konserter i Norge
[rediger | rediger kilde]Nana Mouskouri har vært i Norge flere ganger,[trenger referanse] der hun har holdt konserter i Oslo, Bergen og Stavanger. Danmark har imidlertid vært det mest besøkte av de skandinaviske landene.
Dato: |
År: |
Sted: |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mouskouri-nana[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20198, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, www.discogs.com, besøkt 17. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nana Mouskouri»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Στη Νάνα Μούσχουρη το παράσημο του «Ταξιάρχη της Λεγεώνας της Τιμής»»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3392, Wikidata Q99181182
- ^ Bletchly, Rachael (23. august 2018). «Best-selling female pop star drinks in London bar - but no one recognises her». mirror (på engelsk). Besøkt 16. mai 2023.
- ^ «CE QU'IL FAUT RETENIR POUR ILLUSTRER UN PEU L'UNIVERSALITÉ DE NANA». Universal. Arkivert fra originalen 23. november 2005. Besøkt 16. mai 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nana Mouskouri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nana Mouskouri – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nana Mouskouri på Internet Movie Database
- (fr) Nana Mouskouri på Allociné
- (en) Nana Mouskouri på AllMovie
- (en) Nana Mouskouri hos The Movie Database
- (en) Nana Mouskouri hos Internet Broadway Database
- (en) Nana Mouskouri på Apple Music
- (en) Nana Mouskouri på Discogs
- (en) Nana Mouskouri på MusicBrainz
- (en) Nana Mouskouri på Spotify
- (en) Nana Mouskouri på Songkick
- (en) Nana Mouskouri på Last.fm
- (en) Nana Mouskouri på Genius — sangtekster
- (en) Nana Mouskouri på AllMusic
- Nana Mouskouri på Facebook
- Nana Mouskouri på Facebook
- Nana Mouskouri på YouTube
- Nana Mouskouri på YouTube
- (en) Nana Mouskouri hos Europaparlamentet
- Nana Mouskouri (offisiell hjemmeside)
- Nana Mouskouri (Polydor)
- Nana Mouskouri (Universal Francais)
- Nana Mouskouri (UNICEF)
- N.A.N.A. (fanklubb)
- Lénou (datterens offisielle hjemmeside)