United Nations Protection Force

United Nations Protection Force (UNPROFOR) sto i Kroatia og Bosnia-Hercegovina i årene 1992–1995. 4400 nordmenn deltok i styrken i løpet av disse årene. Det norske styrkebidraget var et feltsykehus (NORMEDCOY), deployert fra 1. oktober 1993, en logistikkbataljon (NORLOGBAT) deployert april 1994, transportkontrolltropp (NORMOVCON), deployert i 1992 og en helikopteravdeling (NORAIR), deployert 1. oktober 1993 i tillegg til ubevæpnede observatører, United Nations Military Observers (UNMO).^[1] NORMOVCON deployerte først til Sarajevo, men da krigen i Bosnia brøt ut flyttet styrken til Zagreb, men hadde avdelinger spredt i Sarajevo, Beograd, Split og Skopje.

Nordic Battallion

Fra januar 1993 deltok Norge også i den nordiske bataljonen som ble opprettet i Republikken Makedonia med et mekanisert, pansret infanterikompani, en sanitetstropp, en tropp mekanikere samt enkelte elementer av stabskompaniet og stabsmedarbeidere i bataljonstaben i Nordic Battalion eller NORDBATT som den het til daglig, samt personell i FYROM COMMAND som var ledelses elementet for operasjonen i Makedonia. (FYROM er Former Yugoslav Republic of Macedonia). Sjef for FYROM Command var den danske generalen Finn Særmark-Thomsen.

Dette var en sammensatt skandinavisk enhet med ett svensk, ett finsk og ett norsk mekanisert geværkompani. En norsk Mek- og Sanitetstropp, i hovedsak svensk stabskomani og en finsk vakttropp til bataljonshovedkvareret. Oppdraget for NORDBATT var å monitorere og rapportere all virksomhet i makedonske grenseområder som kunne destabilisere og true Makedonias eksistens.

Deployering

Det svenske kompaniets ansvarsområde var fra bulgarsk grense, nord for byen Kriva Palanka, langs grensen mellom Serbia og Makedonia til straks nord om byen Kumanovo. Nordmennene overtok så på grensen mellom Kosovo og Makedonia til nord om byen Tetovo, hvorfra finnene overtok og monitorerte langs makedonsk-albansk grense til byen Debar. Bataljonen var ferdig deployert langs dette ca. 400 km lange grenseområdet i slutten av februar 1993.

Bataljonens hovedkvarter lå ved landsbyen Petrovac nær ved flylassen i Skopje. Her lå et bataljonens stabskompani som besto av soldater fra alle tre nasjonene. En MP tropp med soldater fra alle tre nasjonene, en norsk sanitetstropp, en finsk vakttropp samt bataljonstaben. Kompanienes hovedkvarter lå: Svenskene i Kumanovo sammen med en norsk bilteknisk tropp, nordmennene i bydelen Gjorge Petrov i Skopje og finnene i Tetovo.

Utførelse

Bataljonen deployerte sine styrker i observasjonsposter ved grenseoverganger og i områder det var viktig å ha kontroll med. Mellom observasjonspostene ble det gått og kjørt patruljer. Det var kontakt med makedonske grensemyndigheter og med serbiske grensevakter.

Dette viste seg å være et krevende arbeid, da ingen av de lokale politimyndigheter kunne gjøre rede for hvor de egentlige grensene var. Dermed ble det også et oppdrag i liaison mellom makedonsk og serbisk grensepoliti, som da måtte justere sine grenser inntil det hersket enighet om hvor det var akseptabelt for begge parter å ha grensen. Dette var et nitid arbeid, som måtte utføres i hvert lokale politidistrikt.

Utvidelse av styrkene

Bataljonen ble i løpet av sommeren 1993 forsterket med en redusert infanteribataljon fra Berlin-brigaden i US Army. De første FN-styrker USA noen gang hadde satt opp og som ikke sto under amerikansk kommando. NORDBATT fikk ansvar for å lære opp amerikanerne til å tenke og handle som FN-soldater og i august 1993 fikk de sin første selvstendige oppgave på grensen mot Serbia i området Ogut nord for Kriva Palanka. De amerikanske soldatene var forlagt til det militære området ved flyplassen i Skopje og med den amerikanske bataljonens ankomst ble styrken i Makedonia til en redusert brigade. Den norske brigaderen Tryggve Tellefsen, som senere ble generalmajor, var sjef for FYROM Command med hovedkvarter i Skopje.

Overgang til UNPREDEP og uttrekking av styrken

Styrken i Makedonia gikk da UNPROFOR opphørte 20. desember 1995 og IFOR overtok som en følge av Dayton-avtalen i øvrige deler av tidligere Jugoslavia, over til å hete UNPREDEP, United Nations Preventive Deployment. UNPREDEP var virksom i Makedonia til makedonske politikere anerkjente Taiwan diplomatisk, hvorved Kina som et av de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet nedla veto mot å forlenge UNPREDEPs mandat og styrken ble trukket ut. UNPREDEP var virksom fra mars 1995 til 28. februar 1999.

Like etter brøt det ut borgerkrig i Makedonia, mellom albanere og makedonere. Se Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)

Sjefer for UNPROFOR styrken var:

Generalløytnant Satish Nambiar (India), fra mars 1992 til mars 1993
Generalløytnant Lars-Eric Wahlgren (Sverige), fra mars 1993 til juni 1993
General Jean Cot (Frankrike), fra juni 1993 til mars 1994
General Bertrand de Sauville de La Presle (Frankrike), fra mars 1994

Bygging av OP på grensen mellom Kossovo og Makedonia
Foto: Paal Sørensen 1993
Lav veistandard
Foto: Paal Sørensen 1993

Se også

Referanser

^ Sjekkposten, organ for Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO nr 4/2011, side 31

Kilder

Forenede Nasjoner
Forsvarsnett^{[død lenke]}
Om fredsbevarende styrker – FN-sambandet
United Nations Peacekeeping engelsk
Skadde etter Internasjonale Operasjoner
Norsk Veterannettverk – Veteraner fra fredsbevarende styrker

Eksterne lenker

(en) United Nations Protection Force (UNPROFOR) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Coordinated Arrangement for Military Peace Support, NORDCAPS^{[død lenke]}

[1] Sjekkposten, organ for Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO nr 4/2011, side 31

[1]

v d r FN · FNs fredsbevarende styrker · Liste over FN-styrkene · FN-medaljen
Pågående operasjoner	UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014–
Avsluttede operasjoner	UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012