Ortler-Alpene
| Ortler-Alpene | |||
|---|---|---|---|
 Gran Zebrù, Monte Zebrù og Ortler, sett fra sydøst | |||
| Andre navn | Ortlergruppe (tysk) Gruppo dell' Ortles-Cevedale (italiensk) | ||
| Geografi | |||
| Hører til | De sydlige Kalk-Alper | ||
| Land |  Italia (Syd-Tirol, Trentino, provinsen Sondrio) Sveits (Graubünden) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Ortler | ||
| Høyde | 3 905[1] moh. | ||
| Beliggenhet | |||
 Beliggenheten av Ortler-Alpene i Øst-Alpene | |||
Ortler- eller Ortles-Alpene er en den nesthøyeste fjellkjeden i Øst-Alpene (etter Berninagruppa). De ligger i grenseområdet mellom de tre nord-italienske provinsene Syd-Tirol, Trentino og Sondrio. Ortler-Alpene hører geologisk sett til De sydlige kalkalper. Alpinistisk regnes de derimot ofte til Sentral-Alpene, både på grunn av sin høyde og fordi de ligger nokså nær Alpenes hovedkam.
Avgrensning
[rediger | rediger kilde]Ortler-Alpene begrenses
- i nord av Val Müstair (mot Sesvenna) og av Vinschgau (mot Ötztal-Alpene),
- i øst av Ultental og Val di Non (mot Brentagruppa),
- i syd av Val di Sole og Tonalepasset (mot Adamello),
- i vest av Gaviapasset og Valfurva (mot Sobretta) samt Bormio og Umbrailpasset (mot Livigno-Alpene).
En alternativ vestre grense går fra Bormio langs Fraelepasset, elven Spöl og Fuornpasset, omfatter altså (på «bekostning» av Livigno-Alpene) litt større sveitsiske andeler.
Topper
[rediger | rediger kilde]De høyeste toppene i Ortler-Alpene er:
- Ortler/Ortles (3905 moh.)
- Gran Zebrù / Königspitze (3851 moh.)
- Monte Cevedale / Zufallspitze (3769 moh.)
- Monte Zebrù (3735 moh.)
- Palòn de la Mare (3703 moh.)
- Punta San Matteo (3678 moh.)
- Thurwieserspitze / Punta Thurwieser (3652 moh.)
- Monte Vioz (3645 moh.)
- Pizzo Tresero (3594 moh.)
- Trafoier Eiswand / Cima di Trafoi (3565 moh.)
Daler
[rediger | rediger kilde]Fra Bormio i vest strekker Valfurva seg langt inn i Ortler-Alpene. Her ligger bl.a. vintersportsstedet Santa Caterina Valfurva.
Nord i Ortler-Alpene ligger noen sidedaler av Vinschgau, nemlig Sulden- med Trafoital, Martelltal og Ultental. Val di Rabbi og Val di Pejo, som ligger syd i Ortler-Alpene, er sidedaler av Val di Sole.
Geologi
[rediger | rediger kilde]Ortlermassivet består av et 1000 meter tykk sedimentlag av kalkstein og dolomitt. Flere steder kommer imidlertid det underliggende krystalline laget til synet, som her hovedsakelig består av kvartsfyllitt, i mindre grad også gneis. Helt i nord kommer et enda dypere lag opp i dagen, som inneholder marmor, som blir utvunnet ved Laas i Vinschgau.
Natur, kultur og historie
[rediger | rediger kilde]På nordsiden av Ortler-Alpene ligger tregrensen på over 2000 moh. og utgjøres hovedsakelig av sembrafuru og edelgran. På sydsiden ligger tregrensen betraktelig lavere. Over tregrensen finner man bl.a. mange søterotarter og alperose.
Store deler av Ortler-Alpene er vernet som nasjonalpark.
Ortlermassivet var lenge en uovervinnelig barriere og utgjør helt siden folkevandringstiden språkgrensen mellom det retoromanske (og senere tyske) språkområdet i nord og italiensken i syd. Det eneste veipasset over Ortler-Alpene, Stilfspasset, ble bygget ut på 1820-tallet og hadde storpolitiske bakgrunner (Lombardia var blitt østerriksk). I motsetning til mange andre fjellpass (f.eks. Umbrailpasset vest for Ortlergruppa) har altså Stilfspasset ikke hatt noen historie som lokal handelsrute.
Under den første verdenskrig passerte sydfronten langs Ortlermassivets høyfjell. Det representerte dermed Europas høyest beliggende frontavsnitt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ortler Alps Peakware.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata