Hopp til innhold

Transnistria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med Transnistria-guvernementet, 1941–1944
Transnistrisk pass

Transnistria, offisielt transnistrisk moldavisk republikk, selvbetegnelse Den pridnestroviske moldaviske republikk. Regionen er internasjonal anerkjent som del av Moldova,[1] men opptrer som en utbryterrepublikk. Økonomisk blir regionen støttet av Russland. Transnistria består av en lang og smal landstripe hovedsakelig på østsiden av elva Dnister, som i areal er mindre enn halve Rogaland fylke. Befolkningen består for det meste av etniske russere og ukrainere, og et mindretall (30 %) er etniske moldovere.[2][1] Hovedstaden er Tiraspol.

Området er avhengig av økonomisk bistand fra Russland, og ifølge Freedom House er det i liten grad et fungerende demokrati med flere partier og frie medier.[2]

I Transnistria heter landet Pridnestrovie. På rumensk heter Dnister-elven Nistru, og Transnistria betyr «landet på den andre siden av Nistru»[3] (sett fra Moldova). Pridnestrovie betyr «ved Dnister». Navnet blir også stavet Transdniestria eller Trans-Dniester.[4][5]

Sovjettiden

[rediger | rediger kilde]

Bessarabia og Transnistria lå innenfor Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland. Transnistria med Odessa var del av provinsene Kherson og Podolia.[6] Etter første verdenskrig ble Transilvania og Bukovina overført fra Østerrike-Ungarn til Kongedømmet Romania.[7][8] Bessarabia ble overført til Romania i 1918 med anerkjennelse fra stormaktene unntatt Sovjetunionen, som ikke aksepterte grensendringen og som opprettet en moldovsk sosialistrepublikk øst for Dnestr.[9][10] Transnistria-guvernementet ble administrert av Romania etter at området ble erobret av aksemaktene fra Sovjetunionen under den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Holocaust i Bessarabia, Bukovina og Transnistria-guvernementet ble i hovedsak utført av det rumenske regimet på ordre fra Ion Antonescu, og store deler av myndighetenes apparat var involvert.[11]

Som del av Sovjetunionen var området fra 1924 til 1940 del av Den moldaviske autonome sosialistiske sovjetrepublikk, innen den ukrainske sovjetrepublikk. I 1940, etter Sovjetunionens annektering av Bessarabia i kjølvannet av Molotov–Ribbentrop-pakten, ble den autonome republikken slått sammen med Bessarabia til Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk, dagens Moldova.[12]

Etter Sovjetunionen

[rediger | rediger kilde]

2. september 1990 erklærte Transnistria seg uavhengig fra Moldova, og den påfølgende Transnistriakrigen, der sovjetisk-russiske styrker fra den sovjetiske 14. armé til slutt involverte seg på Transnistrias side, endte med en våpenhvileavtale underskrevet av Russlands president Boris Jeltsin og Moldovas president Mircea Snegur i Moskva 21. juli 1992. Avtalen innebar en innføring av fredsbevarende styrker fra Russland (5 bataljoner), Moldova (3 bataljoner) og Transnistria (2 bataljoner), det ble også opprettet en sikkerhetssone mellom Moldova og Transnistria.

Ifølge en folkeavstemning i 2006 som ble utført av Transnistrias regjering, stemte 97,2 % av befolkningen for å bli en del av Russland. 18. mars 2014 appellerte Transnistria til Statsdumaen for å bli en del av Russland. Referendumet ble ikke internasjonalt anerkjent, blant annet på grunn av manglende internasjonale observatører [13].

Transnistria er en republikk som ikke er anerkjent av noe annet land enn andre internasjonalt ikke anerkjente stater som Abkhasia og Sør-Ossetia. De har alle elementer til en uavhengig stat som sin egen regjering, parlament, militær, politi og postsystem. De har sin egen grunnlov, nasjonalsang, flagg og våpenskjold. Mye av Moldovas industri ligger nettopp i Transnistria, og tapet av denne regionen har rammet Moldova hardt økonomisk.

Etter at Russlands invasjon av Ukraina begynte den 24. februar 2022, har det vært en stadig bekymring for russisk anneksjon av Russland-vennlige Transnistria grunnet russiske militære styrker (ca. 1500 menn) som er utstasjonert i Transnistria.[14]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Transnistrias distrikter.

Transnistria er delt inn fem distrikter (raion) og to byer.

Distrikt (raion) Russisk navn Romansk navn Adm. senter
Camenca Каменский район Raionul Camenca Camenca
Dubășari Дубоссарский район Raionul Dubăsari Dubossary
Grigoriopol Григориопольский район Raionul Grigoriopol Grigoriopol
Rîbnița Рыбницкий район Raionul Rîbnița Rybniza
Slobozia Слободзейский район Raionul Slobozia Slobozia
By Tiraspol Тирасполь Tiraspol Tiraspol
By Bender Бендеры Bender Bender

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Seim, Jardar (24. januar 2022). «Transnistria». Store norske leksikon. Besøkt 17. februar 2022. 
  2. ^ a b «Transnistria: Country Profile». Freedom House (på engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  3. ^ Magne Solheim: I skuggen av hakekross, hammar og sigd (s. 160), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9
  4. ^ «Transdniestria | separatist enclave, Moldova | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  5. ^ Reid, Sarah. «Celebrating a nation that doesn’t exist». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  6. ^ Rowland, Richard H. (1986). «Geographical Patterns of the Jewish Population in the Pale of Settlement of Late Nineteenth Century Russia». Jewish Social Studies. 3/4. 48: 207–234. ISSN 0021-6704. Besøkt 15. mars 2020. 
  7. ^ Horváth, Franz Sz (1. januar 2012). «Ethnic Policies, Social Compensation, and Economic Reparations: The Holocaust in Northern Transylvania». East Central Europe. 1 (på engelsk). 39: 101–136. ISSN 1876-3308. doi:10.1163/187633012X640180. Besøkt 1. mars 2020. 
  8. ^ Seim, Jardar (3. juli 2017). «Bukovina – historie». Store norske leksikon. Besøkt 14. mars 2020. 
  9. ^ Seim, Jardar (9. august 2019). «Moldovas historie». Store norske leksikon. Besøkt 14. mars 2020. 
  10. ^ Seim, Jardar (3. januar 2018). «Bessarabia». Store norske leksikon. Besøkt 14. mars 2020. 
  11. ^ Ancel, J. (2016). The history of the Holocaust in Romania. University of Nebraska Press.
  12. ^ C. King, The Moldovans: Romania, Russia and the Politics of Culture (Hoover Press, 2000), s. 183
  13. ^ Moldova's Trans-Dniester region pleads to join Russia, BBC News 18. mars 2014
  14. ^ «Moldova frykter de står for tur etter russisk uttalelse». www.vg.no. Besøkt 27. april 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]